Hvem ler sist? EU-kommissærene Maroš Šefčovič (til v.) og Miguel Arias Cañete under fremleggelsen av den store energipakken i Brussel 30. november 2016 (foto: EC – Audiovisual Service/Jennifer Jacquemart).
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
EU-kommisjonen la onsdag frem en pakke med forslag til endringer i energipolitikken. Bakgrunnen er vedtaket gjort av medlemsstatene i fjor om strategisk utvikling mot en energiunion i 2030 basert på fem pilarer: felles energisikkerhetsordninger, et fullt integrert energimarked, energieffektivisering, klimaomlegging av økonomien, og forsert innsats på forskning, utvikling og innovasjon.
Viktige klimamål ble satt av EU-lederne allerede i 2014 og er inkludert i strategien. I 2030 skal EU ha redusert sine klimagasser med 40 prosent (fra 1990) fordelt på kvotepliktige sektorer (43 prosent reduksjon fra 2005) og andre sektorer som transport, landbruk, bygg og avfall (30 prosent reduksjon fra 2005). Separate forslag fra kommisjonen for kvotesektorene ble presentert i juli 2015. Forslag til hvordan det enkelte land skal kutte utslipp i de andre sektorene (innsatsfordelingsregulering) ble lagt frem i juli 2016. Samtidig foreslo kommisjonen et bindende regelverk om bokføring av utslipp og opptak i skog og andre landarealer. I februar presenterte kommisjonen forslag til felles energisikkerhetsordninger.
Den nye pakken fullfører energiunionsstrategien og leverer politikkforslag på energieffektivisering, videre integrasjon i energimarkedet (inkludert forslag for å sikre fornybar energiproduksjon i markedet), videre tiltak for å påskynde innovasjon i lavutslippsteknologi samt forslag til hvordan styringseffektiviteten skal sikres gjennom nye klima- og energiplaner i medlemslandene. Det er den mest omfattende samling av energipolitikkforslag som EU noen gang har fremmet samlet, og Norge vil være forpliktet til å implementere disse gjennom EØS-avtalen.
De fleste forslagene er endringer i allerede eksisterende lovgivning. Kommisjonen foreslår å øke energieffektiviseringsmålet til 30 prosent (fra 27 prosent som ble vedtatt av Det europeiske råd i 2014) og gjøre dette målet bindende på EU-nivå (tidligere mål på området har vært frivillige). Målet antas å gi en nedgang i EUs energikonsum på 17 prosent i forhold til 2005.
Ellers foreslår kommisjonen i stor grad videreutvikling av eksisterende virkemidler til 2030, som i dag kun gjelder frem til 2020. Det skal settes nye standarder for lavere energibruk for flere elektriske artikler og ny politikk skal utvikles for å effektivisere og redusere utslipp fra energibruk i bygninger. Kommisjonen anslår at et høyere energieffektiviseringsmål vil bidra sterkt til å forbedre EUs energisikkerhet ved at importen av fossil energi reduseres med 12 prosent i 2030, som innebærer en utgiftsreduksjon på 70 milliarder euro.
Kommisjonen foreslår ny fornybarpolitikk som i sterkere grad enn før skal samordnes med mål om å skape et integrert energimarked. I 2014 vedtok EU-lederne å øke fornybarandelen til 27 prosent av energiforbruket i EU i 2030 (opp fra 20 prosent i 2020). Det enkelte medlemsland vil ikke lenger ha nye fornybarmål etter 2020, men det foreslås også at medlemslandene etter 2020 ikke kan gå under sitt bindende nasjonale mål som ble satt for 2020. Og kommisjonen foreslår videre at medlemslandene skal sette seg et mål om å øke andelen fornybar energi i varme-/kjøleproduksjon med 1 prosent per år.
Det eksisterende ekstramålet om 10 prosent fornybar energi i transportsektoren tas bort, men erstattes med nye mål for andel av såkalte avanserte biodrivstoff (1,5 prosent i 2021, 6,8 prosent i 2030).
