Ingen nye tidsfrister fra EU om omstridte lover: Norge kjenner sine forpliktelser

I mars ga hun Norge og de andre EØS-landene Island og Liechtenstein frist til 13. august på å innarbeide Fornybardirektivet fra 2018, kalt RED II.

På direkte spørsmål ville hun ikke på en pressekonferanse onsdag si om hun tror at dette vil skje innen utgangen av året.

Hun avviste å spekulere i tidspunkt.

Flere direktiver i kø

RED II er endel av EUs ren energipakke, som ble vedtatt i EU i 2018 og 2019. Det er tre andre direktiver og fire forordninger i den pakken. På spørsmål om det var noe deadline for disse, svarte hun:

–Ingen ny deadline fra min side, men EØS-landene vet selv hva konsekvensene er om de ikke følger opp sine forpliktelser i EØS.

Hun gjentok det som har vært signalene fra Kommisjonen hele tiden, nemlig at Norge og de andre Efta-landene gjennom EØS-avtalen har forpliktet seg til å innføre EUs lovgivning.

Simson formulerte seg forsiktig, og kilder i Kommisjonen bekrefter overfor Energi og Klima at under de forsiktige formuleringene bobler det en irritasjon.

Kontroversielt i Norge

Men ren energi-pakken med fornybardirektivet har skapt store spenninger internt i regjeringen i Norge. Sp vil ikke at denne saken skal fremmes for Stortinget.

• Les også:Fornybardirektivet hindrer ikke svenske kommuners veto mot vindkraft

Det er en betydelig irritasjon i EU over det som kalles etterslepet av EØS-lover. Det er omkring 400 i kø som venter på å bli innlemmet. EØS-avtalen slår fast at disse skal innføres mest mulig parallelt. En rekke energidirektiver er mer enn fem-seks år forsinket.

–Det har vært god tid til å diskutere dette, bemerket Simson.

I Norge har blant annet regjeringspartiet Sp ønsket å utsette behandlingen til etter valget neste år.

Kommissæren understreket hun har en god dialog med energiminister Terje Aasland og at hun noterte at det går for sakte fremover med å innføre dette, men at det er bevegelse.

Disse direktivene er viktige for at det skal være like vilkår i EU og i Norge innenfor EUs indre marked, som Norge, Island og Liechtenstein er en del av gjennom EØS.

Mye gass på lager

Norge er nå den største leverandøren av gass til EU med rundt 30 prosent av markedet. Tidligere var det Russland som var den største leverandøren.

Gladnyheten fra Simson nå er at EU-landenes gasslagre allerede i midten av august nådde fyllingsgrad på 90 prosent. Kravet er at dette nivået skal nås pr. 1. november.

Den oppsummeringen som Simson la frem onsdag, viser at EUs gassmarked likevel står overfor betydelige utfordringer. Fra nyttår stanser transitt av russisk gass igjennom Ukraina. Spekulasjoner om at det fortsatt vil flomme gass den veien til land som trenger det, avviste Simson:

–Vi har alternativ forsyning, slo hun fast.

Rammer noen hardere

Det er spesielt EU-land som ikke kan importere flytende, nedkjølt gass (LNG) via skip, som sliter. Ungarn, Østerrike og Slovakia får i perioder mellom 40 og 90 prosent av sin gass fra Russland via Ukraina.  

Rørledningen gjennom Ukraina er ikke den eneste som frakter russisk gass inn i EU. Det kommer også gass via rør gjennom Tyrkia.

EU lener seg fortsatt på russisk gass i rør som i 2023 utgjorde 8 prosent av gassen EU-landene brukte. Regner en med LNG, fikk EU-landene totalt vel 14 prosent av gassen fra Russland i fjor.

Inntektene fra denne eksporten av gass, fyller den russiske krigskassen.

EU har som mål at det i 2027 skal være helt uavhengig av russisk gass.