Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Uansvarlig med «business as usual»

Ifølge toppsjefen i Det internasjonale energibyrået (IEA) Fatih Birol står den globale oljeindustrien overfor et «sannhetens øyeblikk» på klimatoppmøtet COP28. Å fortsette med «business as usual» er hverken sosialt eller miljømessig ansvarlig, sier han. I flommen av utgivelser foran COP28 bidrar IEA nå med rapporten «The Oil and Gas Industry in Net Zero Transitions».

• DNs Terje Erikstad konstaterer i en kommentar om rapporten at «Støre og Aasland får seg to nye i fleisen fra IEA», og at oljepolitikken strider mot Norges klimamål. Det holder ikke å tro på lavere etterspørsel og karbonfangst.

IEAs vurderinger rimer ganske godt med konklusjonene fra Klimautvalget 2050: I rapporten fra IEA står det at det ikke er nødvendig med nye investeringer i olje- og gassprosjekter med lange ledetider for å komme ut i samsvar med netto-null scenarioet. Med dette som utgangspunkt, er det god logikk med permanent letestopp i områder uten eksisterende infrastruktur.

• Få med dere podkastene der Kirsten Øystese har besøk av henholdsvis Klaus Mohn og Ola Kvaløy fra Klimautvalget 2050, og Jannik Lindbæk fra Equinor.
• Få også med dere Lars-Henrik Paarup Michelsens innlegg i DN der han skriver at Equinor ikke er noen pådriverfor grønt skifte.

Mens vi nå står foran COP28, altså det 28. møtet i rekken av klimatoppmøter i FN-regi, viser IEA at den internasjonale oljeindustrien nesten ikke investerer i fornybar energi og andre klimaløsninger. Bare 1 prosent av de globale investeringene i fornybar energi og klimaløsninger gjøres av oljeselskapene. 60 prosent av dette utgjøres av fire selskaper, hvorav Equinor er det ene. Som Birol konstaterte da han var i Oslo denne uken, så er Equinor best i klassen, men det er en dårlig klasse.

Når det gjelder egne utslipp, kommer både Equinor og Norge godt ut i IEAs gjennomgang.

IEA-rapporten har fått bred dekning blant annet hos FT og Reuters.

Energi og Klimas Olav Anders Øvrebø har sett på rapportflommen foran COP28 og skriver om dette i et eget nyhetsbrev. Som han konstaterer; beslutningstakere kan ikke skylde på mangel på kunnskap hvis møtet i Dubai blir en fiasko.

Trump og staben forbereder neste runde

Donald Trump kan meget vel bli valgt til USAs president om et år, og denne gangen vil staben være godt forberedt. Hans allierte har allerede begynt å planlegge hvordan Joe Bidens grønne satsinger kan demonteres, klimapolitikken legges om/bort, og det meste av virkemidlene i den store IRA-pakken skrotes.

Financial Times har snakket medmange av Trumps rådgivere og også sett på arbeidet som nå pågår i Trump-tro tankesmier. Som vi husker tok Trump USA ut av Paris-avtalen, og det vil antakelig skje på nytt, sier en tidligere Trump-rådgiver. Samtidig som all politikk til støtte for fornybar energi og grønne løsninger blir avviklet, vil fossilindustrien få en dytt i ryggen.

I en nylig kampanjevideo ga Trump vindkraft skylden for at USAs energi er dyr. Vindmøller ruster, råtner og dreper fugler, ifølge presidentkandidaten.

Til FT sier Kevin Curtis, som leder miljøorganisasjonen NRDC, at en ny Trump-periode vil «true vårt demokrati, sette bremser på klimafremgangen vi gjør hjemme, og styrke klimafornektere verden rundt».

Argentina har fått sin «Trump»

Den nyvalgte presidenten i Argentina, Javier Milei, mener klimendringer er en bløff sosialister har funnet på. Hans posisjon er «typisk for en klimafornekter», ifølge Matilde Rusticucci, som er klimaforsker ved Buenos Aires-universitetet og mangeårig bidragsyter til FNs klimarapporter.

Akademikere i Argentina er nå engstelige for at Milei skal gjøre som han sa i valgkampen og stenge ned en rekke forskningsinstitusjoner, skriver Nature.

Nasjonale tiltak innen klimaområdet vil trolig bli avsluttet, forventer Pilar Bienu, som forsker på internasjonale spørsmål og klimaforhandlinger på Rosario-universitetet. Klimapolitiske tiltak som gir forretningsmuligheter, kan likevel overleve, mener hun.

Det gjenstår å se hvor mye av den høyreradikale agendaen han vil få gjennomført i praksis. En mulig effekt av valget er ifølge Politico at det blir stopp for handelsavtalen mellom EU og Mercosur.

Og det gjør Nederland også ...

Høyrepopulisten Geert Wilders er valgvinner i Nederland. Selv om det er høyst uklart hvilken posisjon – og dermed makt – han får, er det ingen tvil om at økt innflytelse fra Wilders' parti vil svekke den nederlandske klimapolitikken. I partiprogrammet sitt sier Wilders' parti at de vil holde kull- og gasskraftverkene i gang og trekke Nederland ut av Paris-avtalen. Wilders parti er mot sol- og vindkraft, og vil også avvikle en rekke klimapolitiske virkemidler som har blitt styrket de siste årene for å sørge for at Nederland oppfyller målene som (delvis) følger av klimadommen fra landets Høyesterett.

Nå er regjeringsforhandlinger i Nederland ikke noe som er fort gjort, og det kan tenkes koalisjoner som holder Wilders utenfor. Han fikk raskt gratulasjoner fra alt som er av ytre høyre-partier i Europa der anti-EU, anti-islam/innvandring og anti-klimapolitikk er fellestrekk. Det er all grunn til å tro at disse konfliktlinjene vil prege mange europeiske valg fremover – ikke minst valget til nytt Europaparlament til våren.

Kanskje Piketty har motgiften?

Spørsmål knyttet til sosial og økonomisk klasse må være i sentrum for responsen på klimakrisen. Det er nødvendig å møte de store ulikhetene internt i land i det globale nord for å unngå tilbakeslag, mener den franske økonomen og ulikhetsforskeren Thomas Piketty.

I et bredt anlagt intervju med The Guardian sier Piketty at rike land må innføre «progressive karbonskatter», slik at de virkelig rike bærer den største byrden. Uten betydelig omfordeling vil ikke flertallet av befolkningen være for klimatiltak, og da blir det umulig å få til endring, mener han.

Den «progressive karbonskatten» han foreslår, innebærer at alle ville ha gratis utslippsrettigheter som dekker alminnelig forbruk, mens aktiviteter utover dette, som hyppige flyreiser, store hus eller store biler, blir skattet hardere.

Ifølge Piketty vil det bli «gule vester» over alt hvis ikke fordelingsspørsmål blir ordentlig ivaretatt. Mange med lave inntekter, og kanskje særlig i rurale områder, opplever å måtte bære hele byrden, mener han.

Derfor må politikken angripe de superrikes forbruk – det mest tabloide poenget i intervjuet er at han vil forby bruk av private jetfly.

Mange økonomisk dårlig stilte velgere kan bli overbevist av nasjonalistiske og populistiske politikere som er imot klimahandling, mener Piketty.

Og det er vel akkurat det som har skjedd både i USA, i Argentina og i Nederland ...