Rapporten argumenterer for at Statens pensjonsfond utland (oljefondet) allerede har tilgjengelige virkemidler for å adressere klimaspørsmål knyttet til investeringene.

Et annet spørsmål er om fondet skal brukes som et direkte klimaverktøy. Det ville i så fall, ifølge rapporten, innebære en helt ny rolle for fondet, som i sin tur forutsetter en ny rolle for forvaltningen av fondet.

Rapporten diskuterer om det er ønskelig og mulig å gjøre fondet til et klimaverktøy.

Svaret som gis er at bruk av fondet som et direkte miljøinstrument vil skape forvirring i driften av fondet fordi forvalteren (Norges Bank) da vil måtte bestemme den riktige blandingen av god klimapolitikk og optimal investeringspolitikk. Utvalget mener dessuten at det ville bli nesten umulig for Finansdepartementet og Stortinget å følge opp fondet og å avgjøre om forvaltningen leverer gode resultater på henholdsvis miljø- og investeringssiden.

– Kull og petroleum ikke i seg selv uetisk

Det går fram av rapporten at det er uklokt å gi fondet politiske oppgaver. Det bør opprettholdes et klart skille mellom fondets rolle og politikernes rolle.

Dette innebærer ikke en argumentasjon mot at det gjøres etiske vurderinger som medfører utelukkelse, slik praksis allerede er i dag. Men rapporten argumenterer for at mens produksjon av klasebomber jo er allment ansett for å være uetisk, så kan ikke "kull- og petroleumsselskapenes energiproduksjon, energibruk eller CO₂-utslipp i seg selv sies å være i strid med alminnelige aksepterte etiske normer".

Utvalgsleder Martin Skancke la til at det dessuten ville være vanskelig å gjøre et etisk skille mellom en som driver kullgruver, et kraftverk som kjøper kull eller en kunde som kjøper strøm til eget forbruk.