De rike EU-landene er skeptiske til å bruke milliarder av euro til et grønt omstillingsfond. Forslaget om å utvide kvotehandel til bygg og veitransport møter voksende motstand i kjølvannet av energikrisen.

Frankrike overtok formannskapet i EU den 1. januar og innførte samtidig et forbud mot å pakke en rekke varer i plast. Et klima- og miljøtiltak som høster mange lovord, men som ikke tar oppmerksomheten fra den kompliserte rekken av klimasaker som vil prege EU fremover.

Da EUs stats- og regjeringssjefer møttes like før jul, klarte de ikke å enes om formuleringer om energikrisen. Grunnen var betydelig intern uenighet om energi-, men også klimapolitikken. Flere land, deriblant Polen, vil bremse EUs ambisiøse klimapolitikk.

Det ble ikke enklere av at Kommisjonen nyttårsaften sendte på høring et omstridt forslag som åpner for at gass- og atomkraft på visse strenge vilkår kan klassifiseres som bærekraftige i en overgangsperiode. Det vil si, være en del avtaksonomien. Frankrike kjemper for atomkraften, men møter sterk motbør. I løpet av de neste fire til seks månedene skal EU-landene og Europaparlamentet si sitt om dette.

Det startet så bra i sommer

Det var den 14. juli at EU-kommisjonen la frem sitt forslag, lovpakken «Fit for 55.» Den skal sørge for at EU når sine mål om 55 prosent utslippsreduksjon innen 2030. 14. desember kom resten av pakken som blant annet innfører strengere regler for energisparing i hus og et forslag til revidert gassmarkedsdirektiv. Nå skal Europaparlamentet og medlemslandene (Ministerrådet) bli enige før pakken blir lov. Dette er en omstendelig prosess som bare så vidt har begynt.

Etter at pakken ble lagt frem, har EU fått en energikrise i fanget. Skyhøye gasspriser har presset strømprisen til rekordnivåer. Det har bidratt til å svekke tilliten til EUs klimapolitikk i flere EU-land. Krisen har tatt mye av oppmerksomheten vekk fra «Fit for 55»..

CBAM blir utfordret

Kommisjonen har, som en del av "Fit for 55", lagt frem et omfattende forslag om å innføre karbontoll, (Carbon Border Adjustment Mechanism) forkortet CBAM på EU-dialekt. Det betyr at en importør av sement, stål og jern, aluminium, kunstgjødsel eller strøm må betale en avgift. Denne tilsvarer det produksjonen i EU-land fordyres av at den samme industrien der må kjøpe CO₂-kvoter. Parallelt skal industriens frikvoter kuttes. Forslaget er teknisk og møtt med mange innvendinger både fra medlemslandene og industrien.

CBAM er viktig for at EU skal eksportere sin klimapolitikk til resten av verden.

I Europaparlamentet er en såvidt begynt saksbehandlingen. Saksordfører Mohammed Chahim (nederlandsk sosialdemokrat) ønsker seg en ordning som omfatter flere varegrupper og innføres over et lengre tidsrom.

Ministerrådet har nedsatt en egen arbeidsgruppe for å jobbe igjennom denne saken. Den består av folk fra de ulike gruppene av ministre som berøres, klima, energi og finans blant annet. Diskusjonene i denne gruppen har vist at det er en betydelig uro over hva CBAM betyr for internasjonal handel, konkurranseevnen til europeisk industri herunder for arbeidsmarkedet og effekten det vil ha på økonomien.

Det franske formannskapet har signalisert at å få CBAM på plass vil være en prioritert sak det kommende halvåret. Dette er en sak som er sammenfallende med den franske president Emmanuel Macrons prioriteringer – sterk satsing på grønn industri. Dette er viktige saker både for det franske formannskapet og for presidentens kampanje for gjenvalg i april.

Kvotehandelssystemet

EUs kvotehandelssystem, der Norge deltar, er selve bærebjelken i EUs klimapolitikk. Sektorene som er dekket av EUs kvotemarked – industri, kraft og luftfart – skal ifølge forslaget kutte klimagassutslipp med 61 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 2005. I dag er 2030-målsettingen på 43 prosent. I de rådsmøtene der kvotemarkedet har vært tema, er forslaget blitt møtt med en viss skepsis. Det dreier seg om at dette vil ha store konsekvenser for næringslivet i enkelte medlemsstater. Men det har også vært stemmer som har ønsket at en skal gå lengre enn det Kommisjonen har foreslått.

Det sosiale fondet

Et annet punkt som også det utgående slovenske formannskapet selv oppsummerer som vanskelig, er det sosiale fondet for den grønne omstillingen. Kommisjonen foreslår å legge 70 milliarder euro på bordet i en syvårsperiode for å sukre kostnadene ikke minst økonomisk svake grupper vil få. EU-kommisjonen frykter at et sosialt opprør av typen Frankrikes gule vester skal hindre det grønne skiftet. Den frykten er ikke blitt mindre etter at gassprisene har nådd rekordhøyder og trukket strømprisen med seg. Antall såkalte energifattige øker i Europa, og mer enn 20 medlemsland bruker nå store summer på å kutte i energipriser til utsatte bedrifter og husholdninger.

Men de landene som er netto bidragsytere til EUs budsjett, er meget skeptiske til et nytt fond. Svenskene, danskene og finnene er blant de landene som meget tydelig har uttalt sin skepsis. Det skjedde ikke minst på siste toppmøte i EU. De mener at dette må tas innenfor budsjett.

Utvide kvotehandel – omstridt

I sin oppsummering skriver det slovenske formannskapet at mange EU-land knytter det sosiale fondet til at bygg og veitransport inkluderes i et kvotehandelssystem. På EUs miljø- og klimaministermøte rett før jul, ble det avdekket betydelig uenighet om å utvide kvotehandel til å omfatte landtransport og bygg.

Ønsker seg mer fleksibilitet

Signalene fra EUs energiministre på deres møte 2. desember var at Kommisjonens forslag til nye krav om andel fornybar energi og energiøkonomisering er for detaljerte. Medlemslandene etterlyser fleksibilitet.

De mener det er behov for at det enkelte medlemsland i større grad har frihet til å oppnå målene og at det må tas bedre hensyn til at medlemslandene har ulikt utgangspunkt. Gjennomgangstonen var at det må være økonomisk bærekraftige tiltak. Det det derimot var bred enighet om, er at offentlig sektor må ta et betydelig større ansvar for energiøkonomisering, men også her var signalene klare om at det var viktig med fleksibilitet.

Sverige får sluttspurten?

De omkring 15 lover og forordninger som utgjør «Fit for 55», beveger seg fremover i ulikt tempo. Noen peker på at pakken kan splittes opp. I sin sluttrapport skrev det slovenske formannskapet før jul at dette er vanskelig, fordi «alt henger sammen med alt.» I tillegg skal pakken sikre at EU når klimamålene. Kommisjonens ansvarlige for klimapolitikken, Frans Timmermans, sa at dersom man svekker noe må det strammes inn andre steder.

Frankrike som overtok fra nyttår, avløses sommeren 2022 av Tsjekkia som er blant de land som bremser visse deler av klimapolitikken som å utvide kvotehandel til bygg og veitransport.

Fra nyttår 2023 er det Sverige som skal svinge formannsklubben i Rådet. Dersom forhandlingene rundt «Fit for 55» kjører seg fast, er det ventet at sluttspurten kan komme under det svenske formannskapet.