For å sikre at medlemslandene iverksetter politikk for å nå det samlede EU-målet for energieffektivisering og fornybar energi, har kommisjonen foreslått et nytt opplegg for forpliktende nasjonale energi- og klimaplaner. Der skal det enkelte medlemsland selv sette mål på hvordan det skal bidra og hvilke tiltak det skal iverksette for å nå målet. Energi- og klimaplanen skal så verifiseres av kommisjonen i forhold til om det totale målet oppnås.
I en rapport vedlagt pakken viser kommisjonen til hvordan subsidier av kull, olje og gass i Europa virker i motsetning til det som ønskes oppnådd gjennom pakken og signaliserer videre påtrykk for å fjerne slike subsidier – men uten en nærmere definert tidsplan.
En viktig del av pakken omhandler nye ordninger for å få det felles energimarkedet for elektrisitet til å fungere bedre. En viktig bakgrunn her er lite handel med elektrisitet over grensene for å jevne ut priser og at ulike nasjonale støtteordninger for fornybar energi har skapt barrierer for slik handel.
I pakken foreslås det at nasjonale støtteordninger for fornybar energi må åpnes opp for investeringer i andre land. Videre foreslås at nasjonale markeder for balansetjenester åpnes opp for konkurranse.
En annen viktig endring er at det skrives inn i elektrisitetsdirektivet at såkalte prosumenter og energikooperativer har rett til å produsere sin energi selv og selge denne i markedet. En annen endring som skrives inn er at lokale nettselskaper har en viktig rolle i å integrere ulike småskalaløsninger for å balansere markedet lokalt, og at medlemsstatene skal rapportere jevnlig på dette arbeidet. Forslagene viser til de store strukturendringene som har skjedd i markedene de siste årene som følge av nye småprodusenter av fornybar energi. De forutsetter at endringen mot økt desentralisering av energisystemet fortsetter og påskyndes gjennom innføring av nye teknologiske løsninger.
Kommisjonen ønsker også å gi det europeiske energibyrået (ACER) mer makt til å pålegge medlemsland å endre forordninger som ikke samstemmer med energimarkedspolitikken. Det foreslås å endre stemmerettsreglene for styret (som er sammensatt av medlemslands reguleringsmyndigheter) fra 2/3 flertall til simpelt flertall for å effektivisere arbeidet til byrået.
En del av pakken omhandler prioriteringer og finansiering av energiinnovasjonspolitikken. Kommisjonen peker her mot en sterkere prioritering av forsknings- og innovasjonsinnsats langs fire teknologispor: avkarbonisering av EUs bygningsmasse, styrke EUs internasjonale lederskap innen fornybar energi, utvikling av rimelige og integrerte energilagringsløsninger og integrerte elektriske løsninger for transportsektoren.
Pakken kommer i en meget vanskelig tid med økende skepsis til EU, og med Brexit-avstemningen friskt i minne. Den overordnede tittelen på lovforslagene reflekterer dette, "Ren energi for alle europeere". Med denne tittelen og enkelte av forslagene forsøker kommisjonen å signalisere at EU skal skape en bedre fremtid for vanlige folk. Budskapet er at folk skal få fordeler av energiomleggingen, ikke kun kostnader.
Omleggingen skal gjennomføres på en måte gir minst mulig kostnader for folk flest. Den skal gi nye rettigheter for de som ønsker å investere i fornybar energi og selge denne i energimarkedet. Store midler er tenkt anvendt for investeringer i de fattigste av EUs regioner og for å finne alternative arbeidsplasser i regioner som i dag er avhengig av kull- og karbonintensiv industriproduksjon. Dette gjelder i hovedsak Sentral- og Øst-Europa. 900.000 nye arbeidsplasser antas å bli skapt.
På den andre siden foreslås det at all prisregulering i energimarkedet fjernes for å få en mer effektiv prissetting, og at land heller må etablere sosialpolitiske ordninger for å avhjelpe folk som ikke kan betale energiregningene.
De ulike forslagene kommer til å bli saumfart av forskere, interessegrupper og myndigheter i året som kommer. Forslagene skal diskuteres og vedtas av Rådet og EU-parlamentet, trolig i 2018, der store endringer kan blir gjort, inkludert hva som blir bindende av ulike delmål og virkemidler. Norske forskere og politikere har her en jobb å gjøre for å forstå i hvilken retning endringene kommer til å gå i og hva som blir konsekvensene for den norske energi- og klimapolitikken.
