Velkommen til en ny utgave av nyhetsbrevet om EUs grønne giv.

Varsler fremskynding av jobbskapende grønne tiltak

Nyheten: Koronakrisen gjør at Europakommisjonen vil omprioritere mellom tiltakene i den grønne given, opplyser Diederik Samsom, EUs klimasjef Frans Timmermans’ fremste rådgiver. Renovering av bygninger, hydrogen i industri og transport samt elektrifisering av bilindustrien er blant satsingsområdene som blir fremskyndet.

Bakgrunn: EUs grønne giv (Green Deal) ble lansert som en strategi for ny vekst tilbake i desember i fjor. Realiteten noen måneder senere er at Kommisjonen venter en nedgang i bruttonasjonalprodukt for EU på 7,5 prosent i 2020. – Vi kan ikke bare fortsette som om ingenting har skjedd, sa Samsom under et nettmøte arrangert av tankesmien EPC 6. mai.

Kommisjonen tenker nå nytt om innholdet og strategien for den grønne given, opplyste Samsom. Tiltak som gir jobber og vekst skal fremskyndes. Den endrede strategien skal presenteres snart. Samsom trakk frem tre satsingsområder som vil bli prioritert:

• Bygninger: Kommisjonen vil starte en «renovation wave» i EU med oppussing og energieffektivisering av 200 millioner boliger og andre bygninger. Dette vil både skape mange jobber lokalt, gi vekst og senke folks energiutgifter.
• Hydrogen: EU kan gjøre et sprang mot hydrogenøkonomien, sa Samsom. Store investeringer i produksjon, transport og bruk av hydrogen kan komme i gang hurtigere enn før antatt.
• Elektrifisering: – Vi trenger en plan for bilbransjen – vi vil redde de hundretusener av arbeidsplasser i industrien, sa Samsom, og viste til bråstoppen i bilsalget. Han ser for seg en avtale med bilbransjen som innebærer offentlig støtte mot at selskapene akselererer overgangen til elektriske biler – samt støtte til flere ladestasjoner.

Det store bildet: Det har rent inn med støtteerklæringer til Kommisjonens ønske om en grønn innretning på gjenoppbyggingsplanene for økonomien, både fra statsledere, miljøministre og næringslivet. Det er ikke noe i veien med den politiske retorikken, men «jeg er ikke naiv, i virkeligheten er det mye vanskeligere», sa Samsom. Den naturlige impulsen er å prøve å vende tilbake til normalen vi hadde før krisen. Utfordringen for Kommisjonen er å kombinere behovet for å skape arbeidsplasser og vekst med en grønn omstart.

Hva skjer videre? Kommisjonen vil presentere sine omarbeidede planer for den grønne given «veldig snart», sa Samsom. For øvrig lovte han at det blir få forsinkelser av planlagte tiltak. Strategien for landbruk og biologisk mangfold er blitt litt utsatt av praktiske grunner, men skal presenteres i andre halvdel av mai.

Tiltakene i den grønne given blir en viktig del av gjenoppbyggingsplanen for økonomien som Kommisjonen har fått i oppdrag å utarbeide, og som vil bli lagt frem i juni.

Grønn omstart: Sju forslag fra tung næringslivsgruppe

Nyheten: 40 selskaper og organisasjoner innen energi, industri og finans lanserer sju forslag til hvordan samfunn kan investere i fremtiden når økonomien skal få en omstart.

Bakgrunn: Energy Transitions Commission er et felles prosjekt for selskaper som Allianz, BP, Ørsted og Shell samt forskningsmiljøer. Statnett og toppsjef Auke Lont er medlem. Hovedpunktene i forslaget:

• Massive investeringer i fornybar energi
• Hjelpe bygg- og anleggsbransjen med satsing på grønne bygninger og grønn infrastruktur
• Støtte bilbransjen, men med betingelser som gjør bransjen grønnere og sikrer ren luft i byene
• Sette klimakrav ved ny utdeling av offentlig støtte
• Gi målrettet støtte til innovative lavkarbonsatsinger
• Akselerere omstillingen i fossil energi (bl.a ved å fjerne subsidier)
• Sørge for at ordninger for karbonprising (kvotemarkeder og skatter) ikke kollapser

Vil du gå dypere? Last ned hele notatet fra Energy Transitions Commission.

