Klar melding fra Brussel: EU henger etter klimamålene, men det gjør Norge også
EUs klimagassutslipp falt med 8 prosent i fjor. Det viser årets klimarapport i EU som ble presentert torsdag.
Hverken EU eller Esa er fornøyd med utslippskuttene i EU og EØS-området, viser to nye rapporter.
Foto: EU-kommisjonens pressetjeneste
Samtidig som EUs miljøbyrå (EEA) i København la frem sin klimarapport for EU, la EØS-tilsynet Esa frem sin fjerde årlige rapport om Islands og Norges fremdrift mot å nå sine klimamål for 2030.
Konklusjonen er at både Norge og Island må skjerpe sine utslippskutt. Men det må også EU-landene – om de skal nå 55 prosents utslippskutt i 2030.
Mens EU-rapporten ser på de totale utslipp, tar Esa-rapporten for seg to områder. Kutt i ikke-kvotepliktig sektor (Innsatsfordelingsforordningen) og arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF). Her er målene en del av klimaavtalen med EU som Esa har ansvaret for å kontrollere.
Norge og Island har ikke oppdatert klimaavtalen med EU med de nye klimamålene (55 prosent kutt innen 2030). Derfor måles de to landene i forhold til de gamle målene om 40 prosents utslippskutt.
Men selv i forhold til det gamle kravet, mener Esa at det er behov for ytterligere kutt.
Norge ligger etter
«Rapportens foreløpige vurdering viser at Island forventes å holde seg så vidt innenfor nåværende mål, mens Norge står overfor et betydelig gap i forhold til sine mål,» heter det i pressemeldingen fra Esa.
I rapporten anslås det at Norge ikke klarer 40 prosent kutt i ikke-kvotepliktig sektor (Innsatsfordelingsforordningen), men i 2030 ender på 31,7 prosent kutt.
Innsatsfordelingsforordningen setter bindende mål for reduksjon av klimagassutslipp innen 2030. Den gjelder for sektorer som landbruk, bygg, transport, avfall og industri som ikke er omfattet av EUs klimakvotesystem (EU ETS).
Og så til skogen
«Forordningen om arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF) krever at Norge, Island og EU-landene sørger for at klimagassutslippene fra skog- og arealbruk ikke overstiger opptaket av CO₂ fra atmosfæren. Basert på den informasjonen som er tilgjengelig i dag, oppfordres Norge og Island til å styrke ambisjonene sine i skog- og arealbrukssektoren (LULUCF),» skriver Esa.
Mindre energiforbruk
Mer fornybar energi og kutt i forbruket av energi. Det er hovedgrunnen til at EU-landene har tatt et betydelig skritt i riktig retning, skriver EUs miljøbyrå i København (EEA) i en pressemelding.
Men selv om tallene er positive for EU, understreker EEA at dersom EU skal nå klimamålene, må de fortsette å redusere utslippene på dette nivået.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
EU har et mål om å kutte 55 prosent av utslippene målt i forhold til 1990-nivå i 2030. Ved utgangen av 2023 hadde klimagassutslippene gått ned med 37 prosent målt i forhold til 1990-nivå. EEA viser til at etter to år med liten fremgang i reduksjoner av utslipp, øker kuttene.
Når EU målene?
Basert på de innrapporterte klimatiltakene alene, ligger medlemslandene i EU an til å kutte utslipp med 43 prosent innen 2030.
Imidlertid har 22 land nå levert justerte klimaplaner, men ikke lansert tiltak. Ifølge EEA vil disse kunne kutte utslippene med 49 prosent innen 2030, altså fortsatt under det som er målet om 55 prosent utslippskutt i 2030.
EEA skriver at de foreløpige vurderingene fra EU-kommisjonen er at de kollektive ambisjonene er økende.
I rapporten understreker EEA at for å nå klimanøytralitet i 2050, må EU-landenes enes om et mål om 90 prosent kutt i 2040. I tillegg må det sikres tilstrekkelige investeringer i nullutslippsøkonomien for fremtiden.