I en fersk rapport om fremdriften i EØS-samarbeidet, har Norge og de andre Efta-landene lovet EU-kommisjonen å jobbe raskt med å innføre 23 utestående EU-lover. Dette er en slags «svarteliste» med de lovene som det haster mest å få inn i avtalen. Hele 10 av dem er på energiområdet og flere er meget omstridte i Norge.  Et eksempel er Fornybardirektivet fra 2018, som Sp kjemper imot i regjeringen.

Der er 23 lover listet opp spesielt (se nederst i saken.)

Etterslepet øker

Oppdaterte tall viser at regjeringens uttalte ønske om å redusere etterslepet av EU-lover i EØS, ikke har gått i oppfyllelse.

En oversikt utarbeidet av Stortingets administrasjon for Europautvalget, viser at per 2. oktober 2024 var det 561 rettsakter på listen, der fristen for gjennomføring i EU er nådd, men hvor rettsakten ikke er tatt inn i EØS-avtalen ennå. Det er dette som kalles etterslepet. I april i år var tallet 521 rettsakter. Det betyr at etterslepet øker, selv om regjeringens målsetting er å redusere dette.

En rettsakt er fellesbetegnelsen på de to typene EU-lover, nemlig direktiver og forordninger.

Ubalanse i det indre markedet

Betydelige etterslep skaper ubalanse i det indre markedet og svekker Norges stilling.  Noe ikke minst Eldring-utvalget som har vurdert EØS-avtalen pekte på i sin innstilling som kom i april.

Fredag 6. desember møtes Efta-landene Liechtenstein, Island og Norge motparten EU-kommisjonen i årets siste møte i «Joint Committee» for å innlemme EU-direktiver i EØS-avtalen. Dette er et møte på embetsnivå. Norge møter med EU-ambassadør Anders Eide.

Ingen av de kontroversielle EU-direktivene på energiområdet er nå klare for innlemmelse. Derimot fremmer Energidepartementet sin første sak på mer enn et år, nemlig regler for energimerking av blant annet kjøleskap og klimaanlegg. Dette blir nå innlemmet i EØS.

Det direktivet det er mest oppmerksomhet rundt er Fornybardirektivet fra 2018, men det kommer ikke på bord i EØS-sammenheng for tidligst neste år.

Det står ikke på sakslisten til møtet 6. desember.

Ikke alt like viktig

25. november møttes de tre Efta-landene og EU i det som kalles EØS-rådet. Det er det høyeste politiske organ i EØS-avtalen. Norge var representert ved utenriksminister Espen Barth Eide. Der kom kommisjonær Maroš Šefčovič, med klar beskjed til Norge.

Han nevnte spesielt etterslepet på energiområdet og sa at han regnet med betydelig fremgang før neste møte i EØS-rådet i mai neste år.

Det kunne ikke Barth Eide love.

I forbindelse med dette møtet var det utarbeidet en liste over 23 EU-lover eller rettsakter der Efta-siden og EU-kommisjonen er enige om at dette er EU-lover der en skal jobbe for å konkludere raskt. Men i notatet er det ingen tidsfrist.

Nesten halvparten av sakene er knyttet til energi og/eller det grønne skiftet.   Tre av disse er en del av den omstridte Ren Energipakken, Fornybardirektivet, Remitforordningen og byggenergidirektivet.

Her er listen med rettsakter som EU og Norge er enige om skal behandles raskt, årstallet for når disse ble vedtatt i EU i parentes:

Energisaker

• Energieffektiviseringsdirektivet (2012)

• Adgang til naturgasstransmisjonsnett: gjennomføringsbestemmelser om harmoniserte tariffstrukturer. (2017)

• Adgang til naturgasstransmisjonsnett: gjennomføringsbestemmelser om mekanismer for kapasitetstildeling. (2017)

• Kommisjonsforordning om nettverkskoder for balansering av gasstransmisjonsnettet. (2014)

• Kommisjonsforordning om etablering av en nettverkskode om interoperabilitets- og datautvekslingsregler. (2015)

• Fornybardirektivet om økt bruk av fornybar energi (RED II). (2018)

• Endring av direktiv om bygningers energiytelse og direktiv om energieffektivitet. (2018)

• Kommisjonsforordning om etablering av en nettkode om krav for nettilknytning av generatorer. (2016)

• REMIT-forordningen om integritet og gjennomsiktighet i energimarkedet. (2011)

• Kommisjonsforordning om etablering av en nettkode for nødsituasjoner og gjenoppretting. (2017)

Statsstøtte

• Prosedyreforordningen om statsstøtte: endringsbestemmelser. (2013)

Mattrygghet

• Godkjenning og merking av genmodifiserte (GM) næringsmidler og fôrvarer. (2003)

• Kontrollforordningen: utfyllende bestemmelser om unntak for kontroll av visse kategorier av dyr og varer i passasjerbagasje og forsendelse av varer til personlig bruk. (2019)

Transport

• Felles regler for sivil luftfart: endringer inkludert bestemmelser om offshore helikopteroperasjoner. (2016)

• CBE-direktivet om trafikkbøter over landegrensene. (2015)

Konkurransepolitikk

• Styrking av nasjonale myndigheters rolle i håndheving av konkurranseregelverket for det indre marked. (2019)

• Søksmål og erstatning ved overtredelse av konkurransereglene. (2014)

Finansielle tjenester

• Innskuddsgarantidirektivet om garanti for innskudd i banker og kredittinstitusjoner. (2014)

• Revisjon av EUs finanstilsyn: endringer til Det europeisk råd for systemrisiko (ESRB). (2019)

• Revisjon av EUs finanstilsyn: endringer om sentrale motparter. (2019)

Miljø

• Takdirektivet om reduserte utslipp av visse forurensende stoffer til luft. (2016)

Statistikk

• Statistikk over gass- og elektrisitetspriser til industrien. (2016)

• Folke- og boligtellingen i 2021: gjennomføringsbestemmelser om geokoding.  (2018)