For ett år siden var krisetiltak for å møte de høye energiprisene på topp på EUs dagsorden. På møte etter møte høsten 2022 drøftet energiministrene fra de 27 landene ulike tiltak. Konklusjonen ble at de vedtok utvannede krisetiltak som skulle vare i et år.

Den 19. desember ligger det et forslag på energiministrenes bord om å forlenge krisetiltakene med ett år, altså at noen av dem faktisk vil vare til ut i 2025. Nå tror de fleste at dette vil skje uten særlig debatt.

Tiltakene som forlenges, spenner fra forenklede regler for å spare energi og bygge ut mer fornybart, til å bruke EUs markedsmakt i gassmarkedet gjennom innkjøpssamarbeid og fortsette å ha en mekanisme for å kunne regulere prisen, dersom gassprisen igjen fyker i været.

• Les hele pressemeldingen fra EU-kommisjonenher.

Krigen skaper usikkerhet

Kommisjonen begrunner forlengelsen med at krisen som er skapt av Russlands angrep på Ukraina og som førte til høye energipriser, ikke er over. Høye gasspriser bidro til å presse opp strømprisene i hele Europa, også i Norge. Situasjonen i energimarkedet er mye bedre nå enn den var i de verste periodene. Gasslagrene er fulle og gassprisen er nær 10 prosent av hva den var på toppnivå sommeren 2022, da var den på over 300 euro/MWh på gassbørsen TTF i Nederland. Men krigen i Midtøsten og økt sårbarhet som følge av at EU må importere mer gass fra Midtøsten og USA, gjør at Kommisjonen ikke vil avblåse krisen.

Dette er krisetiltakene:

• EU-kommisjonen foreslår å videreføre ordningen med felles innkjøp av gass. Det er organisert slik at selskaper i EU og i ni naboland leverer inn et gassbehov til Kommisjonen. Dette legges så ut i markedet der gass-selgere melder inn hva de kan tilby. Forhandlinger om kontrakt skjer mellom kjøper og selger. Kommisjonen har ingen rolle i det. I de tre auksjonsrundene hittil har det vært meldt inn 34,77 milliarder kubikkmeter. Men hvor mye som faktisk er omsatt gjennom avtaler, finnes det ikke tall for. Dette er opplysninger som bare kjøper og selger sitter på. Equinor, som er den største selgeren av gass i EU, sier at selskapet ikke opplyser om slike avtaler. Men Equinor har deltatt i ordningen, opplyser pressetalsperson i Equinor Magnus Frantzen Eidsvold.
• Les også:Slik virker EUs «tinder for gassmarkedet.»
• Kommisjonen ble i fjor presset til å legge frem en mekanisme som kan gripe inn i gassmarkedet med reguleringer, dersom prisen blir for høy. Nå vil de videreføre ordningen. Den sier at EU kan gripe inn i markedet dersom prisen er over 180 euro/MWh i tre virkedager. I tillegg må referanseprisen på den nederlandske gassbørsen TTF ligge 35 euro/MWh over markedspris på verdensmarkedet. Tirsdag var gassprisen på TTF 39 euro/MWh. Bakgrunnen for de strenge kravene er at EU ikke vil ha tiltak som begrenser importen av LNG (flytende nedkjølt gass) som importeres fra USA og Midtøsten. Et fast pristak kunne føre til at denne gassen ble solgt til Asia.

• Les merom EUs «prisbrems for gass» her.
• Kommisjonen vil videreføre at det blir lettere å få tillatelse til å installere fornybar energi. Dette skal ikke komme i konflikt med de reglene som finnes for naturvern. Disse reglene kommer i tillegg til endringene i konsesjonssystemet som finnes i den nyeste utgaven av fornybardirektivet. Det skal ikke ta mer enn tre måneder å få avgjort tillatelse til å installere solceller. Seks måneder for å utvide eksisterende fornybar kraftproduksjon. En måned for å installere varmepumper som er mindre enn 50 MW, tre måneder for større varmepumpeanlegg. Evnen til å kutte gassforbruk og bygge ut fornybar energi, har sammen med økt import av LNG reddet EUs energisituasjon.

Ikke EØS-relevante

Disse reglene er alle midlertidige og fastsettes etter en kriseprosedyre, som er hjemlet i artikkel 122 i EU-traktaten. Det betyr at det er Ministerrådet (medlemslandene) som fatter det endelige vedtaket, uten at saken behandles av Europaparlamentet, slik alle vanlige EU-lover blir. EUs utstrakte bruk av kriselover for å motvirke virkninger av krigen i Ukraina, er blitt kritisert av flere europaparlamentarikere. Men det er ikke ventet betydelig motstand mot den forlengelse på 12 måneder som nå ligger på bordet.

Dette er heller ikke bestemmelser som er EØS-relevante og dermed omfatter Norge, Island eller Liechtenstein. EØS-avtalen omfatter ikke krisetiltak vedtatt med hjemmel i artikkel 122.