Disse feltene får kraft fra land innen 2030

I 2022 ble 9,4 TWh strøm brukt i produksjon av olje og gass i Norge. Planlagte elektrifiseringsprosjekter kan øke forbruket med nesten 80 prosent innen 2030, til 16,8 TWh.

I 1996 fikk Troll A – som den første plattformen på norsk sokkel – strøm fra land. Siden den gang har det totale strømforbruket i produksjon av olje og gass økt fra 1,1 TWh i 1996 til 9,4 TWh i 2022. Strømforbruket i produksjon av olje og gass utgjorde i overkant av 7 prosent av det totale sluttforbruket av strøm (ekskl. svinn) i Norge i 2022 som var på 127 TWh. Forbruket i petroleumssektoren inkluderer forbruk på sokkelen og forbruk i landanlegg, deriblant Nyhamna, Kårstø, Kollsnes, Mongstad, Stureterminalen og Esso raffineri.

I fjor fikk Edvard Grieg og Ivar Aasen kraft fra land via Utsirahøyden. Gina Krog ble også tilknyttet Utsirahøyden i år, og Sleipner-feltet skal få strøm via Utsirahøyden i løpet av fjerde kvartal.
Feltene Gullfaks og Snorre har fått kraft fra havvindparken Hywind Tampen siden august i år.

Hammerfest LNG vil stå for halvparten av veksten i kraftforbruket

Oppdaterte data som Energi og Klima har fått fra operatørene på norsk sokkel, viser at kraftforbruket vil øke til 16,8 TWh i 2030 om planlagte elektrifiseringsprosjekter gjennomføres. (Se oversikten over status for alle eksisterende og planlagte elektrifiseringsprosjekter nederst i teksten.)
Elektrifisering av Hammerfest LNG vil kreve 3,6 TWh og utgjør omtrent halvparten av det økte kraftforbruket.

Utenom Hammerfest LNG, er det elektrifisering av Yggdrasil, del-elektrifisering av Troll B, helelektrifisering av Troll C, del-elektrifisering av Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør og elektrifisering av Draugen som vil bidra mest til at kraftforbruket øker innen 2030.  

Godkjente planer for nettilknytning

De fleste elektrifiseringsprosjektene som er planlagt innen 2030, har fått godkjent plan for nettilknytning. Unntakene er Draugen, Njord og Balder. For Draugen og Njord har NVE gitt sin anbefaling om felles tilknytning. Denne er til behandling i Olje- og energidepartementet.

Melding om nettilknytning for Balder og Grane var på høring i høst med høringsfrist 20. oktober 2023. Vår Energi planlegger å elektrifisere Balder innen 2030. Grane, som Equinor er operatør for, er per i dag ikke vedtatt elektrifisert.

Flere prosjekt vurderes

I tillegg til elektrifiseringsprosjektene som i dag er ventet realisert, vurderer operatørene på sokkelen om flere felt kan knyttes til kraft fra land eller om andre tiltak kan redusere utslippene.

Equinor vurderer muligheter for reduserte utslipp fra Halten-området som inkluderer Heidrun, Kristin og Åsgard. Conoco Phillips ser på mulighetene for del-elektrifisering av Ekofisk med tilknytning til den planlagte havvindutbyggingen i Sørlige Nordsjø II.

Unngåtte utslipp

12,2 millioner tonn, eller en fjerdedel av Norges klimagassutslipp, kommer fra produksjon av olje- og gass. Utslippene er i dag 48 prosent høyere enn i 1990.

Elektrifisering av olje- og gassproduksjonen bidro til at utslippene i 2022 var 2,91 millioner tonn lavere enn hva de ville vært uten elektrifisering. Elektrifiseringsprosjektene som er planlagt, vil bidra til at de unngåtte CO₂-utslippene i 2030 beregnes til 6,27 millioner tonn.

Ikke nok for å nå sektorens klimamål

I forbindelse med behandling av oljeskattepakken i juni 2020, ba Stortinget regjeringen, sammen med bransjen, legge fram en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kan reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005.

I 2005 var de totale utslippene fra olje og gass 14,2 millioner tonn, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

2030-målet har en litt annen avgrensning enn SSBs utslippsregnskap, der blant annet utslippene fra Stureterminalen, LNG-anleggene i Risavika og på Kollsnes ikke inkluderes.

I 2005 utgjorde utslippene 13,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter og i 2022 utgjorde utslippene 11,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter dersom avgrensningen knyttet til 2030-målet legges til grunn.

Regjeringens oppdaterte Klimastatus og -plan fra oktober 2023 viser at utslippene i 2030 er ventet å være ca. 37 prosent lavere i 2030 enn hva de var i 2005. Tiltakene som er planlagt innen 2030, er altså ikke tilstrekkelige til å nå klimamålet for petroleumssektoren.