Provenynøytrale klimatiltak kan redde de borgerlige
Det trenger ikke koste så mye å redde klimaløftet i den borgerlige samarbeidsavtalen.
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
For mange år siden gikk daværende handelsminister fra Høyre, Kaci Kullmann Five, med regjeringsavtalen med Senterpartiet i håndvesken og leste den hver morgen, for å være tro mot avtalen med Sp i det betente spørsmålet om EU. Denne metoden kan dagens regjering ledet av Høyres Erna Solberg med fordel ta lærdom fra.
Regjeringens oppfølging av den borgerlige samarbeidavtalen fra 2013 som sier at klimaforliket skal styrkes er i det blå: regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 viser ikke hvordan CO₂-utslippene skal kuttes fra 52 til 44 millioner tonn innen 2020.
Regjeringen har tilsynelatende brukt opp det meste av den økonomiske handlefriheten for 2015, og det synes å være nok av hull å tette for KrF og Venstre. Følgelig er det nødvendig å finne provenynøytrale eller -positive tiltak som kan vedtas i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 som gjør at H og FrP kan bidra til å oppfylle den borgerlige samarbeidsavtalen med KrF og Venstre.
Jeg har tidligere foreslått noen enkle og provenynøytrale tiltak for biler:
Her følger noen andre, enkle og for statsbudsjettet kostnadsfrie (og noen til og med lønnsomme) forslag som man bør ha et hjerte av stein for ikke å kunne stemme for:
Klimalov – på høy tid
EU har nå besluttet at CO₂-utslippene skal kuttes med 40% innen 2030. Et flertall av partiene på Stortinget har allerede sluttet seg til dette målet også for Norges vedkommende. Vi trenger ikke utsettende utredninger om dette. Dette er hva amerikanerne kaller en no-brainer.
Det var en gang en amerikansk metodistpastor som skulle ta inn kollekt som sa til menigheten at det ikke er alt som teller som kan telles, og at det ikke er alt som telles som teller. Det hører med til historien at menigheten likevel måtte gi kollekt...
Helt siden daværende miljøvernminister Guro Fjellanger (V) undertegnet Kyotoavtalen i 1997 har Finansdepartementet åpenbart vært klar over hva som teller. Likevel er CO₂-utslippene høyere i dag, og det er det departementet må måles på. Finansdepartementet, som styrer over alle andre når det gjelder tall, har altså sviktet på det viktigste tallet – det som teller.
For at loven skal ha effekt må derfor statsminister Erna Solberg gi Klima- og miljødepartementet ved minister Tine Sundtoft den nødvendige makt og myndighet over alle andre departementer i disse sakene, Finansdepartementet inkludert.
Oljefondet inn i fornybart
I påvente av utredningen om uttrekk fra fossile selskaper som skal legges frem snart kan Stortinget allerede nå beslutte at oljefondet i 2015 skal opprette et eget investeringsområde for fornybar energi på 5% av fondet, på linje med investeringsområdet for eiendom. Dette vil styrke fondets risikospredning og være fornuftig uansett.
Bomselskapene kan spare renter
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har fortjenestefullt satt i gang en prosess for å sikre bomselskapene billigere innlån, ned fra dagens kalkulatoriske 6,5%. Imidlertid legger hans kollega finansminister Siv Jensen opp til et byråkratisk «rentekompensasjonssystem» hvor selskapene (i det dyre private markedet?) fortsatt skal betale et sted mellom dagens statlige innlånsrente på tiårige lån på 2% og nevnte 6,5%. Hvor Finansdepartementet vil lande i dette spørsmålet vet vi ikke.
Bomselskapene bør i steden tillates å gjøre det enkelt å låne av Norges Bank til selvkost (2%). Besparelsen kan gå til lavere takster, slik FrP ønsker, men også til raskere nedbetalingstid og styrket kollektivsatsing, sykkelveier osv. Ordningen kan administreres av Kommunalbanken.
En rentebesparelse på 2-3% kan utgjøre en årlig besparelse på kanskje 1 MRD. Med tanke på at slike prosjekter kan ha en levetid på 30 år snakker vi om et potensiale på 30 MRD – tilsvarende et helt ikke-OL. Eller ny tunnel i Oslo, bybane i Bergen, Stavanger, mer trikk i Trondheim og påbegynt Nord-Norgebane...
Ønsker vi å fylle bingene til ulike norske og utenlandske banker eller ønsker vi å bygge Norge? Antagelig vil Solvik-Olsen være fornøyd dersom Stortinget fører denne ballen helt i mål.
Kommuner og fylkeskommuner – kan spare 4 MRD
Stortinget kan vedta at alle kommuner som inngår «klimapartneravtale» med staten om 50% reduksjon av CO₂-utslipp i løpet av 30 år får lov til å finansiere alle sine nye innlån i Norges Bank til selvkost, jfr. Riksgäldkontoret i Sverige, dersom de systematisk gjennomfører klimatiltak. Dette vil spare kommunesektoren for rundt 1%, tilsvarende 4 MRD på årsbasis. Utlånene kan administreres av Kommunalbanken.
Offentlige kjøretøy med ingen eller lave utslipp
Stortinget kan vedta at ingen offentlige virksomheter fra og med 01.01.2015 skal anskaffe kjøretøy som bare er fossile, og at de skal velge kjøretøy med nullutslipp hvor det er mulig, slik byrådet har gjort det i Oslo. Det finnes en rekke miljøvennlige biler som ikke koster mer enn fossile biler.
