Grønne investeringsbanker har på rekordtid oppnådd resultater for å katalysere grønne investeringer, selv med begrenset bruk av offentlig kapital. Norsk næringsliv trenger en slik spydspiss som løfter frem lovende innovasjoner og sørger for oppskalering av etablert teknologi.

Bærekraftig konkurransekraft

I slutten av oktober legger regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft frem sin strategi for å omstille og utvikle norsk næringsliv i tråd med det grønne skiftet. Ifølge ekspertutvalgets mandat kan grønn konkurransekraft forstås som «næringslivets evne til å konkurrere globalt i en tid hvor sterkere virkemidler tas i bruk i klimapolitikken». Dermed er klimatrusselen et sterkt argument for å omstille norsk økonomi, samt for å utvikle nye finansielle insentiver som kan bidra til at norske bedrifter kan styrke sin «grønne» konkurranseposisjon. Tross utallige tolkninger av begrepet «grønn», enten som prefiks til konkurransekraft eller investeringsbank, bør definisjonen inkludere bærekraft. Dette innebærer at innovasjonene og forretningsmodellene som skal ta Norge inn i fremtiden ikke bare skal være klima- og miljøvennlige, de skal også være bærekraftige i et økonomisk, samfunnsmessig og styringsmessig perspektiv.

Lite forskning har blitt gjort på forholdet mellom bedrifter og investorer for å finne ut hvordan selskaper kan bli mer bærekraftige. «Financing the Transition to a Green Economy – An empirical investigation of how Norwegian firms can achieve business models for sustainability» har sett nærmere på nettopp dette. Målet med oppgaven var å utforske hvordan en grønn investeringsbank kan bidra til å utvikle mer bærekraftige forretningsmodeller.

Urealiserte finansieringsbehov

Gjennom datainnsamlingen til masteroppgaven ble det gjennomført 46 intervjuer med representanter fra et bredt utvalg av offentlige og private bedrifter og organisasjoner. Et av hovedfunnene i den empiriske analysen er behovet for kapital i gapet mellom det som i dag dekkes av det offentlige virkemiddelapparatet og det private kapitalmarkedet. En grønn investeringsbank bør opprettes med hensyn på å møte dette behovet.

Det kritiske stadiet mellom demonstrasjon og kommersialisering av ny teknologi omtales ofte «The valley of death». Utilstrekkelig tilgang på kapital i denne fasen er en nødvendig mekanisme for å sile ut prosjekter som ikke bør realiseres. Samtidig viser funn fra masteroppgaven at mange fremtidsrettede selskaper opplever denne fasen som problematisk på grunn av usikkerhet knyttet til risiko ved investeringer i bærekraftige prosjekter. Mange av prosjektene som har et stort potensiale til å gjøre norsk industri mer konkurransedyktig internasjonalt, vil derfor aldri nå kommersialiseringsfasen ettersom rett kapital til rett tid mangler.

Todelt mandat

En rekke avveininger må gjøres ved opprettelse av en ny investeringsbank: Skal banken være fundert på nordisk samarbeid eller utelukkende ha en norsk forankring? Skal den ha subsidieelementer, eller stille krav til markedsavkastning? Bør den være fristilt fra politiske beslutninger, eller bør den ha stramme tøyler fra en statlig eier? Skal den investere i prosjekter på hjemmebane eller være internasjonalt orientert? I tillegg kommer beslutninger knyttet til kompetansebygging, prosjektstørrelse, finansielle instrumenter og krav til rapportering og dokumentasjon.

Vår anbefaling er en bank med et todelt mandat som både skal kunne investere i utvikling av ny, lovende teknologi og samtidig skalere opp eksisterende løsninger. Dermed blir banken en medinvestor i prosjekter med noe høyere risiko og krav til avkastning, men kan også være en langsiktig investeringspartner med ekspertise til å utvikle prosjektene til full kommersialisering.

Banken bør bli en investeringspartner for norske bedrifter internasjonalt, ettersom dette er helt essensielt for å kunne skalere opp nye løsninger og utvikle arbeidsplasser hjemme. Likevel skal man ikke undervurdere effekten av hjemmemarked. Elbilsatsningen har vist potensialet et hjemmemarked kan gi for å teste nye løsninger nasjonalt, noe som har skapt en rekke nye bedrifter i Norge og samtidig har tiltrukket seg utenlandske bedrifter som har bidratt til å videreutvikle markedet.

Den grønne investeringsbanken trengs for å bli ledende på å implementere nye globale KPIer, men også for å bidra til å utvikle nye verktøy for å måle bærekraft og kommunisere bærekraftresultat. Verdensøkonomien er i omstilling, og vi bør lede an i dugnaden som må til for å redefinere den til å være fundert på bærekraftige styrings- og utviklingsprinsipper fremfor ubetinget vekst.

Fornybar AS = Norges nye grønne investeringsbank?

Investeringsmandat og organisering av Fornybar AS, regjeringens nyopprettede investeringsfond, vil offentliggjøres i løpet av høsten. Avhengig av selskapets endelige mandat, struktur og finansielle verktøykasse kan Fornybar AS oppfylle den samme rollen som vi her skisserer for en ny investeringsbank. Konturene som er antydet i revidert nasjonalbudsjett tyder på at Fornybar AS er godt på vei til å bli et effektfullt og slagkraftig investeringsfond som vil styrke norsk teknologiutvikling internasjonalt.

Det er lett å enes om regjeringens mål om å styrke grønn konkurransekraft mot 2030. Norske bedrifter kan oppnå dette målet gjennom en omstilling til mer bærekraftige forretningsmodeller. I et slikt scenario er en grønn investeringsbank et av de viktigste virkemidlene som er med på å realisere en grønn omstilling. Med en målrettet satsning på bærekraftig industri kan Norge bli en bauta og foregangsnasjon for det grønne skiftet. Og enda bedre, det handler ikke kun om å begrense klimaendringene, men om å gjøre Norge mer konkurransedyktig i en verdensøkonomi i endring. Til nå har hverken teknologien, kompetansen eller finansielle muskler vært begrensningen – det har stått på viljen til å gjennomføre. Dette kan være en klok strategi så lenge vi fullfører i stil med fenomenet en engelsk forretningsmann beskrev under et av intervjuene til masteroppgaven:

«Norwegian business culture is driven by absolute consensus. It takes time to reach an agreement, but you do tend to make the right decisions».

Ekspertutvalget har i dialog med norsk industri, næringsliv, studenter og andre interessenter samlet innspill gjennom veikart, klimamål og ambisjoner for årene som kommer. Det vises til et sterkt engasjement på tvers av sektorer og interessenter, og utgangspunktet for å ta de riktige beslutningene som må til for å sikre grønn konkurransekraft aldri har vært bedre enn nå.