I 2022 stengte den siste tyske atomreaktoren. Det skjedde midt under energikrisen. Samtidig fikk den franske atomkraftindustrien (også kalt kjernekraft) betydelige tekniske problemer. Gass, som satte prisen i strømmarkedet, økte i pris som følge av Russlands invasjon i Ukraina. Dette ga høyere strømpriser som rammet både Tyskland og Frankrike hardt.

Nå fases støtteordningene ut, men det har oppstått mer varige forskjeller.

Nå har Frankrike fått orden på atomkraftverkene og skal bygge flere. Dette er et tema i valgkampen i Frankrike.

Tyskland sliter med ettervirkningene av at det har kuttet ut all atomkraft og er avhengig av gass- og kull som balansekraft. Ifølge en rapport fra Rystad Energy kan dette føre til en betydelig prisforskjell mellom de to største medlemslandene i EU.

Prisene fremover viser at skille kan bli så mye som 20 euro MWh. 93 euro i Tyskland inn i 2025, mens prisene i Frankrike vil ligge på 73 euro, i følge Rystad Energy.

– Vi ser nå at Frankrike igjen er blant de største strømeksportørene i EU. Grunnen til det er at de har fått sine atomkraftverk i gang igjen for fullt, forklarer Tore Guldbrandsøy. Han leder Rystad Energys Brussel-kontor.

Tysk bekymring

Tyskland ligger an til å måtte importere mer strøm i 2024 enn i 2023. Tradisjonelt har Tyskland eksportert elektrisitet.

Like strømpriser i de to landene har vært viktig for industrien som konkurrerer. Nå får fransk industri fordeler av billigere kraft.

Tysk industri og forbrukere er bekymret for de høye strømprisene. Den tyske regjeringen forsøkte seg med et fond på 60 milliarder euro som skulle lette byrdene og gi økt fart til det grønne skiftet. Dette ble skutt ned av den tyske forfatningsdomstolen, fordi dette var penger regjeringen omdisponerte fra covid-midler. 

Ettervirkningene av energikrisen har skapt politiske problemer for både den franske presidenten Emmanuel Macron og forbundskansler Olaf Shcolz. I begge land sendte en misnøyebølge ytre høyre til nye høyder i valget til Europaparlamentet nylig.

Prisforskjell vil holde seg

Guldbrandsøys spådom er at vi vil fortsette å se denne prisforskjellen mellom Frankrike og Tyskland fremover.  Rett og slett fordi markedene i de to landene utvikler seg ulikt.

2015 var et toppår i forbruk og produksjon av energi i de to landene.

Når det gjelder produksjon av kraft, skiller de to landene seg vesentlig.

Frankrike har økt produksjonen av atomkraft og vil i 2028 være tilbake på 2015-nivå. Tyskland vil bare nå 95 prosent av kraftproduksjonen i 2015 innen 2030, ifølge analysen fra Rystad Energy.

Siden 2015 var det en reduksjon i etterspørselen etter energi. I Tyskland har den falt med 12 prosent, og i Frankrike med 9 prosent, fra 2015 til 2022.

Rystad Energy tror de to landene er tilbake på 2015-nivå i forbruk av elektrisitet før i 2029 for Tyskland og i 2030 for Frankrike.

Det vil gi et strammere marked for strøm i Tyskland.

Atomkraften som forsvant

I 2020 produserte Tyskland 64 Twh med atomkraft. I løpet av fire år er dette redusert til null. Selv om Tyskland har satset tungt på sol- og vindkraft har tyskerne også faset ut gass- og kullkraft. Med dette bakteppe er det at Rystad Energy mener at produksjonen av kraft i Tyskland vil hente seg inn saktere enn i nabolandet. I dag er Tyskland EUs største marked for utbygging av sol- og vindkraft.

Utbygging av fornybar energi går saktere i Frankrike enn i Tyskland, men dette kompenseres ved økt satsing på atomkraft i Frankrike. 

I Frankrike satses det nå på å bygge nye atomkraftverk.

Men Guldbrandsøy peker på at Frankrikes avhengighet av atomkraft, kan gjøre strømfrosyningen sårbar for tekniske problemer.

Atomkraften på fremmarsj

Tyskland og Frankrike står på hver sin side i debatten om atomkraftens rolle i det grønne skiftet. Frankrike bruker enhver anledning til å understreke at en ikke når klimamålene uten atomkraft. Tyskland argumenterer for økt fornybarsatsing.

I EU er det opptil hvert enkelt medlemsland å avgjøre hvilken form for energi det bruker. Det kan ikke EU diktere. Men press fra blant andre Frankrike har ført til at EU nå satser på å bli verdensledende i utbygging av små modulære atomreaktorer. Kommisjonen har invitert til en «små atomkraft dugnad» der både norske NTNU og IFE er med.