Statkraft, den nordiske investeringsbanken og Norfund
Egenkapital som gir avkastning regnes ikke med i handlingsregelen, jfr. samferdselsminister Solvik-Olsens mangeårige og intelligente problematisering av handlingsregelen:
Petoro
Stortinget kan beslutte at Petoro ikke skal investere borgernes penger i SDØE i nye prosjekter hvor break-even overstiger $75 pr fat (inkludert risikomargin på $15). Dette er i tråd med Carbon Trackers beregning av mengden oljefelt som harmonerer med togradersmålet, og som dermed er i tråd med Stortingets klimaforlik og ikke minst den borgerlige samarbeidsavtalen. Dette reduserer også den finansielle risikoen, som er voldsom.
Stortinget kan gi Petoro mandat til å investere i fornybar energi som vindkraft til havs og sette konkrete mål. Dette kan lette omstillingen og redusere den kommende arbeidsledigheten i oljebransjen.
Stortinget kan be Petoro beregne hvor mye CO₂ som er sluppet ut fra Nordsjøen fra 1972 frem til EUs kvotesystem (ETS) kom på plass i 2005, og be selskapet kjøpe tilsvarende antall kvoter for sletting. Dette vil redusere pengestrømmen fra SDØE til oljefondet noe, men er en nødvendig driftskostnad for å rette opp gamle utslipp. Antall overskuddskvoter i EU er nå om lag 2 MRD og dette kjøpet kan utgjøre 1/8 eller så av overskuddet, tilsvarende 12,5 MRD ved en pris på kr. 50 pr. kvote. Det er i alle fall en start.
Skatt og avskriving
Stortinget kan øke CO₂-avgiften i Nordsjøen til 1000 kroner pr. tonn mot å senke oljeskatten tilsvarende for å gjøre det provenynøytralt. Dette vil øke kostnadsbevisstheten hos oljeselskapene og redusere antall feilinvesteringer.
Hele CO₂-avgiften kan med fordel øremerkes kjøp av klimakvoter (ETS) da denne avgiften ikke berøres av handlingsregelen. En kvotepris på kr. 1000 tilsvarer nivået i Sverige og er i tråd med EUs utredning ExternE om eksternaliteter i denne sektoren.
Ingen petroleumsvirksomhet nord for polarsirkelen
Stortinget kan beslutte å droppe oljeutvinning nord for Polarsirkelen «for alltid» mot å legge opp en massiv plan for fornybarsatsing i Nord-Norge og i Murmansk. Norske, offentlig eide foretak som Statoil kan pålegges ikke å involvere seg nord for polarsirkelen noe sted i verden. Vel er vi uenige om Ukraina, men er det noe Russland og vi trenger så er det en omstilling fra fossil til fornybart – og det er ingen grunn til ikke å bygge ned spenning der det er mulig.
Oljeutbygging nord for polarsirkelen er uansett økonomisk ulønnsomt. Det er bedre å spare milliardene som benyttes til leting og heller investere dem på fastlandet i Nord-Norge, og vindkraft/bølgekraft til havs.
Statoil
Den blå regjeringen er opptatt av å selge seg ned i selskaper som Entra for bl.a. å sikre maktspredning. Greit nok. Men da er det merkelig at den ikke ønsker å selge seg ned i Statoil.
Tvert om burde staten selge seg ned i Statoil ned til 1/3 av eierskapet, frigjøre 150 MRD eller deromkring, for så å investere de frigjorte midlene i fornybar energi som vindkraft til havs, solenergi, bergvarme og ikke minst energieffektivisering i bygningsmassen i Norge. Dette vil gi utallige jobber til ingeniører og fagfolk som uansett kommer til å miste jobbene sine som følge av nedbemanningen i oljebransjen.
Bygninger – lønnsomt for statsbudsjettet
De nye bygningsforskriftene TEK-15 var ment å være på passivhusnivå. For det første finnes de ikke ennå. For det andre uthules de av ulike interesser.
Et passivhus skal være så godt isolert og tett at det ikke ha et varmetap som er større enn at man klarer seg med 15 kWh pr. m2 pr. år til oppvarming – en brøkdel av i dag. Videre skal ventilasjonen, veggene og vinduene være så og så bra. For eksistrende bygninger er tilsvarende tall satt til 25 kWh pr. m2 pr. år. Se passiv.de.
Dette er enkelt:
Dette koster ingenting. Tvert om kan dette være lønnsomt for statsbudsjettet da både Kommunalbanken og Husbanken tjener penger på utlånene sine til tross for at de har billigere utlån enn de private bankene. Det skyldes bl.a. at de har lavere driftskostnader enn de private bankene og at de ikke har aksjonærer som skal ha stadig større utbytter.
Sparepotensialet for det norske folk er som dokumentert av Arnstadutvalget 40 TWh, tilsvarende 30-40 MRD kroner årlig.
De statlige bankene tjener typisk 1% på utlånene, dvs. 100 millioner for hver 10 MRD de låner ut.
Hvorfor kan ikke staten både gjøre noe bra for klimaet, tjene penger, styrke statsbudsjettet og gi de private bankene (som tjener hele 2%) sårt tiltrengt konkurranse?
