Hver fredag presenterer Energi og Klima fem internasjonale nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Samling om klimaplan i EU

Etter syv måneder med forhandlinger har EU klart å samle bønder, landbruksorganisasjoner, miljøgrupper og andre interessenter om en felles visjon for fremtiden til europeisk landbruk. En ny rapport (finnes på engelsk her, franske og tyske sammendrag er også tilgjengelig), ble overlevert til Europakommisjonens president Ursula von der Leyen tirsdag denne uken. Den inneholder forslag om å gjøre det europeiske landbruket mer bærekraftig, samtidig som bøndenes økonomi skal styrkes, melder Financial Times (betalingsmur) og The Guardian.

Rapporten peker på behovet for en stor reform av EUs felles landbrukspolitikk (CAP), som i dag subsidierer bønder basert på størrelsen på bruket heller enn inntekten. Rapporten foreslår å snu på dette: Subsidiene bør gå til bøndene som trenger det mest. I tillegg skal forbrukere oppmuntres til å kutte kjøttforbruket gjennom støtteordninger og merking. Noe mer kontroversielt: Et opplegg der bønder i områder med spesielt intensiv kjøttproduksjon kan «kjøpes ut». I tillegg, og for å gjennomføre mer langsiktige endringer, foreslår rapporten at det opprettes et eget, midlertidig fond for rettferdig omstilling som skal øremerkes tiltak i denne sektoren.

• Les også: Sinte Bønder er von der Leyens mareritt

Hva innebærer dette? Anbefalingene i rapporten er ikke bindende. Og det er fortsatt langt igjen til at det fastsettes et stringent utslippsmål for landbruket i EU. Men å få dette knippet med organisasjoner til å bifalle en rapport som både anerkjenner bøndenes økonomiske utfordringer, samtidig som det foreslås betydelige skritt nærmere en omstilling til mer bærekraftig matproduksjon, er historisk.

Spesielt etter de voldsomme protestene fra bønder i flere europeiske land tidligere i år er det viktig å vise både handlekraft, pragmatisme og kompromissvilje fra alle parter. I disse demonstrasjonene har ofte EUs grønne giv vært skyteskive. Og de har vært ledsaget av bisarre feilinformasjonskampanjer i sosiale medier. I et slikt klima er det ekstra greit å vise at det faktisk er mulig å finne kompromisser.

Retur til vindkraft i britisk rekordauksjon

Storbritannia har sikret rekordhøye 9,6 GW ny kapasitet fra vind, sol og tidevannsenergi i sin siste auksjon, inkludert 4,9 GW ny offshore vindkraft. Dette markerer et stort comeback for offshore vind etter at fjorårets auksjon mislyktes i å tiltrekke seg nye prosjekter. De nye prosjektene vil bidra til å dekke strømforbruket til 11 millioner britiske hjem, ifølge Carbon Brief og BBC.

De nye differansekontraktene (CfD) gir en garantert minstepris på mellom 54 og 58 pund per MWh, tilsvarende 75 og 81 øre per kWh for strømmen produsert. Selv om dette kan føre til mer stabile strømpriser, blir ikke prisene nødvendigvis lavere på kort sikt. De nylig inngåtte kontraktene har også høyere prisnivåer enn tidligere, hovedsakelig på grunn av økte kostnader i bransjen.

Vent, hva var differansekontrakt/CfD igjen? Kort fortalt: Produsenten får fastpris for strømmen sin. Er markedsprisen på strøm lavere enn denne, dekker det offentlige mellomlegget. Hvis markedsprisen derimot er høyere, må produsenten betale mellomlegget tilbake til det offentlige. Dette kan så dryppe på forbrukerne igjen i form av lavere pris.

Så… britene får dyrere strøm, da? Det har vært avisoppslag i Storbritannia som hevder at strømregningene vil øke, men det er feil, hevder Carbon Brief. De går grundig gjennom dette – se under mellomtittelen «Changing prices» i deres artikkel. Kortversjonen: Du kan ikke oversette «budsjettet» i slike differansekontrakter direkte til strømregningen, siden engros-prisen bare utgjør en del av strømregningen. Og: Slike differansekontrakter bidrar til å redusere avhengigheten av fossile brensler, der prisene går uforutsigbart opp og ned. Og dermed også øke tilgjengeligheten av billigere fornybar strøm.

