Tyskland har snudd i møte med «Kina-sjokket 2.0»

Den europeiske handelsbalansen med Kina blir dårligere for hver dag som går. Mellom mars og juni i år kjøpte EU varer fra Kina for 103 milliarder euro mer enn EU solgte varer til Kina, viser tall fra Eurostat.
Ubalansen er tema når EUs handelskommisær Maros Sefcovic besøker Beijing torsdag og fredag, og kommisjonen har lenge varslet en ny, hardere linje. Likevel vokser importavhengigheten. Nå ønsker Frankrike og Tyskland at EU skal få evnen til å slå tilbake og faktisk utkjempe en handelskrig.
– Vi ønsker arbeidet du har gjort velkommen, både gjennom dialog med våre handelspartnere og en mer aktiv bruk av handelsverktøyene våre. Men det er ikke lenger nok, skriver Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz i et brev til kommisjonspresident Ursula von der Leyen i forkant av toppmøtet i Det europeiske rådet neste uke.
Dumping og subsidier
Ubalansen i handel kalles Kina-sjokket 2.0. Det første sjokket rammet hovedsakelig USA på begynnelsen av 2000-tallet, da Kina ble med i Verdens handelsorganisasjon, og brått begynte å utkonkurrere amerikanske industribedrifter. Nå er historien i ferd med å gjenta seg, men det er særlig Europa som frykter for industrien sin. Strategiske sektorer som legemidler, bilindustrien og kjemikalier sliter med konkurranse fra billige kinesiske importvarer.
Mye av handelsubalansen er en villet politikk. Kina er rett og slett gode på industri, og det gir ofte mer mening å kjøpe billigst mulig varer derfra. Men EU anklager også Kina for å drive med skittent spill. Det betyr i praksis dumping, valutamanipulasjon og å gi massive subsidier til industrien sin, slik at de skviser ut de europeiske bedriftene.
Innen grønn industri er avhengigheten av kinesiske produkter enorm. I 2024 var 98 prosent av alle solcellepaneler importert til EU fra Kina, ifølge Eurostat. 88 prosent av importen av litiumbatterier til elbiler kom fra Kina, ifølge tankesmien Loom. 98 prosent av magneter laget med sjeldne jordarter i EU kommer også fra Kina, ifølge forskningstjenesten til Europaparlamentet. Magnetene brukes i alt fra batterier til vindturbiner og forsvarsindustri.
Avhengigheten har en rekke negative konsekvenser:
- Tap av arbeidsplasser
- Høyere klimagassutslipp
- Mindre tillit til det regelbaserte handelssystemet og Verdens handelsorganisasjon
- EU blir eksponert for mulige eksportforbud eller -begrensinger, som kan forårsake forsyningssjokk
Andreslagsevne
Så stor bekymring er det, at til og med Tyskland, som tradisjonelt har vært svært skeptisk til å gå inn i handelskriger, nå har brettet opp ermene. I et felles fransk-tysk posisjonsnotat som Energi og Klima har sett tar de to sentrale landene til orde for at EU oftere skal benytte eksisterende handelsverktøy, og opprette nye handelsverktøy.
Handelsverktøy kan forstås som beskyttelsestoll, importkvoter, forbud og liknende. Det er et sterkt regulert og kontroversielt felt, men i bunn og grunn gir slike verktøy muligheten til å øke tollen, og dermed prisen på de billige kinesiske varene.
Det mest oppsiktsvekkende ved det fransk-tyske notatet er forslaget om en slags «andreslagsevne», inspirert av atomavskrekkingens logikk. Det går ut på at EU skal ha muligheten til å slå hardt tilbake dersom et annet land svarer på et mindre tollforslag med et massivt tollforslag.
Litt forenklet for eksempelets skyld: Hvis EU innfører toll på kinesisk stål, og Kina svarer med å øke tollen på europeiske biler, så må EU kunne svare med å øke tollen på kinesiske elbiler, kjemikalier og legemidler. Dette skal bidra med avskrekking og eskalering for deeskaleringens skyld.
Notatet argumenterer også for at EU skal åpne undersøkelser for å innføre beskyttelsestoll på varegrupper som kjemikalier, hybridbiler og hybridlastebiler, der det er mistanke om overkapasitet og ulovlige subsidier.
Også nytt er fokuset i brevet på undervurdering av valutakurser og begrensinger på utveksling av valuta. Kina har lenge blitt anklaget for å ha en kunstig lav verdi på valutaen sin, yuan-en.
– Aldri sett før
Flere analytikere og eksperter i Brussel-boblen mottar det fransk-tyske initiativet med lovord.
– Så vidt jeg vet, har vi aldri sett denne graden av samkjøring mellom Frankrike og Tyskland før. Det viser hvor eksponerte begge landene er for Kina-sjokket, kommenterer Neil Makaroff, direktør for tankesmien Strategic Perspectives.
– Dette er det sterkeste signalet fra Berlin så langt om at landet er rede for å slå hardt tilbake mot Kina. Det er svært betydningsfullt at Frankrike og Tyskland har klart å enes om dette. De siste årene har de vært på motsatte ender av debatten, skriver Noah Barkin, seniorrådgiver i analyseselskapet Rhodium Group.
Lederen for handelskomitéen i Europaparlamentet, Bernd Lange, skriver i et innlegg på sin blogg at tiden er kommet for at Kina gjør betydelige skritt mot Europa i de pågående forhandlingene.
– I slutten av oktober skal jeg reise med en delegasjon fra Europaparlamentets handelskomité til Beijing og Shanghai for videre samtaler. Senest da må det være klart i hvilken retning forholdet utvikler seg. Enten er Kina villig til å gi betydelige innrømmelser til Europa på de viktigste stridspunktene, eller så må EU sette i gang en kursendring og forsvare sine økonomiske interesser mye mer bestemt.
Fransk-tysk tautrekking splitter Europa i søken etter økonomisk makt
