Onsdag la EU-kommisjonen frem planen (kommunikasjon) for en «spare- og investeringsunion.» Dette er et av svarene på EUs store utfordring, nemlig at næringslivet i Europa taper i konkurransen med bedrifter i USA og Asia. Lovforslagene som kommer i kjølvannet av denne planen i år og neste år, vil trolig omfatte Norge gjennom EØS-avtalen.

Sparer med lav avkastning

–Europeere er noen av de beste sparerne i verden, men mange av sparepengene deres sitter på lavrente innskuddskontoer. Samtidig sliter Europa med å møte sine investeringsbehov, forklarte kommissær for finansielle tjenester Maria Luís Albuquerque på en pressekonferanse i Brussel onsdag.

Hun viste til at med en spare- og investeringsunion kan EU hjelpe europeere med å få en bedre avkastning på sine hardt opptjente sparepenger. Samtidig som dette bringer betydelige investeringer inn i økonomien.

–Det er barrierer vi må overvinne for å få dette til, og med denne kommunikasjonen har vi en guide for dette viktige arbeidet, slo hun fast.

Står om store penger

Draghi-rapporten, som kom i fjor, har regnet ut at det digitale og grønne skifte, og å øke forsvarskapasiteten i det tempoet og den skalaen som trengs, krever at EU må investere 5 prosent av BNP årlig. Det tilsvarer 750–800 milliarder euro.

Til sammenligning var Marshallplanen, USAs plan for gjenreisning av Europa etter andre verdenskrig, på 1 til 2 prosent av BNP pr. år.

Dette enorme behovet kan ikke dekkes opp med offentlige investeringer alene. Derfor vil EU gjøre det mer attraktivt for europeiske husholdninger og profesjonelle aktører å investere i Europa.

Vil ha folks sparepenger i omløp

Europeere som sparer ekstra for eksempel til egen pensjon i fond, skal nå få EUs fulle oppmerksomhet. Ifølge Letta-rapporten sender europeiske husholdninger 300 milliarder euro i året ut av unionen. Dette plasseres i ulike finansielle instrumenter. Noe i Asia, men mesteparten i det amerikanske markedet.

Her investeres dette i amerikanske aksjer eller andre finansielle instrumenter. Dette kommer amerikanske selskaper som trenger kapital til gode. EU-kommisjonen viser til at ved å hente inn kapital i markedet, ikke banklån, så får amerikanske selskaper rimeligere finansiering enn selskaper i Europa.

Desperate etter penger

Kommisjonen skriver at EU trenger «en større pool av kapital for å støtte investeringer i europeisk økonomi og lavere finansieringskostnader for europeisk virksomheter, som ikke kan dekkes med offentlig finansiering alene. Det er nødvendig med betydelige tiltak for å øke finansieringsmulighetene for alle EU-bedrifter, fra oppstartsfasen tvers igjennom til mer modne selskaper, inkludert de som trenger å ta fatt på det grønne og digitale skifte.»

I meldingen skriver Kommisjonen: «Private investorer bør oppmuntres til å investere sammen med offentlige enheter i prosjekter som er spesielt relevante for EU.»

Konkret nevnes det her innovasjon, det grønne og digitale skifte, og forsvar.

Ser til Sverige

Europeere flest har penger i banken. Det er sikkert, men gir liten avkastning. Kommisjonen viser til at amerikanske husholdninger får større avkastning på sine sparepenger enn europeere, blant annet fordi de investerer mer i aksjemarkedet.

Nå vil EU gjøre det lettere for menigmann å investere i for eksempel aksjer. EU har ofte pekt på Sverige som et eksempel på et land som har lykkes med å få småsparere til å satse på annet enn å ha pengene på bankkonto.

For å stimulere til dette vil Kommisjonen iverksette tiltak for å fjerne skattemessige hindringer for grenseoverskridende investering. Den vil også støtte medlemsland som tar initiativ for å få dette til.

I dokumentet peker også Kommisjonen på at medlemslandene kan bruke skatteincentiver for å få private til å investere i for eksempel aksjemarkedet, men dette må skje innenfor statsstøtteregelverket.

Ja fra toppmøtet

De første reaksjonene fra EU-landene kommer på toppmøtet som starter torsdag 20. mars. I utkastet til erklæring fra toppmøte, som Energi og Klima har sett, slutter det seg til hovedtrekkene i planen. De kommer til å understreke at det haster med å komme med lovgivning som styrker det felles kapitalmarkedet i EU, som et ledd i å bedre EUs konkurranseevne. De vil oppfordre Kommisjonen, Ministerrådet og Europaparlamentet til å behandle disse sakene raskt.

Relevant for EØS

Det Kommisjonen la frem onsdag, er planer den skal nå diskutere med Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet. Dette skal følges opp med konkret lovgivning. Noe av dette kommer alt denne våren. Det meste av dette vil være såkalt EØS-relevant.

Det mest omstridte internt i EU og i EØS-sammenheng, er at Kommisjonen ønsker seg en sterkere felles overvåking av finansmarkedet. Dette er tidligere forsøkt innført i EU, men har møtt betydelig motstand, særlig blant de mindre EU-landene.

Men mye tyder på at den geopolitiske situasjonen gjør at det kan bli lettere for EU-landene å enes om denne formen for reformer av unionens fragmenterte finansmarked.