NRKs store meningsmåling er et varsel om at Frps budskap om lavere skatt og nei til offentlig sløsing slår veldig godt an i fylkene langs kysten, der folk alltid har vært mindre «statsvennlige» enn på Østlandet. Motstand mot klimatiltak og posisjonering som det mest «oljevennlige» partiet, passer godt inn i dette bildet. I kombinasjon med protest mot høye strømpriser og negative effekter av koblingen mot Europa har Fremskrittspartiet truffet en nerve. Samtidig vinner KrF i et konservativt kystbelte, særlig i Rogaland.

Nå er det riktig som Erna Solberg sa på NRK onsdag morgen at målingen er gammel. Høyre gjør det veldig dårlig, men eventuelle bevegelser de siste åtte-ti dagene ikke er ikke fanget opp i målingen.

Målingen gir rødgrønt flertall, men Jonas Gahr Støre må ha med seg hele buketten på venstresiden for å ha flertall. MDGs fremgang ser først og fremst ut til å være isolert til Oslo, men partiet er tilsynelatende godt over sperregrensen. Det kan være at den positive trenden for MDG kan gi noen ekstra stemmer også ellers i landet, og det er interessant å merke seg at Arbeiderpartiet, i motsetning til ved 2021-valget, ikke angriper MDG.

Også Venstre er over sperregrensen, og slår det til vil miljøpartier være bra representert på begge sider av streken. Men her er ingenting avgjort.

På andre målinger har Venstre vært under, og Guri Melbys utspill i VG mandag er uttrykk for en frykt for at hennes velgere kan bli sittende i sofaen eller gå til de rødgrønne fordi de ikke orker tanken på Sylvi Listhaug som statsminister. Melby holder åpent for at Venstre, hvis partiet ikke får gjennomslag i klimapolitikken, kan la være å peke på en borgerlig regjering. Hun sier at det er Erna Solberg som må ta valget, men om Venstre virkelig velger å forlate borgerlig blokk er det lett å gjette hvem Sylvi Listhaug vil gi skylden for et sammenbrudd.

Ti dager før valget er det bare en parkering av Sylvi Listhaug som statsministerkandidat som markant kan endre spillet i de andre borgerlige partienes, først og fremst Høyres, favør. Dette skrev Civitas Kristin Clemet om tirsdag. Men at Listhaug nå skal fravike posisjonen om at det største partiet bør ha statsministeren, er lite trolig.

I NRKs måling er Fremskrittspartiet større enn de andre tre til sammen. Tendenser i andre målinger til at Frp går noe ned, og Høyre noe opp, kan endre dette. Men blir det borgerlig flertall, er det ikke tvil om at Frp vil måtte få betydelig gjennomslag for egen politikk på klima- og energifeltet.

Det lover ikke godt for et næringsliv som er opptatt av «stabile og forutsigbare rammebetingelser». Når politisk usikkerhet oppstår, blir konsekvensen at beslutninger om investeringer utsettes eller skrinlegges.

Hva partiet vil legge vekt på, har vi fått noen signaler på de siste dagene: Det skal bli slutt på elektrifisering av oljeplattformer, varslet Listhaug i Klassekampen tirsdag. At oljenæringen ser på dette som en fremtidig «license to operate», gjør ikke inntrykk. Kutt i grønne støtteordninger, slik Tor Mikkel Wara snakker om, vil også ramme bredt i et næringsliv som forstår at den grønne omstillingen er en sterk underliggende trend.

Også en regjering ledet av Sylvi Listhaug vil være bundet av klimaløftene Norge har spilt inn til FN, selv om partiet stemte imot da klimamålene med fastsatt før sommeren.

I Stortinget fremmet da Frp en hel haug med forslag om å avvikle ymse klimatiltak.

Interessen for omstilling, med havvind og karbonfangst som symbolsakene, henger sammen med aktivitetsnivået i oljesektoren. Nå er petroleumsinvesteringene på et historisk høydedrag, og dette gir et høyt aktivitetsnivå. Om få år er effektene av oljeskattepakken borte, og da vil ting endre seg. Omstilling vil være nødvendig, og den må håndteres med andre tiltak enn slagord mot «pride og havvind».

Høyre og Erna Solberg har, i motsetning til Frp, forstått dette, i likhet med LO og NHO.

• Få med dere Energi og Klimas valgspesial med Høyres Mathilde Tybring-Gjedde.

Men Høyre har ikke klart å vise dette tydelig overfor velgerne, og heller ikke klart å kle av Frp i Europa-politikken. Frp sier at partiet er for EØS, men går i realiteten imot viktige deler av avtalen, særlig på energiområdet. Heller ikke med Sylvi Listhaug som statsminister vil Norge kunne velge og vrake fritt i bunken med EU-direktiver.

Å håndtere forholdet til EU kommer til å bli krevende uansett om det blir borgerlig flertall eller om Jonas Gahr Støre fortsetter. Flertall over midten i Stortinget vil være nødvendig for å verne EØS-avtalen og fortsette samarbeidet med EU om klimapolitikken. Da er den samlede oppslutningen om Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre og MDG et viktig tall. NRK-målingen viser at dette så vidt bærer, med 91 representanter. Men her er altså både MDG og Venstre over streken.