Dansk milliardsatsing på grønnere boliger

Nyheten: Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil bruke 30 milliarder kroner på renovering av landets store sektor for utleieboliger.

Bakgrunn: Utspillet kom i Frederiksens 1. mai-tale. Rundt en million dansker bor i utleiebolig som ofte er eid av lokale foreninger. Regjeringen vil sette av 30 milliarder fra et eget fond for perioden 2020-26, og fremskynde bruk av 18 milliarder til renoverings- og oppgraderingstiltak.

Støtten til omstarten av dansk økonomi skal være rettferdig, økonomisk ansvarlig og grønn, sier Frederiksen: – Vi skal ikke bare kickstarte økonomien. Vi skal også kickstarte klimakampen.

Utslippene faller – kullbransjen under enormt press

Nyheten:CO₂-utslippene fra EUs kraftsektor falt med 39 prosent i april sammenlignet med året før. Kullkraft skvises enda hardere og fører til store tap for bl.a. polske energiselskaper.

Bakgrunn: Etterspørselen etter elektrisk kraft er så vidt på vei opp igjen i Italia, et signal om bedre tider. I april falt kraftetterspørselen med 14 prosent og CO₂-utslippene med 39 prosent, ifølge en analyse fra Dave Jones i tankesmien Ember. I samme periode økte produksjonen av solenergi i Europa med 28 prosent, og andelen fornybar energi satte nye rekorder. Andelen kullkraft falt til nye bunn-nivåer.

Det er bra for klimaet, men dårlige nyheter for en allerede hardt presset kullbransje. I Polen ligger det statseide gruveselskapet PGG an til å tape 53 millioner euro i måneden fremover hvis ikke arbeiderne går med på lønnskutt. For Polen går ingen vei utenom å redusere bruken av kull til oppvarming og deretter i kraftsektoren, mener Joanna Maćkowiak-Pandera, som leder tankesmien Forum Energii.

Vil du gå dypere? Aurora Energy Research har sett på konsekvensene av koronakrisen for de ulike aktørene i Europas kraftmarkeder.

Utslippsfasit for 2019 i EUs kvotemarked

Nyheten: Utslippene gikk ned med 8,7 prosent i «kvotepliktig sektor» i EU i 2019, viser endelige tall fra Europakommisjonen.

Bakgrunn: EUs kvotemarked dekker industri, kraft og luftfart. Det store fallet i utslipp skyldes hovedsakelig kraftsektoren, der en renere kraftmiks med mindre kull og mer sol, vind og gass sørget for 15 prosent lavere utslipp enn i 2018. I industrien falt utslippene med 2 prosent, og det var nedgang i de fleste sektorer som jern og stål, sement, kjemi og raffinerier. I luftfarten økte derimot utslippene med 1 prosent.

I forrige utgave av nyhetsbrevet gjenga vi en foreløpig analyse av utslippstallene. De viste seg altså å være enda litt bedre enn antatt.

Økt motstand mot kostbare klimatiltak?

Nyheten: Større arbeidsledighet og nedgangstider kan øke motstanden mot dyre klimatiltak og gi mer polarisering, advarer Julie Wedege i Statkraft i et intervju med Energi og Klima.

Bakgrunn: Wedege, som er Vice President for politikk, eierskap og klima i Statkraft, kommenterer i intervjuet utsiktene for kraftsektoren, EUs kvotemarked og EUs grønne giv fra sitt ståsted.

Det store bildet: Analytikere fra BloombergNEF har laget scenarioer for europeisk energiomstilling etter koronakrisen. Det kan bikke begge veier, mener de: Utslippskuttene kan stoppe opp, eller de kan skyte fart. Det politiske svaret på krisen vil avgjøre, og særlig viktig er hva som skjer med kvoteprisen i EU og med finansieringskostnadene for sol- og vindkraft.

På dagsordenen fremover

Flere debattmøter og webinarer om grønn omstart og klimapolitikk.

7. mai: Norsk klimastiftelse: #Klimafrokost: Grønn omstart etter koronakrisen?

11. mai: Concito: Grøn genstart af Europa

12. mai: Trøndelags Europakontor: Hvilken rolle kan det offentlige Trøndelag ta i satsingen European Green Deal, webinar.

14. mai: Europe Jacques Delors: Greener after! A Green Stimulus for a post-COVID Europe, webinar.

Se også oversikt hos Clean Energy Wire.