De nye sesongvarslene for sommeren er klare. Som i fjor indikerer de at det kommer til å bli varmere enn normalt nærmest overalt i Europa, noe dette knallrøde kartet tydelig viser:

Jeg tenker i økende grad at slike kart er problematiske og i verste fall villedende. Her skal jeg prøve å forklare hvorfor.

1) Røde kart betyr ikke nødvendigvis varme. Grunnen til at fargene på kartet er så røde er at referanseperioden varslene sammenlignes med (1993–2016), var en periode som var betydelig kjøligere enn dagens klima. Dermed er den grunnleggende sannsynligheten for at en sommer i år blir varmere enn en sommer i referanseperioden, betydelig høyere enn 50 prosent. Dersom klimaet ikke hadde endret seg, ville den ha vært nøyaktig 50 prosent.

• Dette innlegget ble først publisert på klimavarsling.no. Les mer om forskningsprosjektet Climate Futures i bunnen av artikkelen.

Altså: de røde fargene viser i hovedsak oppvarmingstrenden de siste tiårene. Dette skjer også når varselet ikke inneholder et tydelig signal utover denne trenden. Disse røde kartene blir rutinemessig misforstått som et varsel om varme sommertemperaturer.

I år som i fjor er havet i Nordsjøen spesielt varmt; dette er nok hovedgrunnen til at temperaturvarselet for Sør-Norge er såpass varmt. Det samme var tilfelle i fjor, men da ble det varmest i Nord-Norge.

2) Forgjengelighet. Et annet aspekt som er problematisk, er at de fleste bare husker de siste somrene – kanskje bare to eller tre – med mindre en helt spesiell sommer skiller seg ut. Det gjør at referanseperioden fremstår som lite relevant for dem.

3) Tidsaspektet. I tillegg har folk ofte vanskeligheter med å tolke tre måneders gjennomsnitt. Det er fullt mulig å ha en «kaldere enn normalt» juni–august totalt sett og likevel oppleve en svært varm ferieperiode på to–tre uker i juli.

4) Modellenes treffsikkerhet. Til slutt er modellenes treffsikkerhet ofte lav. Selv om treffsikkerhet noen ganger vises i egne kart (om i det hele tatt), blir den sjelden fremhevet sammen med selve varslene. Det betyr at usikkerheten i varslene kan være svært stor – uten at det kommer tydelig frem for leserne.

Under ser vi et kart som viser modellenes treffsikkerhet for sommervarsler laget i mai, altså tilsvarende kartet over. Stiplete områder viser hvor modellene har dårlig treffsikkerhet. Hele Skandinavia ligger innenfor et stiplet område.

Videre ser vi tydelig at modellene fungerer mye bedre i tropene enn på våre breddegrader. Det motsatte er for øvrig tilfellet for værvarslingsmodeller for de nærmeste dagene (mer om det ved en senere anledning). Også i den østlige delen av Middelhavsområdet treffer modellene bra. Her antyder den nyeste prognosen en svært høy sannsynlighet for høye temperaturer.

Det historiske perspektivet

Litt for moro skyld har jeg laget en oversikt over de historiske somrene i Norge. Jeg lastet ned data fra SeKlima for Bergen, Oslo og Tromsø (ikke Trondheim på grunn av hull i datagrunnlaget) og analyserte den lengste overlappende perioden, 1937–2024. Jeg så kun på perioden mai–juli (ikke juli–august som over) og laget en «sommerindeks».

Sommerindeksen sier noe om hvor «god» sommeren har vært, basert på både temperatur og nedbør i de tre månedene. Først fjernet jeg en lineær trend i begge variablene. Dette er vanlig for å unngå problemet jeg beskrev over. Ellers ville omtrent alle somrene i slutten av perioden ha blitt regnet som varme. Ved å fjerne trenden blir en sommer tidlig i perioden regnet som varm dersom den er varmere enn det som var vanlig på den tiden.

For hver måned brukte jeg en funksjon som gir måneden en poengsum mellom 0 og 1. En måned som er både varm og tørr, får en høy poengsum (nær 1), mens en kjølig og våt måned får lav poengsum (nær 0). En måned med «vanlig» vær havner rundt 0.5.

Når alle tre sommermånedene (mai, juni og juli) hadde fått hver sin poengsum, beregnet jeg et gjennomsnitt av disse tre. Resultatet var sommerindeksen: en samlet vurdering av sommeren for hvert år. Grafene under viser indeksen for de tre byene over tid. Her har jeg også lagt på en glattet kurve for å se etter interessante svingninger på tiårsskala.

Vi ser med en gang at sommeren 2024 var en av de aller beste i Tromsø i hele perioden. Nord-Norge hadde en sommer vi søringer bare kunne drømme om. I Bergen kommer 2024 inn litt over midt på treet, nærmest utelukkende på grunn av en ekstremt bra mai måned. I Oslo kommer 2024 langt dårligere ut.

Det er mye annet interessant vi kan lese ut fra grafene. For eksempel scorer 2018-sommeren, som mange husker som veldig varm og tørr på Østlandet, full pott i Oslo, i likhet med 1947, som også var en tørkesommer (1947 kommer også høyest opp i Bergen). I Bergen var både 2018 og 2021 meget bra somre. Her ligger min kone og jeg og bader på ca. 1000 meters høyde 3. juli 2021:

Videre ser vi at det var flere dårlige somre i alle tre landsdelene rundt 1960 og et oppsving rundt 1980. I Bergen og Tromsø var det en ny nedtur rundt 2000, og en stigende trend etter dette. I begge disse byene befinner vi oss rundt maksimum av den røde kurven som viser sakte endringer.

Er vi på toppen og kan forvente en synkende kurve i tiårene som kommer? Det er umulig å si, ettersom vi ikke helt forstår hva som driver disse variasjonene med perioder på flere tiår. Vi i vest og nord kan håpe at årets sommer får en høy indeks, mens de i øst befinner seg på en svakt synkende kurve. Men kanskje det snur i år?