Hvordan skal Norge nå målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050?

Nylig la Klimautvalget 2050 frem sin NOU «Omstilling til lavutslipp – veivalg for klimapolitikken mot 2050». I ekspertutvalget, som ble ledet av Martin Skancke, satt rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn og dekan og professor i samfunnsøkonomi ved samme universitet, Ola Kvaløy.

Kan koste å satse på at klimamålene ikke nås

Et hovedbudskap fra Klimautvalget 2050 er at politikken må ta utgangspunkt i at i et lavutslippssamfunn er så å si alle utslipp fjernet for godt. Det legger føringer for valgene vi tar i dag.

– Omstillingskostnaden kan bli høy hvis vi gambler på at verden ikke når klimamålene. For å holde omstillingskostnadene nede, tar vi til ordet for en planlagt omstilling, sier Kvaløy.

Utvalget har blant annet foreslått at Norge bør lage en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet fordi dagens politikk ikke er forenelig med å nå klimamålene.

– Vi foreslår ikke å sette en sluttdato. Men det vi sier, er at vi må tenke oss om når det gjelder utlysning i leteblokker hvor det ikke er infrastruktur i dag, sier Mohn.

– Vanskelig å endre det politiske narrativet

Men en sluttfasestrategi og begrensninger i leteaktiviteten ble raskt avvist av statsminister Jonas Gahr Støre.

– Skal Arbeiderpartiet vinne i 2025, gjør de ikke det ved å gå til valg på at de skal bremse aktiviteten i olje og gass. Og det er et grunnleggende problem med hele klimaproblemet. Det er et langsiktig problem som skal løses, mens politikere skal vinne kortsiktige valg, sier Kvaløy.

– Det politiske narrativet har vært at klimapolitikken ikke skal koste oss så mye. Hvis nå klimapolitikken skulle vise seg å være vond og vanskelig, så er det vanskelig å si det. Man har underkommunisert kostnadene og belastningen med klimapolitikken og overkommunisert mulighetene, sier Mohn.

Positiv til kvoter på kort sikt

I klimamålet for 2050 er det vedtatt at Norge skal være et lavutslippssamfunn om 27 år. Dette er definert som at utslippene skal reduseres med 90–95 prosent, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. I klimaloven står det ikke at hele utslippskuttet må tas hjemme, men Klimautvalget 2050 advarer mot å gamble på at det vil være kvoter tilgjengelig.  

– Vi samfunnsøkonomer mener det er bra å ta kostnadene der de er billigst, og et kvotemarked er bra. Utfordringen er at hvis vi skal ta Parisavtalen på alvor, vil det ikke være et kvotemarked å snakke om i 2050, sier Kvaløy.

Hør denne ukas podkastprat med Klaus Mohn og Ola Kvaløy i din foretrukne podkast-applikasjon.