Hos den svenske EU-delegasjonen får Energi og Klima opplyst at Sverige ikke utbetaler slik støtte nå.

Norsk næringsliv kjemper for ordningen

Norge har signalisert at det vil gi maksimal støtte som EUs regler tillater. Det betyr at norske selskaper vil få kompensert 75 prosent av økningen i kraftprisen som skyldes EUs kvotesystem.

Les Miljødirektoratetshøringsnotat og forslag til forskrift her.

Den norske kraftkrevende industrien kjemper for å beholde ordningen som nå trues av EU-kommisjonens forslag om å innføre en form for karbontoll (Carbon Border Adjustment Mechanism, CBAM).

Målet med CBAM er at importører, i første omgang av stål og jern, aluminium, kunstgjødsel og strøm, skal betale en avgift som tilsvarer det EU/EØS-selskaper betaler i CO₂-avgift. Etter hvert skal dette utvides til flere bransjer og til indirekte kostnader. Det vil si at man da over tid vil avvikle CO₂-kompensasjonen.

Du kan lese norsk kraftkrevende industris innspill om CBAM og CO₂-konpensasjon her.

Milliardene renner ut i Norge

På neste års statsbudsjett er det satt av 2,8 milliarder kroner til å kompensere den kraftkrevende industrien. I perioden 2013 til 2020 ble det utbetalt 6,7 milliarder kroner i slik kompensasjon. Et forsiktig estimat fra Miljødirektoratet sier at i perioden 2021-2030 vil det bli omkring 70 milliarder kroner. Altså en tidobling.

Ulik konkurranse i EU

Aluminiumsdirektøren i Nederland kan nok se langt etter slike støttenivåer for sin kraftintensive bedrift. Han er, som alle andre, engstelig for karbonlekkasje til land som ikke har Europas strenge regler for utslipp.

­- Ja, svarer Chris McNamee kontant på spørsmålet om ulike støtteordninger innen EU-EØS fører til ulike konkurranseforhold.

"Det er bortenfor enhver tvil at enkelte land i EU/EØS er mer attraktive enn andre, basert på deres støtteordninger og den bredere industripolitikken," skriver han til Energi og Klima.

"Energi- og kapitalintensive industrier som aluminium trenger å ha langsiktighet når det gjelder planer og investeringsbeslutninger. Vi trenger langsiktighet for å kunne gå videre og gjøre nye investeringer," forklarer han.

Har det hindret karbonlekkasje ?

CO₂-kompensasjon koster, og hva slags effekt det har hatt, er ikke lett å måle, fordi strømprisen bare en faktor i regnestykket når investeringsbeslutninger tas.

I 2019 utredet Thema Consulting Group betydningen av CO₂-kompensasjonsordningen i Norge for Miljødirektoratet. Deres konklusjon var at ordningen har bidratt til å motvirke karbonlekkasje i perioden 2013-2020, skriver Miljødirektoratet.

Thema kunne ikke kvantifisere virkningen av ordningen.

Norge vil ha mer CO₂-kompensasjon

I høringsnotatet skriver norske myndigheter ikke bare at de vil bruke ordningen maksimalt, men de har også signalisert overfor ESA at de ønsker å utvide ordningen. 

Foreløpig har norske myndigheter møtt en kald skulder i Brussel, ifølge Miljødirektoratet.

På grunn av vannkraften er norske virksomheter vesentlig mer elektrifisert sammenlignet med tilsvarende virksomheter i resten av EU. Norge mener at visse norske bedrifter isolert sett vil oppfylle kriteriene for å anses som karbonlekkasjeutsatt etter retningslinjene, selv om de tilhører en sektor som samlet ikke anses som utsatt for karbonlekkasje. Konkret er det blant annet kjemiske råvarer som kan komme inn på listen. Men så langt har altså ikke ESA latt seg overbevise.