Regjeringen sier ja til EUs karbontoll – ellers få EU-signaler

Statsbudsjettet og ikke minst «Grønn bok», omtaler flere gange klimaavtalen som Norge har med EU. Men det finnes ikke et eneste signal om eller når regjeringen vil konkludere om en forlengelse.

Den store lovpakken «Fit for 55» som skal sikre kutt i utslippene av klimagass med 55 prosent i 2030, målt i forhold til 1990-nivå omtales som «regelverk med stor betydning for Norge.»

Men det er bare på et punkt at regjeringen signaliserer en ytterligere oppfølging av denne pakken.

50 millioner på bordet

Regjeringen vil bruke 50 millioner kroner på å gjøre Tolletaten, Skattedirektoratet og Miljødirektoratet klart til å innføre EUs karbontoll, Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM).

Etter lang tids tautrekking har regjeringen nå samlet seg om dette. CBAM, som det kalles, betyr at importører av sement, kunstgjødsel, aluminium, stål og jern, hydrogen og elektrisitet må betale en avgift om varene kommer fra land der produsentene ikke betaler for utslipp.

Les alle våre saker om CBAMher.

Avgiften skal utligne forskjellen i kostnader for de som har en klimapolitikk og de som ikke har. I tillegg vil det ikke lønne seg for europeisk industri å flytte ut produksjon, såkalt karbonlekkasje.

Tidspunkt usikkert

– Det gjenstår fortsatt en rekke avklaringer mellom EFTA-landene og EU, og det er derfor for tidlig å si når forordningen kan iverksettes, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Tautrekking har det også vært internt i regjerigen frem til det siste. I budsjettdokumentet for Finansdepartementet står det «Regjeringa arbeider for at CBAM skal kunne vere operativt i Noreg frå 1. januar 2026, dersom Noreg vel å slutte seg til forordninga.» Det ble passerte i statsråd 20. september.

Arbeidet med CBAM har vært omfattet av stort hemmelighold.

I pressemeldingen fra mandag, forfattet senere er tittelen: «Regjeringen går inn for å innføre CBAM-forordningen.»

Men det er en rekke tekniske forberedelser som nå kan starte, både i norske bedrifter og hos berørte myndigheter.

I EU har statene og næringslivet alt testet ordningen siden i fjor høst.

LO og NHO fornøyd

LO og NHO har lenge argumentert for å innføre CBAM, mens det i Sp har vært motstand.

–Dette vil gjøre det mindre attraktivt for bedrifter å flytte produksjonen sin til Kina. At Norge her følger europeisk klimapolitikk er avgjørende, forklarer en fornøyd forbundsleder i LO-forbundet Styrke, Frode Alfheim.

Det er fortsatt ikke endelig avklart hvem som skal være ansvarlig myndighet for CBAM i Norge.

Dette er den største reformen i den såkalte «Fit for 55» pakken som ble presentert sommeren og høsten 2021 og som siden er blitt vedtatt i EU. I Kommisjonen foregår det nå et omfattende arbeid med å komme med alle detaljene som skal være på plass før neste årsskiftet. I det arbeidet har Norge en observatør.

Få nye signaler

Men bortsett fra CBAM, er det få signaler om hvordan regjeringen skal følge opp klimasamarbeid med EU. Klimaavtalen med EU ble inngått i 2019.

Med klimaavtalen deltar Norge i hele EUs klimaregelverk, som innebærer at vi ikke kun samarbeider innenfor kvotepliktig sektor, men at vi også samarbeider om å kutte utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor og skog- og arealbrukssektoren.

Ingen løsning for luftfarten

Fornybardirektivet er en annen het potet mellom Norge og EU. Norge har ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen direktivet fra 2018. EU har det siste året vedtatt nye versjoner av Fornybardirektivet, Energieffektiviseringsdirektivet og Bygningsenergidirektivet. Det finnes ingen signaler om når disse – eller andre av de mange direktivene på energisektoren, som ligger i kø, blir endel av EØS. Derimot beskriver Klima- og miljødepartementet i «Grønn bok» om ulempene ved at Norge ikke har innført fornybardirektivene. Det gjør at Norge må utsette kravene om økt bruk av biodrivstoff i luftfarten som vil gi en renere luftfart.