EU-rapport advarer: Fattige taper i kampen om midler til klimatilpasning
De svakest stilte gruppene blir hardest rammet av klimaendringene, men glemmes når det lages planer og tiltak for klimatilpasning. Det er konklusjonen i en fersk rapport fra EUs miljøbyrå.
Klimaendringer gir mer tørke, her fra Frankrike sommeren 2022. EUs miljøbyrå viser at klimaendringene rammer sosialt skjevt. Foto: Olivier Chassignole, EC – Audiovisual Service
EU har hatt betydelig oppmerksomhet rettet mot at det grønne skiftet skal være økonomisk rettferdig. Derfor er det opprettet et sosialt klimafond som skal gi støtte til blant annet energisparing. Men klimaendringene er over oss. Flere rammes av ekstremvær som tørke og eller flom, men dette rammer økonomisk svake grupper hardest.
En ny rapport fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) viser hvordan klimatilpasningen utføres i medlemslandene. Nå advarer EEA om at de økonomisk svake gruppene taper i kampen om midler til klimatilpasning.
De svakeste rammes hardest
Rapporten ser på klimatilpasning i fire sektorer; bomiljø, landbruk og mat, vann og transport. Den viser at selv om de mest sårbare gruppene er uforholdsmessig hardt rammet, blir de ofte oversett i planlegging og spesielt gjennomføring av klimatilpasning. Det gjelder alt fra å bidra til å sikre hus mot hetebølger og nedbør til å sikre tilgang på vann. Hele 34 prosent av EUs innbyggere opplever perioder med vannrestriksjoner, ifølge rapporten.
Lavinntektsgrupper har mindre evne til tilpasningstiltak som gode forsikringer, og de rammes hardest når prisen på mat og strøm stiger.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
«Selv om EU og medlemsstatene i økende grad anerkjenner rettferdighet som et sentralt prinsipp for klimatilpasning, er den praktiske innsatsen fortsatt begrenset. Uten bevisste og inkluderende tiltak kan tilpasningsarbeidet til og med utilsiktet forverre eksisterende ulikheter,» konkluderer rapporten.
Mangler blikk for de fattigste
EEA-rapporten finner betydelige mangler. Det gjelder hvordan rettferdighet innlemmes i tilpasningspolitikk og -tiltak. Dette omfatter europeisk, nasjonalt og regionalt nivå. De fleste planer identifiserer hvem som er i faresonen, men få vurderer hvem som drar nytte av tiltakene for klimatilpasning.
Rapporten gir noen konkrete eksempler:
- Bare 4 prosent av regionale tilpasningsplaner involverer sårbare grupper i planleggingen.
- Kun 3 prosent av planene har eksplisitte mål for rettferdighet.
- Det mangler konsistente data, indikatorer og finansieringsmekanismer for å støtte rettferdig tilpasning på tvers av forvaltningsnivåer.
Må sette i verk tiltak
Rapporten gir konkrete anbefalinger for beslutningstakere på ulike nivåer. EU må sette av øremerkede midler til en mer rettferdig klimatilpasning og innarbeide dette i den kommende europeiske klimatilpasningsplanen for 2026.
På nasjonalt nivå må medlemsstatene innlemme hensynet til sårbare grupper og etablere systemer som overvåker at dette faktisk skjer.
Rapporten peker også på det lokale ansvaret for å trekke marginaliserte grupper med i planleggingen og skreddersy tiltak for sårbare grupper.
«Det å gjøre rettferdighet til en sentral pilar i klimatilpasning, er avgjørende for å bygge et virkelig motstandsdyktig og inkluderende Europa,» konkluderer rapporten fra EEA.