For tre uker siden gjorde FNs klimapanels 1,5-gradersrapport det klart at avskogingen i verden må stoppes hvis vi skal klare å nå Paris-avtalens mål. Samme dag lanserte den norske regjeringen sitt forslag til statsbudsjett, som viser at Norge overhodet ikke er på riktig bane mot de klimapolitiske målsetningene vi har satt oss. Og i går valgte brasilianerne Jair Messias Bolsonaro til sin nye president de neste fire årene.

Brasil over alt

Med slagordet «Brasil over alt, Gud over alle» ble høyresidekandidaten Bolsonaro valgt med 55 prosent av de gyldige stemmene. Bolsonaro har fremstilt seg som en redningsmann for et Brasil i politisk og økonomisk krise. Men han er langt fra noen redningsmann for klima. Ved innsettelsen 1. januar vil Bolsonaro føye seg inn i rekken av statsledere, med Trump og Putin i spissen, som ikke vil bidra til at verden unngår katastrofale klimaendringer. I valgkampen har han sagt at han vil vurdere å trekke Brasil fra Paris-avtalen, legge ned miljøverndepartementet, kutte i støtten til miljømyndighetene, legge til rette for økt ressursutvinning i regnskogen og svekke rettighetene til urfolk, de viktigste vokterne av regnskogen.

Høyrevridd kongress

Til tross for at hans parti gjorde et brakvalg i kongressvalget 7. oktober og vant 10 prosent av setene i representantenes hus og 5 prosent av setene i senatet, er Bolsonaro avhengig av flere andre partier for å danne en flertallsregjering. Valgresultatet tilsier imidlertid at kongressen ikke vil være noen stor brems på presidentens nedbygging av klima- og miljøpolitikken. Mens venstresiden står på stedet hvil, er sentrumspartiene i kongressen svekket. Høyresiden, bestående av en rekke mindre partier, har flertall og vil utgjøre Bolsonaros maktbase. De fleste av disse høyrepartiene er verdikonservative og støtter en «tradisjonell» brasiliansk politikk. Der ses utnyttelse av naturressurser og jordbrukspotensial på som viktigere enn miljøvern, skogbevaring og klima.

Økt avskoging

Forskning viser at avskogingen i Amazonasregnskogen og savanneområdet Cerrado i Brasil øker i år med regimeskifter. Store deler av forvaltningen byttes ut når en ny regjering overtar. De som ønsker å avskoge benytter seg av styringsvakuumet som oppstår før en ny og fungerende administrasjon er på plass. De vet godt at skogovervåking og håndheving av lover svekkes når så mye som 40-50 prosent av de ansatte i miljøforvaltningen byttes ut.

Med en regjering og kongress som ikke tar avskoging på alvor, vil effekten av styringsvakuumet vedvare. De positive klimaresultatene som Brasil har fått til gjennom stor reduksjon av avskogingen siden 2005, vil da kunne forsvinne på få år.

Politisk vilje avgjørende

Brasil var det første, og er fortsatt det viktigste samarbeidslandet for Norges klima- og skogsatsing. Da Norge og Brasil inngikk samarbeidet i 2008 var Brasil allerede godt i gang med å kutte i avskogingen. En endring som var drevet av den daværende Lula-regjeringens politiske vilje og en sterk miljøbevegelse.

Etter at Lula gikk av i 2011 ble det mindre trykk på å redusere avskogingen, og avskogingsraten har flatet mer ut. Med Bolsonaro kan det nærmest bli snudd på hodet. Hva betyr det for Norge?

Sender klimapolitiske bølger til Norge

Avtalen mellom Norge og Brasil er resultatbasert. Det betyr at vi belønner Brasil dersom avskogingen det siste skogåret er lavere enn gjennomsnittet av tidligere avskoging basert på en tidligere tiårs-periode. I 2015 og 2016 gikk utbetalingene kraftig ned i takt med økt avskoging i Brasil og innføring av en ny referansebane. I 2017 gikk imidlertid avskogingen ned igjen.

Suksessen og legitimiteten til en resultatbasert ordning betinges av nettopp resultater. Men antagelig ser vi ikke så mange positive resultater fra Brasil etter valget.

Flaggskipet kan springe lekk

Klima- og skogsatsingen er Norges største enkeltstående klimatiltak. Det blir stadig trukket frem som flaggskipet i den norske klimapolitiske porteføljen, og som selve beviset på at Norge bidrar til å redusere klimagassutslipp. Med en Bolsonaro-ledet regjering står hele skogprosjektet i Brasil i fare. Det illustrerer hvor sårbar norsk klimapolitikk er for variabler vi ikke har noen mulighet til å kontrollere selv. For selv om byggesteinene i Paris-avtalen er nasjonale bidrag, viser blant annet klimameldingen at den norske linja med å kutte i utlandet fortsatt er høyst levende.

Hva bør Norge gjøre?

I disse dager forbereder Stortinget seg til behandlingen av statsbudsjettet. Økt innsats i klimapolitikken kan godt tenkes å bli tema gitt den ferske rapporten fra FNs klimapanel og debatten i etterkant. Skogsatsingen er en del av det tverrpolitiske klimaforliket, men har blitt overraskende lite debattert. Kanskje det er på tide med en bredere debatt om regnskogsatsingen og innretningen på den i lys av rapporten fra klimapanelet og utviklingen i Brasil. I stedet for å kutte i satsingen grunnet dystre utsikter, har flere tatt til orde for å øke den. Slik det også ligger an til i statsbudsjettet: trenden med at verdens regnskoger fortsatt hugges ned i økende grad må stoppes om vi skal nå målene i Paris-avtalen.

Norge kan gjøre lite med Bolsonaro, men norske myndigheter og forbrukere kan stille krav til landene vi handler med og produktene vi kjøper. Vi kan også samarbeide med andre land om handelsinitiativer som begrenser klimafotavtrykket til det vi importerer. Likevel, verden er en uforutsigbar plass som styres av en rekke forhold som Norge ikke kontrollerer. Norges klimainnsats, og vårt rykte og legitimitet, avhenger av at vi klarer å få ned utslippene på eget territorium også.