EUs nye landbrukskommissær Christophe Hansen fra Luxembourg har opprettet et rådgivende utvalg der alt fra landbruksorganisasjoner til dyrevernere er med. Dette blir et fast organ med 30 medlemmer som skal møtes to til seks ganger i året. Det er utnevnt for fem år og starter arbeidet nå. Utvalget skal gi Kommisjonen råd om hvordan man skal følge opp den strategiske dialogen om EUs reformer av landbrukspolitikken.

Dette organet kommer til å bli viktig i utformingen av EUs felles landbrukspolitikk (CAP) for perioden 2028–2035. Målet er at Kommisjonen kan legge frem forslag på det betente landbruksområdet som det er bredest mulig tilslutning til.

Til høsten er det ventet at Kommisjonen legger frem det konkrete forslaget, men allerede 19. februar vil Kommisjonen løfte på sløret. Den vil presentere et dokument som ikke vil inneholde konkrete lovforslag. Det vil mer være en visjon for et «konkurransekraftig og bærekraftig landbruk innenfor planetens tålegrense,» slik den norske landbruksråden i Brussel, Magnar Sundfør, formulerer det i en fersk rapport som Energi og Klima har fått innsyn i.

Hvordan EUs landbrukspolitikk skal se ut etter 2028, er en av de store utfordringene som EU-kommisjonen står overfor.

Det er flere grunner til det.

Nei til klimatiltak

Da Kommisjonen for et år siden la frem sin begrunnelse for at EU skal kutte 90 prosent av utslippene innen 2040, målt i forhold til 1990-nivå, strøk man formuleringene om klimakrav til landbruket. Bakgrunnen var de store bondedemonstrasjonene som i fjor spredde seg fra land til land i EU.

Siden den gang har EU-kommisjonen signert Mercosur-avtalen som venter på godkjenning i EUs organer. Handelsavtalen åpner for økt import av blant annet kjøtt fra land som Argentina og Brasil. Hverken den eller krav om mer klima- og miljøvennlig landbruk skaper begeistring hos bønder i store landbruksland som Italia, Spania, Frankrike og Polen.

I løpet av året skal Kommisjonen legge frem forslag som lovfester målet om 90 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2040. Det vil igjen rette oppmerksomheten mot klimatiltak i landbruket, som blir viktige for å nå dette målet.

Skaper for mye byråkrati

Kritikken fra de store landbruksorganisasjonene mot klimakravene til landbruket er at de er for byråkratiske og øker kostnadene for bonden. Kommisjonen har delvis kommet bøndene i møte ved å foreslå å lempe på rapporteringskravene for mindre bruk.

De store landbruksorganisasjonene har ønsket seg en viss reversering av EUs «grønne landbrukspolitikk.»

I 2020 vedtok EU «Fra jord til bord»-strategien som innebærer mindre bruk av gjødsel, plantevernmidler og antibiotika. I tillegg er det fastsatt et mål om at 25 prosent av EUs landbruksareal skal drives økologisk innen 2030. Signalene nå kan tyde på at den nye Kommisjonen vil være villig til å slakke litt på disse kravene og at målet om 25 prosent økologisk i 2030 neppe nås.

Omstridte reformer

Ukraina, som er en landbruks-supermakt, banker på EUs dør. Ukraina har produksjonskostnader som er 50 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU. I tillegg er produksjonsenhetene store. Den største gården i Ukraina tilsvarer 80 prosent av det totale landbruksarealet i Norge, ifølge rapporten fra landbruksråd Sundfør.

I høringen i Europaparlamentet før jul signaliserte landbrukskommissær Hansen at kommisjonen vil forsøke å vri støtten til mindre bruk og sette tak på hva hvert enkelt bruk kan få i støtte. Dette har den forsøkt tidligere med vekslende hell.

Den debatten vil komme med full styrke når Ukrainas medlemskap nærmer seg.

I dag bruker EU omkring 25 prosent av budsjettet til landbruksformål. Dette er ned fra nesten 75 prosent i 1980, ifølge EU-kommisjonen.

Med økte sikkerhetsutfordringer er det andre områder, som forsvar, som vil bli prioritert. Det vil trolig føre til ytterligere press på landbruksbudsjettet.

Kommer signaler

I september mottok EU-kommisjonen en rapport om den fremtidige landbrukspolitikken fra et utvalg ledet av den tyske, pensjonerte historieprofessor Peter Strohschneider. Rapporten var konklusjonen på et arbeid som 29 organisasjoner innenfor landbruk, allmennheten, distriktsinteresser og akademia har drevet med i et år. Denne rapporten vil danne grunnlaget for de signaler om fremtidig landbrukspolitikk som Kommisjonen etter planen skal legge frem 19. februar.

De felles synspunktene på den fremtidige landbrukspolitikken Strohschneider presenterte i september i fjor, er ganske generelle.

Hovedkonklusjonen er at jordbruket i EU i 2035–40 skal levere nok mat som er trygg, rimelig, bærekraftig, sunn og næringsriktig. I tillegg skal maten være produsert med god dyrevelferd og på en bærekraftig måte.

Det blir landbrukskommissær Hansens og hans rådgivende utvalgs oppgave å fylle disse begrepene med innhold og få medlemslandenes (Ministerrådet) og Europaparlamentets støtte for reformene.