Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Dansk havvindskuffelse leder an i en dårlig fornybaruke

Seks store havvindparker med en samlet kapasitet på minst 6 GW skulle auksjoneres bort. Men da budfristen gikk ut torsdag kl. 14, meldte Vattenfall at de ikke så økonomien i prosjektet og droppet å legge inn bud. Og et par timer senere ble det klart at ingen andre selskaper gjorde det heller, i en auksjonsrunde som DR har kalt «knald eller fald for dansk klimapolitikk».

I auksjonsrunden har selskapene måttet akseptere at staten skal eie 20 prosent av parkene, selskapene må betale en årlig konsesjonsavgift og de får ingen statsstøtte.

Nå skal Energistyrelsen i møte med selskaper for å finne ut hva som gikk galt. Uansett deler nok mange klima-, energi- og forsyningsminister Lars Aasgaards reaksjon: «Slemt skuffende resultat», skriver han på Bluesky.

Vil du gå dypere? Renteøkningen får mye av skylden for at budene uteble, men det er flere skjær i sjøen for havvind og fornybart for øvrig for tiden. Financial Times (betalingsmur) bruker Ørsted som case i en slags bredere diagnose av problemene i fornybarbransjen.

Det var ikke eneste dårlige nyheten fra fornybarbransjen denne uken. Vi nevner i fleng:

• Shell dropper nye havvindprosjekter: Økte kostnader, lavere lønnsomhet i sektoren og utfordringer med høye rente- og materialpriser får skylden, melder Financial Times (betalingsmur).
• Nok en energiøy utsatt i Danmark: I sommer ble den gigantiske energiøyen i Nordsjøen utsatt på ubestemt tid. Nå lider Bornholm-energiøyen samme skjebne, melder Altinget.dk.
• Northvolt med ny tapsbombe: Ubrukt utstyr fra den konkursrammete Skellefteå-fabrikken må nedskrives til bare 200 millioner. Innkjøpspris: Fem milliarder, melder breakit.se.

USA får kritikk etter ICJ-uttalelse

USA får på pukkelen i høringen om staters forpliktelser til å hindre klimaendringer i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag: – Nok en gang prøver USA å løpe fra sitt ansvar som en av verdens største forurensere, sier klimaaktivisten Vishal Prasad til The Guardian.

Stridens kjerne: USA mener at Parisavtalen er et tilstrekkelig rammeverk for klimasamarbeid, og at ICJ og andre internasjonale domstoler ikke bør blande seg. De får støtte fra blant annet Tyskland, Australia, Kina og Saudi-Arabia. Også de nordiske landene har i en felles uttalelse sagt at Parisavtalen er tilstrekkelig, og at klimaansvar er for abstrakt til å rettsliggjøres, ifølge Information (betalingsmur).

Klimaaktivister peker på at øystater som Vanuatu rammes hardt av en krise de ikke har skapt selv, og at Parisavtalen mangler sanksjonsmuligheter.

ICJs uttalelse er kun rådgivende, ventes å ta flere måneder, men kan bli et viktig referansedokument i fremtidige klimaforhandlinger og rettssaker.

Et europeisk land der elbilsalget går så det suser

Sist uke meldte vi om skuffende elbilsalg i EU. I Storbritannia, derimot, går elbilsalget opp: En av fire biler solgt i Storbritannia sist måned var elektriske, skriver Bloomberg. Andelen så langt i år er 18,7 prosent, fortsatt et stykke bak regjeringens mål på 22 prosent. Britisk elbilpolitikk har møtt motbør fra bilbransjen i landet, som har fått regjeringen til å vurdere å vanne ut insentiver som bransjen mener favoriserer utenlandske produsenter. Kina har nå 76 prosent av det globale elbilmarkedet, først og fremst på grunn av total dominans på det store innenlandsmarkedet. (Som vi også skrev om sist uke.)

Ukens tyskglose: Dunkelflaute

Dunkelflaute: Perioder med dårlige forhold for vind- og solenergi. Og årsaken til et hopp i strømprisene og utslipp fra gasskraftverk i starten av november. Data fra Ember viser at det førte til at tysk gassproduksjon økte med 79 prosent fra måneden før, ifølge Reuters. For eksempel ble bare 30 prosent av tysk elkraft produsert av fornybart i uke 45, resten var stort sett kull og gass, viser data fra Fraunhofer. Derfor bikket strømprisen i noen timer 800 Euro/MWh, eller 952 øre/kWh ifølge Handelsblatt. Ikke siden strømpriskrisen var på sitt verste har prisen vært høyere.

Perioder med Dunkelflaute er ikke helt uvanlige for årstiden, ifølge Clean Energy Wire. Da må rådyr gasskraft til for å dekke etterspørselen. Merit Order-systemet sørger da for at prisen drives kraftig opp. For en oppfriskning på hvordan det fungerer, se denne artikkelen fra vårt temanotat «Håndbok til energidebatten» fra 2023.

Hvor står Trumps nærmeste i klimasaken?

Halvannen måned før Donald Trump blir president for andre gang, er mange av utnevnelsene hans til toppjobber og rådgivere i administrasjonen klart. Og som vi har skrevet før: Det vil merkes på klimapolitikken. Men toppfolkene i Trump-administrasjonen versjon 2.0 er ikke noen homogen gruppe med klimafornektere, viser denne oversikten fra New York Times (krever innlogging). Her er alt fra de som kaller klimakrisen en bløff til eksistensiell krise for menneskeheten. Om de i sistnevnte gruppen får så mye å si i klima- og energisaker, er imidlertid kanskje tvilsomt.