Eksperter advarer likevel om at selv om auksjonen representerer et stort skritt fremover, vil det kreves en betydelig opptrapping av fornybar energiutbygging for å nå Storbritannias mål om en netto-null kraftsektor innen 2030.

Volvo dropper elbilmål for 2030

I 2021 sa Volvo at de hadde bestemt seg: Fra 2030 skulle de bli 100 prosent «fullelektrisk» og kun produsere elbiler. Nå, fire år senere, rygger de litt: 100 prosent er blitt «minst 90». Ambisjonene ligger der fortsatt, hevder de, men de erkjenner at noe av salget vil være hybrider også etter 2030.

– Det er tydelig at overgangen til elektrisk ikke vil være lineær, og at kundene og markedet beveger seg i ulike hastigheter, sier Volvo-toppsjef Jim Rowan i en pressemelding.

Volvo er på ingen måte enestående. Renault-sjef Luca de Meco har i sommer erklært seg skeptisk til realismen i EU-målet om kun fullelektrisk salg etter 2035. Fiat og Ford har også vært skeptiske, og sistnevnte har også revurdert målet sitt. Også Porsche har tonet ned retorikken om 80 prosent elektrisk i 2030. Mer på Reuters, Euronews og BBC.

NASA-roboter dykker ned i Antarktis for å kartlegge havnivåstigning

NASA har lansert et banebrytende prosjekt kalt IceNode, der autonome undervannsroboter skal sendes under de enorme ishyllene i Antarktis for å måle hvor raskt de smelter. Disse robotene er en del av et forsøk på å gi forskere bedre data om smeltehastigheten på isbremmer og områdene under, der varme havstrømmer bidrar til å øke issmeltingen. Dette er også et område som er vanskelig tilgjengelig for både mennesker og satellitter. Mer også på CNN.

IceNode-robotene ble testet i Beauforthavet nord for Alaska tidligere i år. Tanken er at de skal måle smelteprosessen over lang tid, opp til et år, før de sender data tilbake via satellitt. Dette kan gi verdifull innsikt i hvor raskt isen smelter og hvor mye havnivået kan stige. Dersom all isen i Antarktis skulle smelte, betyr det en havnivåstigning på opptil 60 meter, ifølge AOL. Det vil ikke skje over natten, eller i løpet av dette hundreåret, risikoen handler om at man passerer et vippepunkt som gjør smeltingen ustoppelig, og at havet vil stige over flere hundre år. Se denne artikkelen fra The Guardian fra juni i år for mer.

Endelig slutt for kull i DK og UK, Tyskland følger etter

Danmark skrudde av sitt siste kullkraftverk på Esbjerg i forrige uke. Men Storbritannia vil være det første G7-landet som faser ut kull helt, når landets siste kullkraftverk, Ratcliffe-on-Soar, stenger i slutten av september. Dette markerer slutten på 140 år med kullkraftproduksjon i Storbritannia. Fra å stå for 80 prosent av elektrisitetsforsyningen i 1990, leverte kull bare 1 prosent i 2023. Nå kommer kraften fra gass, vind, sol, bioenergi og kjernekraft, ifølge Financial Times (betalingsmur).

I Tyskland har antallet markedsdrevne stengninger av kullkraftverk vært så høyt at landet for første gang ikke trenger å innføre tvangsstengninger i 2024. Tysklands kullandel har falt fra 48 prosent for ni år siden til 19 prosent i første halvdel av 2024. Selv om landets regjering har som mål å avslutte all kullkraft innen 2038, er det tegn på at mange kraftverk vil stenge tidligere, spesielt som følge av stigende CO₂-priser, melder Clean Energy Wire.

En spiker til i kisten, med andre ord. For kullalderen var ikke helt død: En ny oversikt fra Carbon Brief viser imidlertid at 98 prosent av verdens nye kapasitet bygges i bare 15 land. Og to av dem (gjett hvilke*) står for svimlende 86 prosent. Carbon Brief bruker data fra Global Coal Plant Tracker, som du også kan dykke i hvis du vil vite mer.

(*Riktig svar: India og Kina, der sistnevnte alene står for mer enn alle andre land til sammen).