13 000 jobber kan bli borte om det ikke skal letes etter mer olje og gass på norsk sokkel. Det viser en ny rapport fra Menon Economics, laget på oppdrag fra oljebransjens lobbyforum KonKraft.

For å sette antallet i perspektiv, er det nesten 3,2 millioner jobber i Norge (SSB). 13 000 utgjør 0,4 prosent av det totale antall jobber.

Med tanke på hvor ille letestans er blitt framstilt, og hvor ødeleggende det sies at det vil være for bransjen og oljejobbene, skulle man trodd at det ville vært snakk om langt flere jobber.

Har mistet 80 000 før

Oljebransjen har alltid vært volatil: Oljeprisen går opp og ned, og antall jobber kan øke eller falle raskt, i stor skala.

I 2021, før Russland-Ukraina-krigen, sto det i Høyre-regjeringens perspektivmelding at veldig lave olje- og gasspriser kunne få 90 000 oljejobber til å forsvinne innen 2030.

Vi må huske at Norge har klart seg gjennom tøffe tider i oljebransjen før. I perioden fra 2013 til 2018 ble det minst 80 000 færre ansatte i olje og gass og leverandørindustrien. Det var vanskelig for mange, men i dag er det lite snakk om at det faktisk skjedde.

13 000 oljejobber mindre i 2016

Det forsvant 13 000 oljejobber bare på ett år, i 2016. Dette hang sammen med at oljeprisen stupte i 2014, etter å ha vært skyhøy over en periode, og dette ledet hele bransjen inn i en større krise over flere år. Og i det ene året, 2016, tapte man altså minst like mange jobber som det en letestans kan forårsake.

De 13 000 jobbene som forsvant i 2016, var i det Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer som petroleumsnæringene, som bare delvis inkluderer leverandørindustrien. Menon ser ut til å gå bredere ut. Av de 13 000 jobbene som kan ryke ved letestans, er anslagsvis 8000 i oljebransjen og 5000 i leverandørindustrien.

Så kanskje situasjonen var verre i 2016 enn den vil bli med en letestans – med tanke på arbeidsfolkene?

Mangel på arbeidskraft

For de som er bekymret for oljearbeidernes framtid, bør det være oppløftende at rundt 60 prosent av de som mistet oljejobben sin i 2016, var tilbake i en ny jobb i løpet av året eller året etter (SSB). Av disse var det bare 1 av 4 som gikk tilbake til en oljejobb. De andre fant seg jobber andre steder.   

Det er mange muligheter der ute. NAVs bedriftsundersøkelse for 2024 viser at det er en betydelig mangel på arbeidskraft. Virksomhetene rapporterte at de manglet 43 600 personer.

Mangel på arbeidskraft er et av de sentrale problemene i Norge framover. Som Høyre-leder Erna Solberg har sagt: «Det er ikke penger vi kommer til å mangle. Det er hender».

Svake argumenter

At det kan komme til å ryke 13 000 jobber hvis vi slutter å lete etter enda mer olje og gass, er ikke oljebransjens sterkeste argument.

Og framtidig velferd er heller ikke et godt argument. Mange nordmenn tror at framtidig velferd er avhengig av videre olje- og gassleting. Hele 2 av 3 nordmenn tror dette.

Men det stemmer ikke. Et fagnotat skrevet av en gruppe økonomer på oppdrag fra Norsk klimastiftelse, viser at oljeleting betyr lite for fremtidig velferd.

Havvind kan gi 60 000 ny jobber

For noen måneder siden skrev Menon en rapport for aktører innen havvind på norsk sokkel. Blant disse var Offshore Norge, som jo først og fremst er en interesseorganisasjon for olje og gass, men som også representerer en del av havvind-aktørene.

Ifølge rapporten kan havvind skape over 60 000 nye arbeidsplasser og store verdier i Norge.

«En målrettet satsing på havvind kan kompensere for en forventet nedgang i aktivitet i olje og gass», sa adm.dir i Offshore Norge, Hildegunn T. Blindheim.

Denne havvind-rapporten bidrar til å gjøre skremselen fra den siste KonKraft-rapporten mindre. Det vil finnes mange muligheter i en verden uten stor oljeaktivitet.

Redd for å miste politisk kontroll?

Konkraft – som har tunge medlemmer som Offshore Norge, Norges Rederiforbund, NHO og LO – skriver på sin egen nettside at «KonKraft skal være en premissleverandør for nasjonale strategier for petroleumssektoren». De mener med andre ord at de skal ha stor innflytelse over oljepolitikken.

Men så lenge KonKraft i praksis motarbeider en grønn omstilling, bør denne innflytelsen skrumpe i årene som kommer. Kanskje KonKraft-aktørene også er bekymret for en slik utvikling, for å miste makt og kontroll?

Letestans overkommelig

I norsk oljepolitisk historie har leteareal alltid vært den viktigste saken. Uten leteareal, ingen framtid. Når KonKraft-aktørene nå ser behov for å lage en rapport for å styrke sin argumentasjon i letedebatten, kan det sees som et tegn på at de er urolige for motstanden mot videre leting.

Men de overbeviser neppe tvilerne i politikken, når det viktigste poenget i den siste rapporten deres er at 13 000 kan miste jobben ved letestans.

Paradoksalt nok har KonKraft bidratt til å vise at letestans er overkommelig for det norske samfunnet. Vanskelig for bransjen, ja, men overkommelig for samfunnet.