Debatten om oljepolitikken låser seg ofte fast i en skyttergravskrig med to stereotyper: De som vil stenge norsk oljevirksomhet i dag og de som mener det bare er å kjøre på som før.

Realiteten er selvsagt langt mer nyansert.

De færreste vil stenge alt i dag og de færreste nekter å forholde seg til klimaendringene. Denne polariserte debatten er skadelig. Skal norsk olje fortsatt bidra med penger inn i statskassa, og klimapolitikken være i tråd med Paris-avtalen, må det tenkes nytt nå.

Paris-avtalen må overholdes

Beslutningene som tas i dag kommer til å påvirke norske utslipp og norsk økonomi mange år frem i tid. Blokkene som utlyses i den 24. konsesjonsrunden kommer først til å være i produksjon en gang mellom 2025 og 2040.

Samtidig går den politiske og teknologiske endringen raskere enn noensinne. Norsk oljepolitikk baserer seg på oljemeldingen fra 2010 hvor det anslås at oljeprisen i 2030 vil ligge over 100 dollar fatet. I fremskrivningene til Det Internasjonale Energibyrået (IEA) hvor de ser på fremtiden i energimarkedet innenfor rammene av Paris-avtalen tror de prisen i 2030 vil være 66 dollar fatet.

Dette viser hvor stor usikkerhet det er for den fremtidige oljeprisen. Skal Norge ha troverdighet i klimapolitikken må norsk oljepolitikk legge til grunn at Paris-avtalen overholdes.

Paris-avtalen har gitt oss et karbonbudsjett som innebærer at ikke alle fossile ressurser kan utvinnes og at mye av de fossile ressursene må bli liggende. Avtalen og de politiske valgene den tvinger frem i alle verdens land er et nytt og stort usikkerhetsmoment vi er nødt til å ta med når vi utformer petroleumspolitikken. Dette tar ikke dagens politikk hensyn til.

Mange vil innvende at det ikke er politikerne som bør avgjøre hvor vi skal la oljen ligge, men at det er selskapene som er best til å avgjøre hvilke petroleumsressurser som skal bli liggende basert på lønnsomhet.

Det er en tilnærming som bare er gjeldende dersom selskapenes interesser overlapper med samfunnets og det ikke er noen negative eksterne effekter fra oljeleting og produksjon.

Gjennomgå norsk petroleumspolitikk

Allerede i dag er det lagt begrensninger på hvor det er mulig å lete etter olje av hensyn til naturverdier og fiskeri, som utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Det finnes nå også en rekke gode grunner til at vi ikke skal gjennomføre 24. konsesjonsrunde, men heller gjennomgå norsk petroleumspolitikk for å få et rammeverk som er bedre egnet på veien mot lavutslippssamfunnet: