Lettere på foten enn noen hadde trodd – EU nærmer seg mål for 2030-klimapakken. Les også om karbontoll, prisbrems og bekymring for norske gassrørledninger.
Den tyske konservative politikeren Peter Liese, saksordfører i Europaparlamentet for reformene av kvotemarkedet, er en av dem som skal ha ære for at EUs klimapakke er nær målet. Her under forhandlingsmøte sist uke. (Foto: Eric Vidal, European Union 2022 – Kilde: EP)
Velkommen til årets ellevte og siste utgave av nyhetsbrevet.
Nyheten: EU har skapt en ny øvelse: Behandlingen av den store klimapakken for 2030 er som en komplisert stafett kombinert med langspurt, og med de siste vekslingene er mållinjen nær.
Bakgrunn: Sist helg ble EU-parlamentet, Ministerrådet og kommisjonen enige om den største og viktigste delen av Fit for 55-pakken: Reformene og utvidelsen av kvotesystemet.
Kort sagt innebærer dette at flere som forurenser, nå må betale, og de som alt er omfattet av ordningen, må betale mer, skriver EU-korrespondent Alf Ole Ask.
I hans sak får du hele bildet – her er noen av hovedpunktene:
Utslippene skal kuttes fortere mot 2030.
Skipsfarten innlemmes i kvotesystemet.
Det opprettes et eget kvotesystem for bygg og veitransport.
Et grønt sosialt omstillingsfond skal sørge for utjevning.
Tiltakene vil også gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen.
Karbontoll: EU-institusjonene klarte dessuten å enes om prinsippene for innføringen av en karbontoll eller avgift (forkortet CBAM), også en sentral klimareform. Den skal innføres fra 2026 og trappes opp gradvis. Avgiften er tett koblet til kvotesystemet. Essensen: Sement, stål, jern, kunstgjødsel, aluminium, elektrisitet og hydrogen som importeres til EU/EØS, skal betale en avgift. Denne skal utligne det europeisk industri betaler for utslipp av CO₂.
Allerede i mål:Fra før er det enighet om flere deler av klimapakken: Alle nye biler skal være nullutslippsbiler fra 2035. Utslippene i sektorene utenfor kvotesystemet skal kuttes 40 prosent innen 2030, med utslippskrav tilpasset hvert enkelt lands økonomi. Innen skog og arealbruk skal det netto fjernes 310 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030.
Klimapakken – hva gjenstår? Fortsatt skal det forhandles om noen få lovforslag og -endringsforslag i Brussel før hele klimarammeverket for 2030 er klart – og man altså er «fit for 55», klar for minst 55 prosent utslippskutt. To av disse forslagene er revisjonen av energieffektiviseringsdirektivet og fornybardirektivet.
Fornybardirektivet er kommet et skritt videre i og med enighet mellom Ministerrådet (medlemslandene) denne uken om tilleggsforslag som kommisjonen kom med i Repower EU-pakken tidligere i år. Tiltakene der skal kutte EUs avhengighet av russisk gass, blant annet gjennom akselerert utbygging av fornybar. Her har Ministerrådet kommet frem til en posisjon, som vil tas med inn i forhandlingene med Europaparlamentet om fornybardirektivet.
Pristak på gass ble til prisbrems – får den betydning?
Nyheten: En ny «korreksjonsmekanisme» skal hindre de verste prishoppene på gass. Det er ikke sikkert at prisbremsen vil redusere gassprisene – og dermed strømprisene.
Bakgrunn: EU-landene har forhandlet om pristaket i hele høst på en rekke energiministermøter. Her er vår oppsummering av avtalensom endelig ble kunngjort mandag denne uken.
Flere gassmarkedseksperter som Reuters har snakket med, er skeptiske til om tiltaket vil fungere etter hensikten, det vil si redusere energiprisene.
Forsker Simone Tagliapietra ved tankesmien Bruegel sier at de eneste måtene å oppnå lavere europeiske energipriser på er å redusere etterspørselen og sørge for et større tilbud av energi. Knappheten var det som gjorde at prisen gikk i været tidligere i år.
Innkjøpsmonopolfor gass:Dette er enda en ordning EU er i ferd med å innføre. Her er naturligvis Equinor en helt sentral aktør, og selskapet er beredt til å selge gass via EUs innkjøpsordning, skriver Alf Ole Ask. Det er ikke klart om den delvis statseide gjødselgiganten Yara vil gjøre det samme.
Nyheten: Hybride angrep mot de norske gassrørledningene til Europa «kan undergrave hele regionens energisikkerhet», skriver direktør Guntram Wolff og Alexandra Gritz ved tankesmien DGAP i Berlin i et nytt politikknotat (på engelsk).
Bakgrunn: Norge har i løpet av 2022 blitt Tysklands og Europas største leverandør av gass. 95 prosent av gassen fra Norge leveres i rørledninger, og disse må ses som en «kritisk arterie» for gassforsyningen til Tyskland og Sentral- og Øst-Europa, mener forskerne.
Derfor er beskyttelse av den norske gass-infrastrukturen et av tiltakene de anbefaler for å trygge gass- og energisikkerheten fremover.
De øvrige anbefalingene:
Opprettholde EUs energimarked og de grensekryssende energistrømmene. Dersom markedet fragmenteres, kan energiforsyningen stå i fare for særlig Ungarn, Tsjekkia og Slovakia.
Investere i nord-sør rørledninger og infrastruktur.
Bygge ut mer fornybar energi og gjøre nettet smartere. Bygge ut hydrogen for å erstatte fossil gass i industriprosesser. Her gjenstår det imidlertid mange ubesvarte spørsmål knyttet til produksjon av grønt hydrogen og etableringen av et globalt hydrogenmarked.
Forsvaret og etterretning må prioritere sikkerheten i LNG-forsyning og rørledninger.
Nye data: Gassforbruket faller
Gassforbruket ned 20 prosent: EUs samlede forbruk av fossil gass var i perioden august til november i år 20,1 prosent lavere enn gjennomsnittet for de samme månedene i årene 2017–21, melder Eurostat. Finland mer enn halverte sitt gassforbruk med 52,7 prosent. Ifølge Repower EU-planen om å gjøre seg uavhengig av russisk gass skal forbruket ned 15 prosent i perioden mars 2022 til mars 2023.
Stor støtte til EU-tiltak mot energikrisen: 83 prosent av EUs innbyggere mener at Russlands krig mot Ukraina gjør at det haster mer med å investere i fornybar energi, viser en ny Eurobarometer-måling fra EU-kommisjonen. Mer enn åtte av ti mener også at det er riktig å redusere avhengigheten av russisk fossil energi. 56 prosent gir Russland skylden for de høye energiprisene, mens 38 prosent er uenig. Undersøkelsen ble gjennomført i den siste uken av november.
Resirkulering stagnerte:Andelen av materialforbruk som kom fra resirkulerte materialer – sirkularitetsraten – nådde 11,7 prosent i EU i 2021, melder Eurostat. Andelen økte i flere år til 2019, men har siden falt litt. Norge er ikke representert i statistikken.
Energiforbruket opp i 2021 – likevel lavt: Forbruket av primærenergi økte med 5,9 prosent i EU i 2021 sammenlignet med pandemiåret 2020, melder Eurostat. Det var likevel det nest laveste målte energiforbruket, og det var 16 prosent over målet for energiforbruk i 2030.
Bedre skikk på tilpasning: Arbeidet med å tilpasse samfunnet til et endret klima har fått økt prioritet i EU-landene, skriver EUs miljøbyrå i en rapport. Nasjonale handlingsplaner og institusjoner er styrket. Det er også noe økning å spore i finansieringen av klimatilpasning.
Følg omstillingen i Frankrike og Tyskland: Prosjektet Open Energy Tracker sammenligner utviklingen på en rekke indikatorer for energiomstillingen med målene for 2030. Blant indikatorene er utbygging av fornybar kraft og varme, hydrogen og elektrisk transport.
Nytt siden forrige utgave
Den grønne given er pri 1:I en felles erklæring setter Europaparlamentet, Ministerrådet og Kommisjonen EUs grønne giv først på listen over prioriterte lovsaker i 2023-24 – som også er von der Leyen-kommisjonens og dette parlamentets to siste år. «Vi vil prioritere overhalingen av EUs kraftmarked, kickstart av EUs hydrogenmarked og raskere utrulling av fornybar energi,» heter det blant annet. Se også arbeidsdokumentet som lister opp de enkelte lovforslagene som er under behandling eller i vente.
Metan-utslippene må ned: Utslipp av metan (CH4) utgjorde snaut 12 prosent av EUs samlede klimagassutslipp i 2020. Nye regler for å overvåke metanutslippene fra energisektoren (olje, kull og gass) ble foreslått av EU-kommisjonen i 2021. Nå har EU-landene i Ministerrådet samlet seg om en posisjon, og forhandlingene med Europaparlamentet kan begynne. Ifølge Reuters vil medlemslandene svekke kommisjonens forslag på viktige punkter. EUs miljøbyrå har laget en omfattende rapport om utviklingen i metanutslippene og hvordan de kan kuttes. Også anbefalt: Infografikk fra Ministerrådet oppsummerer tiltakene.
Storsatsing på hydrogen-rørledninger: Et finsk-svensk-dansk prosjekt kalt Baltic Sea Hydrogen Collector vil bygge rørledning for transport av hydrogen mellom Finland, Sverige, Åland og Tyskland, skriver Euractiv. Ifølge det statlige finske Gasgrid er målet å utnytte regionens havvindpotensial og skape et effektivt og integrert hydrogenmarked i Europa. Et annet prosjekt med navnet Nordic-Baltic Hydrogen Corridor skal knytte sammen Finland, Baltikum, Polen og Tyskland. Prosjektene skal være ferdig mot slutten av 2020-tallet.
Mer hydrogen! Byggingen av Europas første nettverk av hydrogen-rørledninger begynte sist uke i Sachsen. Delstatsregjeringen der har som mål å etablere en komplett verdikjede for grønt hydrogen. Og tysk og fransk industri går inn for felles EU-regler for å støtte en effektiv utrulling av infrastruktur for hydrogen.
Enda mer hydrogen–vil støtte omstilling av storindustri: Tysklands økonomi- og klimaminister Robert Habeck vil støtte omstillingen av store industribedrifter med differansekontrakter. Også her dreier mye seg om hydrogen. Utvalgte bedrifter vil få støtte til investering og drift over et tidsrom på 15 år. Differansekontraktene innebærer at i det øyeblikk den klimavennlige produksjonen er rimeligere enn den konvensjonelle, er det bedriftene som betaler merinntektene til staten. Målet er å innføre støtteordningen i første halvår 2023, skriver Der Spiegel.
Dette vil Danmarks rødblå regjering i klimapolitikken:Les vår gjennomgang i nyhetsbrevet Fem på fredag.
Skottlandfår stryk: Skottland har mistet ledelsen det hadde over resten av Storbritannia i avkarboniseringen av økonomien. Den skotske regjeringens klimaplan har gapende hull, og klimamålet på 75 prosent utslippskutt innen 2030 står i stor fare, skriver den britiske regjeringens uavhengige klimaråd Climate Change Committee i en skarp rapport. Målet avhenger bl.a. av rask avkarbonisering av oppvarming i bygninger innen 2030, men de politiske virkemidlene er langt fra tilstrekkelige for å få til dette, skriver komiteen.
Britene kobler seg påigjeni Nordsjøen: Samarbeidsorganet North Seas Energy Cooperation (NSEC), der Norge deltar, og Storbritannia har undertegnet en erklæring om samarbeid om fornybar energi i regionen. Målet er å legge til rette for planlegging og utvikling av fornybar-prosjekter, inkludert kraftnett. Storbritannia trakk seg ut av NSEC etter brexit, men engasjerer seg altså nå i samarbeidet igjen.
På dagsordenen fremover
EU-kommisjonen forbereder forslag til reform avdet europeiskekraftmarkedet. Forslaget skal ut på høring. Tidspunkt foreløpig ikke bekreftet. Se vår forhåndsartikkel.
1. januar: Sverige tar over formannskapet i EUs ministerråd.
5. januar: Oslo og digitalt: NHOs årskonferanse. Med bl.a. statsminister Jonas Gahr Støre, NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, Tysklands klima- og økonomiminister Robert Habeck, sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
18.-20. januar: Trondheim: EERA DeepWind. Konferanse om forskning og innovasjon knyttet til havvind. Arrangører: Sintef, NTNU og EERA.
