Tyskland har snudd i møte med «Kina-sjokket 2.0»
Den europeiske handelsbalansen med Kina blir dårligere for hver dag som går. Mellom mars og juni i år kjøpte EU varer fra Kina for 103 milliarder euro mer enn EU solgte varer til Kina, viser tall fra Eurostat.
Ubalansen er tema når EUs handelskommisær Maros Sefcovic besøker Beijing torsdag og fredag, og kommisjonen har lenge varslet en ny, hardere linje. Likevel vokser importavhengigheten. Nå ønsker Frankrike og Tyskland at EU skal få evnen til å slå tilbake og faktisk utkjempe en handelskrig.
– Vi ønsker arbeidet du har gjort velkommen, både gjennom dialog med våre handelspartnere og en mer aktiv bruk av handelsverktøyene våre. Men det er ikke lenger nok, skriver Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz i et brev til kommisjonspresident Ursula von der Leyen i forkant av toppmøtet i Det europeiske rådet neste uke.
Dumping og subsidier
Ubalansen i handel kalles Kina-sjokket 2.0. Det første sjokket rammet hovedsakelig USA på begynnelsen av 2000-tallet, da Kina ble med i Verdens handelsorganisasjon, og brått begynte å utkonkurrere amerikanske industribedrifter. Nå er historien i ferd med å gjenta seg, men det er særlig Europa som frykter for industrien sin. Strategiske sektorer som legemidler, bilindustrien og kjemikalier sliter med konkurranse fra billige kinesiske importvarer.
Mye av handelsubalansen er en villet politikk. Kina er rett og slett gode på industri, og det gir ofte mer mening å kjøpe billigst mulig varer derfra. Men EU anklager også Kina for å drive med skittent spill. Det betyr i praksis dumping, valutamanipulasjon og å gi massive subsidier til industrien sin, slik at de skviser ut de europeiske bedriftene.
Innen grønn industri er avhengigheten av kinesiske produkter enorm. I 2024 var 98 prosent av alle solcellepaneler importert til EU fra Kina, ifølge Eurostat. 88 prosent av importen av litiumbatterier til elbiler kom fra Kina, ifølge tankesmien Loom. 98 prosent av magneter laget med sjeldne jordarter i EU kommer også fra Kina, ifølge forskningstjenesten til Europaparlamentet. Magnetene brukes i alt fra batterier til vindturbiner og forsvarsindustri.
Avhengigheten har en rekke negative konsekvenser:
- Tap av arbeidsplasser
- Høyere klimagassutslipp
- Mindre tillit til det regelbaserte handelssystemet og Verdens handelsorganisasjon
