Kommentar

Pause i mildværet

Kanskje går vi mot en kjøligere avslutning på vinteren, eventuelt en kald start på våren?

Forrige innlegg pekte på det klare milde signalet i langtidsprognosene. Dette har endret seg noe. Temperaturen i Sør-Norge har de siste dagene ligget noe under normalen for årstiden, og nå har det siden før helgen sett ut til at neste uke (uke 8, vinterferie for mange) blir relativt kald. Her er siste prognose:

Gjennomsnittlig temperaturprognose for uke 8 sett under ett. Enheten er avvik i grader fra modellens normalperiode, som består av samme tid på året de siste 20 årene. Prognosen er det gjennomsnittlige avviket blant de 100 varslene som ble produsert 11. februar. Klikk på bildet for å se oppdatert prognose for denne uken.

Hele landet ligger ifølge dette varselet inni en kjølig sone. Men uken etter (uke 9, som er vinterferie blant annet i Bergen) er det større usikkerhet rundt temperaturen, og ukene etter er det per i dag mest sannsynlig at det blir mildere igjen. Du kan klikke på bildet over og bruke piltastene på nettsiden for å navigere fremover i tid.

  • Dette innlegget ble først publisert på klimavarsling.no. Les mer om forskningsprosjektet Climate Futures i bunnen av artikkelen.

Men er det nok snø? Bildet under (fra SeNorge) viser snømengdene i prosent av normalen. Det er bokstavelig talt ganske tynt mange steder.

Kart som viser Norges snødekningsavvik fra normalen. Områdene er farget for å indikere prosentvis forskjell fra normale snøforhold mellom 1991-2020. Legend inkludert.

Noe annet som har endret seg i det siste, er utsiktene for mars og april. Nå ser det nemlig ut til at de sterke vestavindene høyt over oss i stratosfæren vil svekkes. Hittil i vinter har disse vindene vært uvanlig sterke, og dette henger sammen med mildværet vi har hatt mange steder. Det er nemlig sånn at disse vindene høyt over oss styrer lavtrykk inn mot kysten vår. Svekkelsen i stratosfæren er forventet å starte i begynnelsen av mars. Kanskje går vi mot en kjøligere avslutning på vinteren, eventuelt en kald start på våren?

Grafen under viser de siste prognosene for vindstyrken i stratosfæren. Dersom disse skulle finne på å gå under null, betyr det at vinden snur fra vestlig til østlig. Dette kaller vi en brå stratosfærisk oppvarming, og det henger ofte sammen med kalde (og tørre) perioder i Nord-Europa. De siste prognosene antyder en viss sannsynlighet for dette (se på de blå linjene som krysser nullpunktet).

Linjegraf som viser prediksjoner av gjennomsnittlig sonevind ved 10 hPa for februar 2025. Individuelle modelllinjer i blått, med gjennomsnittlige og observerte trender i rødt. Data fra ECMWF.
De siste 100 prognosene (vist med tynne blå linjer) for gjennomsnittlig vindstyrke fra vest på 60 grader nord og 10 hPa (ca. 30 km over bakken). Gjennomsnittet av de 100 prognosene er vist med en tykk blå linje. Den tykke røde linjen viser modellens normale vindhastighet, mens de tynne røde linjene viser modellens 10. og 90. prosentil. Les mer her.

Det er lite som tyder på en kald mars i de nyeste sesongvarslene, men disse modellene har lav treffsikkerhet på denne tiden av året. Bildet under viser en evaluering av dem gjort spesifikt for varsler for mars laget i februar. Prikkene som dekker hele Norge viser at modellene ikke har noen signifikant treffsikkerhet (les mer her).

Verdenskart som viser anslåtte 2-meters temperaturavvik i 2025, med varierende nyanser av oransje til rødt som indikerer temperaturøkninger og områder med stipling for signifikans under 95 %.

Om klimavarslene

Denne teksten er hentet fra nettstedet klimavarsling.no og skrevet av klimaforsker Erik Kolstad.

Varslene utarbeides som en del av Climate Futures, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som er finansiert av Forskningsrådet og mer enn 30 partnere innen forskning, privat og offentlig sektor. Målet er å møte det økende behovet for avanserte, relevante og anvendte vær- og havvarsler.

Merk at varslene er eksperimentelle. Forskerne advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser, og de tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.