Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

«Trygg havn» mot klimaendringer ble katastrofeområde

Lavere temperaturer enn i andre deler av sørstatene. Beliggenhet oppe i høyden, langt vekk fra de stadige oversvømmelsene på kysten. Asheville i Nord-Carolina ble påstått å være en by hvor man kunne unnslippe de verste følgene av klimaendringene. Ikke nok med det, Asheville huser mange klimaforskningsinstitusjoner og verdens største samling av værdata, og har begynt å kalle seg selv «Climate City».

Men så kom Helene. Orkanen dumpet i løpet av helgen enorme mengder regn over det vestlige Nord-Carolina. I fylket der Asheville ligger, har over 70 mennesker mistet livet, og hus og hjem og hele småsteder er feid vekk av flomvannet. Vil noe sted være virkelig sikkert mot klimaendringer, spør eksperter og kommentatorer.

215 mennesker er bekreftet døde som følge av Helene, mens hundrevis fortsatt ikke er gjort rede for (status torsdag kveld norsk tid). Det gjør Helene til den nest dødeligste orkanen dette århundret. De samlede økonomiske kostnadene kan løpe opp i 145-160 milliarder dollar, ifølge nettstedet Accuweather.

De første, foreløpige attribusjonsstudiene viser at klimaendringene gjorde Helene verre. Noen regioner kan ha fått opp mot 50 prosent mer nedbør fra Helene enn de ville ha gjort uten global oppvarming, ifølge Lawrence Berkeley National Laboratory. Forskning har vist at nedbør blir mer intens i forbindelse med orkaner. Varmere luft kan holde på mer vann – mengden fuktighet i atmosfæren ventes å øke med opptil 7 prosent for hver grad temperaturen øker, skriver klimaforsker Zeke Hausfather i en oppsummering.

Hva med valgkampen? Blir klima nå et tema likevel? Både Donald Trump og Kamala Harris har besøkt rammede områder. Trump har levert sine vanlige sleivspark om klima midt under flomkatastrofen. Denne uken møtte han oljetopper i Texas, som punget ut med opptil en million dollar for å få møte ham.

Helene kan påvirke valget på en annen måte: Mange velgere i vippestaten Nord-Carolina kan få problemer med å få avgitt stemme. Valglokaler er feid vekk, og forhåndsstemming via posten blir vanskeligere.

Hvor Trump-sikker er Bidens klimapolitikk?

Hvor robust er president Joe Bidens satsing på klimatiltak og energiomstilling mot fire nye år med Donald Trump i Det hvite hus? Bloomberg har laget en oversiktlig fremstilling, og fasiten er blandet:

• De viktige skattekredittene under Inflation Reduction Act er utformet for å være Trump-sikre. Trump må ha hjelp fra Kongressen for å avvikle dem, og det er de republikanske delstatene som profiterer mest på de grønne subsidiene.
• Også finansiering av klimatiltak er rimelig sikre, her er mye av pengene allerede bevilget.
• Verre ser det ut for blant annet støtten til elbiler, havvind, utslippskutt fra kraftverk og deltakelsen i Parisavtalen.

En analyse fra tankesmien SWP finner også at Trump kan skrote mange av Bidens klimainitiativer, og USA vil ikke nå klimamålene med Trumps politikk.

«Tsunami» av penger fra Kina til grønn teknologi i utlandet

Kinas investeringer i utlandet økte 12,5 prosent i årets første åtte måneder sammenlignet med året før, skriver FT. Pengene går særlig til fornybar energi og elektrisk transport. Kina eksporterer i økende grad teknologi, ingeniørkompetanse og kapasitet innen forsyningskjeder og finans.

Kinas økende dominans i grønn teknologi har fått både USA og EU til å reagere. USA truer med å forby import av elbiler. EU-landene er ventet å stemme fredag over innføring av straffetoll på kinesiske elbiler. Europeisk bilindustri sliter i konkurransen med kineserne, som beskyldes for konkurransevridende subsidier. Analytikere mener noe av grunnen til økte kinesiske investeringer i utlandet er at de vil etablere produksjon utenfor Kina for å omgå straffetiltakene.

Indias klimapolitikk: «Høyst utilstrekkelig»

India er det tredje største utslippslandet i verden, og utslippene har økt svært sterkt det siste tiåret. Nå har analysebyrået Climate Action Tracker vurdert landets klimapolitikk og klimamål, og gitt karakter: Høyst utilstrekkelig sett opp mot målene i Parisavtalen.

Selv om India har en stor satsing på fornybar energi, har ikke det senket etterspørselen etter fossile brensler. Stadige hetebølger gir økende kraftbehov til kjøling, og det må dekkes med fornybar, ikke kull, skriver CAT. India må sette seg mer ambisiøse mål som driver utslippskutt, og sette klimapolitikk ut i livet raskere. Landet vil trenge internasjonal støtte for å lykkes.

– Kina kan kutte 30 prosent innen 2035

Hvilke mål setter Kina seg i den nasjonale planen (NDC) mot 2035 som landet skal levere som del av Parisavtalen neste år? Svaret vil avgjøre om verden har en sjanse til å klare Paris-målene. Kina bør sette et ambisiøst, men oppnåelig mål om å kutte utslipp med minst 30 prosent innen 2035, skriver Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) i en ny analyse. Med dagens takt i utbygging av fornybar vil Kina kutte 30 prosent av utslippene i kraftsektoren, skriver CREA. Kina har til nå ikke røpet noe om hva det vurderer å ta med i sin NDC, skriver Reuters.

• Energi og Klimas nyhetsbrev COP29 følger de internasjonale klimaforhandlingene frem mot klimatoppmøtet i november.