De signalene som EU-kommisjonen nå kommer med vil bli drøftet på EU-toppmøte 9. og 10. februar og på møtet før sommeren. Signalene fra toppmøtene og fra Europaparlamentet, vil Kommisjonen ta med seg når den legger frem de mer konkrete lovforslagene om blant annet endringer i statsstøttereglene. De vil være midlertidig og være gjeldende frem til og med 2025. De kan forlenges.
Dette har fått navnet et « Det midlertidig krise og omstillings rammeverk». Dette erstatter «Det Midlertidige krise rammeverk.»
Det Kommisjonen vil oppnå med å lette på statsstøttereglene er «å gjøre det lettere å rulle ut fornybar og dekarbonisert industri.»
Konkret skal dette skje ved at en skal kunne støtte all fornybar teknologi og sikre støtte til å utvikle nytt, slikt som fornybart hydrogen.
I tillegg til dette skal en øke støtten til å produsere «utstyr som er nødvendig for et skifte til nullutslippssamfunnet.» Dette vil blant annet gi medlemsstatene mulighet til å bruke subsidier for å produsere batterier, solpaneler, vindturbiner, varmepumper, elektrolyseanlegg og utstyr for å fange og lagre CO₂. Det vil være spesielle regler for prosjekter i områder der BNP pr. innbygger er under 75 prosent av EUs gjennomsnitt eller som involverer prosjekter som omfatter flere medlemsland.
Dette er i tråd med de signalene som EU-kommissær Margrethe Vestager kom med i et brev til Ministerrådet tidligere i år. Ifølge henne har 23 land svart og kommet med innspill, men nå starter den mer konkrete diskusjonen mellom de ulike EU-organene. Den vil så ende opp i konkrete lovforslag.
De endringene i statsstøttereglene som EU bestemmer seg for, vil bli kopiert av EFTAs overvåkingsorgan for EØS, ESA. Dermed vil reglene i Norge samsvare med reglene i EU.
Det interne problemet for EU er at å lempe på statsstøttereglene øker ulikheter internt i EU. De landene som har statsfinanser til å bruke penger vil da støtte egen industri. Andre land vil Ikke ha råd til dette. Det vil føre til konkurransevridning i EU, og dermed undergrave det felles indre markedet. De lettelser som er gjort i statsstøttereglene under energikrisen, viser at Tyskland er storbruker. Landet står alene for mer enn halvparten av den totale støtten enkelt-land i EU utbetaler i nasjonal statsstøtte i forbindelse med energikrisen.
Industri som satser på fornybar energi, mener at det støttesystemet EU har i dag er for komplisert og at det amerikanske er bedre.
Kommisjonen varsler i dette dokumentet at den kommer tilbake til spørsmålet om et felles fond på EU nivå for å støtte europeisk industri. Dette for å hjelpe de landene som ikke selv har evne til å bruke statsstøtteordningene.
Kommisjonen skal drøfte nærmere med medlemsstatene både hvordan et slikt fond skal finansieres. Kommisjonens president Ursula von der Leyen sa på pressekonferansen at størrelsen vil en komme tilbake til når de andre spørsmålene er på plass.
Forslaget vil komme før sommeren, men dette er meget omstridt.
Alt før Kommisjonen la frem sine tanker onsdag, har syv EU-land sendt et brev til Kommisjonen. I brevet advarte de imot å opprette et nytt fond. De syv landene er Tsjekkia, Danmark, Finland, Østerrike, Irland, Estland og Slovakia.
Tyskland, Nederland og Belgia deler de same oppfatningene, men har ikke undertegnet. Det har heller ikke Sverige som er presidentskap dette halvåret og dermed har oppgaven med å snekre kompromisser. Men Sverige har tidligere uttrykt at landet ligger på omtrent den samme linjen.
De samme landene er også bekymret for et subsidiekappløp med USA. Det kan føre til en handelskrig over Atlanteren. De frykter økt proteksjonisme.
Holdningen til alle disse landene er at EU-systemet har nok penger og at de må brukes istedenfor å hente inn friske penger. Konkret pekes det på at det finnes ubrukte Covid-midler som kan omdirigeres til det grønne skiftet.
Parallelt med at EU drøfter tiltak for å møte IRA, er det også samtaler mellom EU og USA om virkningene av denne pakken.
