Bergen: En kombo av rehabilitert og nytt – med lite behov for kjøp av strøm
Strenge krav i anbudsrunden gjør at Holen skole på Laksevåg i Bergen nå kun trenger å kjøpe inntil rundt 30 prosent av strømmen skolen trenger.
Nye Holen skole åpnet i januar 2022 og er en kombinasjon av gammelt og nytt. Nederst til venstre ligger gamle Holen barneskole (med rødt tak) som nå er rehabilitert. Dette gamle bygget har kuttet om lag 60 prosent av energibehovet etter rehabiliteringen. Bergen kommune stilte krav om at byggeplassen skulle være fossilfri og at minst 95 prosent av avfallet i byggefasen skulle sorteres og leveres til godkjent avfallsmottak eller direkte gjenvinning (Foto: bygg.no /v Sindre Sverdrup Strand).
Da nabobyggene Holen barneskole og Håstein ungdomsskole i Bergen skulle oppgraderes og slås sammen, var det mange hensyn å ta. De gamle skolene lå på ei litt kronglete tomt med et spenn på 20 høydemeter. Det var smått med plass til parkering, private boliger lå tett opptil bygningene. Området huset dessuten et minnesmerke etter at deler av barneskolen ble bombet under krigen.
En gammel svømmehall og store murbygninger med ineffektivt areal krevde til sammen svært mye energi. I tillegg var det behov for å utvide kapasiteten slik at Holen skole kunne huse rundt 650 elever og 80 ansatte fra 1. til 10. klasse.
Fossilfri byggeplass eller utslippsfri byggeplass?
Slik forklarer Miljødirektoratet forskjellen:
Fossilfri byggeplass:
- Det er ingen utslipp av fossil CO2 på byggeplassen.
- Kjøretøy og maskiner går på biodrivstoff, strøm eller hydrogen.
- Byggvarme og byggtørk bruker fjernvarme, elektrisitet eller bioenergi.
Utslippsfri byggeplass:
- Ingen utslipp av CO2 og helseskadelige stoffer som NOx og partikler fra energibruk på byggeplassen.
- Kjøretøy og maskiner er elektriske eller hydrogendrevne.
- Byggvarme og byggtørk bruker fjernvarme eller elektrisitet.
– Bergen kommunes klima- og miljøplan har høye mål. Disse la vi til grunn for planleggingen da de to skolene skulle bli en. Det ble også bestemt at dette skulle være et passivhus. Vi besluttet etter hvert at skolen skulle bygges som nNEB (nesten nullenergibygg) og derved kjøpe inn maksimum 36 kWh strøm per kvadratmeter i løpet av et år, det utgjør om lag 30 prosent av det totale behovet. Resten skal skolen sørge for selv. Dette var et viktig premiss i anbudsrunden. Alt dette gjorde prosjektet veldig spennende for oss, sier prosjektleder i etat for utbygging i Bergen kommune, Jan Johannessen. (Se faktaboks om passivhus.)
De folkevalgte i Bergen falt etter grundige vurderinger ned på at deler av gamle Holen barneskole med sine 1 300 kvadratmeter skulle rehabiliteres. Håstein skole skulle rives for å få på plass mer hensiktsmessige og plasseffektive lokaler.
I alt ble det satt opp 8000 kvadratmeter nybygg, og på en måte som gjør at hele bygningsmassen nå henger sammen. Den strekker seg oppover skråningen med til sammen åtte etasjer. Skolen har bare fem parkeringsplasser for biler, men 200 for sykler.
Lokalbefolkningen kan spasere gjennom området og er hjertelig velkomne til å ta i bruk takterrassen med solstoler i tre og store områder med gress og nyttevekster.
Produserer mye energi selv
TEKNA sier blant annet dette om passivhusstandard
Grunnen til at det kalles passivhus er at man bruker passive tiltak for å redusere energibehovet:
- Yttervegger, tak og gulv mot grunn som er ekstra godt isolert.
- Ekstra godt isolerte vinduer.
- Godt tettet og dermed svært få luftlekkasjer.
For å få til god luftkvalitet og et godt inneklima i et passivhus må man ha et ventilasjonssystem med mulighet for varmegjenvinning.
Skolen har 11 energibrønner og to ulike varmepumpesystemer. Det ene brukes til oppvarming og kjøling. Det andre er til høytemperatur som benyttes til tappevann. 900 kvadratmeter solcellepanel som grovt regnet vil produsere 100 000 kilowattimer i året, dekker 25 prosent av det totale behovet på i overkant av 400 000 kwh.
– Vi er veldig stolte av denne skolen. Holen er et såkalt nær-null-energibygg, det innebærer at vi trenger å kjøpe lite energi. Vi skal bruke de første tre årene til å optimalisere driftsanlegget slik at det blir mest mulig energieffektivt, sier Jan Johannessen.
Foto: Anne Jortveit