Rapporten argumenterer for at Statens pensjonsfond utland (oljefondet) allerede har tilgjengelige virkemidler for å adressere klimaspørsmål knyttet til investeringene.

Et annet spørsmål er om fondet skal brukes som et direkte klimaverktøy. Det ville i så fall, ifølge rapporten, innebære en helt ny rolle for fondet, som i sin tur forutsetter en ny rolle for forvaltningen av fondet.

Rapporten diskuterer om det er ønskelig og mulig å gjøre fondet til et klimaverktøy.

Svaret som gis er at bruk av fondet som et direkte miljøinstrument vil skape forvirring i driften av fondet fordi forvalteren (Norges Bank) da vil måtte bestemme den riktige blandingen av god klimapolitikk og optimal investeringspolitikk. Utvalget mener dessuten at det ville bli nesten umulig for Finansdepartementet og Stortinget å følge opp fondet og å avgjøre om forvaltningen leverer gode resultater på henholdsvis miljø- og investeringssiden.

– Kull og petroleum ikke i seg selv uetisk

Det går fram av rapporten at det er uklokt å gi fondet politiske oppgaver. Det bør opprettholdes et klart skille mellom fondets rolle og politikernes rolle.

Dette innebærer ikke en argumentasjon mot at det gjøres etiske vurderinger som medfører utelukkelse, slik praksis allerede er i dag. Men rapporten argumenterer for at mens produksjon av klasebomber jo er allment ansett for å være uetisk, så kan ikke «kull- og petroleumsselskapenes energiproduksjon, energibruk eller CO₂-utslipp i seg selv sies å være i strid med alminnelige aksepterte etiske normer».

Utvalgsleder Martin Skancke la til at det dessuten ville være vanskelig å gjøre et etisk skille mellom en som driver kullgruver, et kraftverk som kjøper kull eller en kunde som kjøper strøm til eget forbruk.

Oljefondet er ifølge utvalget i sjelden grad i stand til å styre investeringsbeslutninger i fornuftige retninger. Det gjelder også der fondet er involvert i kullproduksjon. Det innebærer for eksempel at man presser på for at overskudd ikke bare reinvesteres i mer kullproduksjon, men at en rimelig andel tas ut i utbytte til eierne som kan investere videre i virksomhet som er bærekraftig.

Dette settes opp mot utestengelse, som ifølge utvalgslederen kan føles godt for den som velger investeringen bort, men som i praksis like gjerne kan innebære at aksjene selges til nye eiere som overhodet ikke tenker verken på klima eller etikk. Effekten for miljøet blir dermed dårligere ved utestengelse enn ved aktivt eierskap.

Advarer mot utestengelse

Skancke advarte mot å starte et «mesterskap i å tekke seg ut av alt mulig» og slo til lyd for at et så stort fond som dette kan gjøre mer nytte for seg som aktiv eier enn ved å trekke seg ut.

Utvalget skriver at «vi tror ikke produktbasert utestengelse kan brukes til å adressere klimaendringene på en meningsfull måte…. Vi mener dessuten at det innebærer en grov forenkling av klimaspørsmålet å legge skylden på de som leverer energien og ikke på forbrukerne».

Anbefaler klima som nytt kriterium

Likevel anbefaler rapporten at klima tas inn i fondets retningslinjer for observasjon og utestengelse av selskaper. Utvalget vil ikke ha noen eksklusjon av alle olje- eller kullselskaper, men en vurdering av praksisen til individuelle selskaper.

Siden eksisterende kriterier ifølge rapporten ikke omfatter praksis som er forbundet med klimaendringer, anbefales et tillegg som eksplisitt tar med bidrag til klimaendring eller CO₂-utslipp som et kriterium.

Formuleringen som foreslås innebærer at Finansdepartementet, etter råd fra fondets etikkråd, kan utestenge selskaper fra fondets investeringer dersom det er en uakseptabel risiko for at selskapene bidrar til eller er ansvarlige for alvorlig klimaskade. Kriteriet er ment å skulle vurdere totaliteten i en selskaps virksomhet, for å finne klimaverstingene blant aksjene. Videre tolkning av og implementering av det nye kriteriet overlates til fondets etikkråd.

Da hun fikk overlevert rapporten onsdag, sa finansminister Siv Jensen at den skal sendes ut på høring før jul. En stortingsmelding om saken skal være ferdig til våren.