Da statsminister Jonas Gahr Støre i februar presenterte den «nye» Ap-regjeringen, varslet han en invitasjon til et bredt klimaforlik. Forrige klimaforlik ble inngått i 2012. Da sluttet alle partier på Stortinget unntatt Fremskrittspartiet seg til.

Før påske skal regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om klimapolitikken mot 2050 og foreslå et nytt klimamål for Norge for 2035.

– Klimameldingen bør brukes til å diskutere de store stolpene: Er vi rigget for den omstillingen som må til hvert eneste år for at vi skal klare å komme i mål i 2050, sa Bjelland Eriksen under et arrangement på klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen torsdag.

Klimaministeren forklarte hva han mener med «de store stolpene», altså hovedlinjene i klimapolitikken:

• Hvordan brukerviprising av karbonutslipp som en del av klimapolitikken? – Det er jo egentlig det viktigste instrumentet vi har, sa Bjelland Eriksen.
• Hvordan skal samarbeidet med EUom klimapolitikkense ut etter 2030? SkalNorgefortsette samarbeidet? – Jeg mener ja, veldig tydelig. Vi er ekstremt godt tjent med å samarbeide med det som er vårt marked, dit vi leverer våre varer og tjenester, sa han.
• Hvordanskalrammeverket for klimapolitikkenvære?Bjelland Eriksen pekte på den årlige Klimastatus og -plan som regjeringen legger frem. – Klimastatus og -plan har akkurat nå en sånn status at hvis en regjering som kommer etter oss, bare har lyst til å rive det bort, så kan de det. Det er ingen lovverk som sier at de må lage Klimastatus og -plan. Jeg tror det er lurt at vi også får et rammeverk for hvordan vi som nasjon er enige om at regjeringen skal jobbe systematisk over tid, sa han.

Bjelland Eriksen ønsker å få med Høyre på et forlik om «stolpene», mens han var skeptisk til om Fremskrittspartiet ville være med.

– Blant de andre partiene er det viktig at det ikke bare er Ap og Høyre, men at vi får med oss flere som er enige om hovedlinjene i norsk klimapolitikk. Både fordi det er bra som et tegn på hva vi har tenkt å gjøre, men også fordi jeg tror norsk næringsliv er ganske avhengig av det hvis de skal kunne planlegge og gjennomføre sine investeringer, sa han.

Etterlyser invitasjon

Under en partipolitisk debatt på klimafestivalen torsdag bekreftet Høyres energipolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim at partiet ønsker å være med på et klimaforlik.

– Vi vil være med fordi vi mener at både samfunnet og næringslivet trenger forutsigbare og gode rammer, og å vite fremover hvordan rammen for all politikk blir på klimaområdet. Det vil vi bidra til, sa Thorheim.

Venstres partileder Guri Melby signaliserte også at partiet vil være med, men sa samtidig at Ap har lite tid på seg til å få det til.

– Det jeg savner fra regjeringen, er en tydeligere invitasjon til Stortinget om faktisk å få til noe. Det forrige store forliket vi hadde på Stortinget, var forlik om langtidsplan for Forsvaret. Det vi gjorde da, var å starte møter i Stortinget lenge før regjeringen la frem sin plan. Vi ble involvert fra starten av. Vi har ikke hørt et knyst om klimaforlik – det har ikke vært én kontakt fra regjeringen mot Stortinget, sa Melby.

Også SV vil være med på å diskutere et forlik, sa Marthe Hammer, partiets førstekandidat til Stortinget fra Hordaland valgkrets.

Miljøpartiet De Grønnes partileder Arild Hermstad gjorde det klart at partiet ikke tenker å være med på et klimaforlik.

– Vi har ikke et Storting som vil en god nok klimapolitikk. Jeg tror ikke vi klarer å samle oss om et forlik som er godt nok for klimaet, sa Hermstad.

Frp og SV vil videreføre klimaavtalen med EU

Klimaavtalen med EU, en av Bjelland Eriksens stolper i klimapolitikken, ønsker samtlige seks partier som deltok i debatten i Bergen, å videreføre. Det var Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet, MDG, SV og Fremskrittspartiet.

SVs Marthe Hammer roste avtalen, men fremholdt at Norge ikke må basere seg for ensidig på den.

– Klimaavtalen med EU – i utgangspunktet er den bra, vi har støttet den frem til nå. Men vi må ikke lene oss på at det er EU som skal komme til Norge med alle forslagene om hvordan vi skal gjøre det, sa Hammer.

Norge må uavhengig av EU ha en egen plan for å kutte utslipp og gjennomføre dette, la hun til.