Om ett år skal den nye EU-kommisjonen legge frem en studie om en mer strømlinjeformet lovgivning på landbruksområdet. En slik gjennomgang skal danne grunnlaget for reformer for å gjøre landbruket i EU mer klimavennlig, møte miljø- og naturutfordringer og være til fordel både for bonden og forbrukeren.

Men dette kommer til å bli omstridt.

Uken før valget i Europaparlamentet rullet igjen landbruksmaskinene inn i Brussel sentrum. Illsinte bønder i samarbeid med ytre høyre partier som Vlaams Belang i Belgia, viste sin tydelige misnøye med EUs landbrukspolitikk.

Den er under betydelig press og kommer til å bli avgjørende for klimapolitikken de neste årene.

Tause om bøndene

I vår la EU-kommisjonen frem et forslag om at de 27 medlemslandene må kutte 90 prosent av utslippeneinnen 2040, målt i forhold til 1990-nivå.Dette må til om EU skal bli klimanøytrale i 2050.

Dette målet er umulig å nå dersom ikke EU-landene kutter klimautslipp fra landbruket.

I den endelige versjonen av forslaget fra Kommisjonen, er kravet til landbruket dempet. Grunnen var åpenbar. Bondedemonstrasjonene i vinter ble brukt av ytre høyre som en rambukk mot EUs klima-politikk og førte til velgerflukt fra kommisjonspresident Ursula von der Leyens Kristeligdemokratiske parti. Det førte også til at EPP, som er Kristeligdemokratenes partigruppe i Europaparlamentet, ikke støttet Kommisjonens forslag til lov om restaurering av natur.

EPP ikke tatt standpunkt

I Europaparlamentet støtter De Grønne og Sosialdemokratene Kommisjonens forslag om 90 prosents kutt. De liberale sier de gjør det om det ikke går utover bøndene. Sentrum-høyrepartiet EPP, som er Ursula von der Leyens partigruppe, har ikke tatt standpunkt.

Dette blir en het sak for det nye parlamentet som konstitueres i juli.

Blant medlemslandene er det også skepsis til et for strengt 90 prosents mål. Kommisjonen har sukret det med betingelser om at dette ikke skal ramme EU-landenes konkurransekraft. I tillegg må resten av verden følge EUs eksempel.

Men andre vil gå tøffere til verks.

Den mest aktuelle kandidaten til å få ansvaret for EU-kommisjonens klimapolitikk de neste fem årene, er den spanske energi- og klimaminister Teresa Ribera. Hun har gått til frontalangrep på von der Leyen for at hun er blitt for soft i klimapolitikken og at hun viker unna å ta klimapolitiske grep i landbruket.

Et mer grønt landbruk

På siste landbruksministermøte i EU, 27. mai, ble et notat som Danmark og flere andre land sto bak drøftet. Dette notatet viste til at landbruksarealet i EU er redusert med 10 prosent siden 1970.

Notatet viste til at det vil det bli mindre landbruksareal på grunn av virkningene av klimaendringer, restaurering av natur, fornybare energiprosjekter og andre forhold. «Konsekvensen av dette er at det er betydelige behov for å effektivisere landbrukssektoren,» heter det i notatet.

Konkret peker en på endringer i reguleringene som landbruket er underlagt. Ved økt satsing på forskning og innovasjon, kan det utvikles bioteknologiske løsninger som reduserer landbrukets klimaavtrykk, uten at det går utover produksjonskapasiteten eller konkurranseevnen.

Danskene hilste velkommen at Kommisjonen neste år skal lage en rapport om hvordan landbruket kan bli mer effektivt, grønnere, mer miljøvennlig, og tjene både bondens og forbrukernes økonomiske interesser. I tillegg til at dette følges opp med lovgivning.

Problemet for EU er at når dette skal omsettes i praksis, kommer uenigheten frem. Kommisjonen la i fjor frem forslag om genredigering av planter som kan bli til fôr for dyr og menneskeføde. Europarlamentet har sluttet seg til dette, mens Ministerrådet (medlemslandene) ikke har blitt enige. Dette er blant annet regler som skal kunne gjøre det mulig å få frem planter som bedre kan tåle virkningene av klimaendringene.

Det er en krise

Krigen i Ukraina har sendt produksjonskostnadene for bøndene opp. Høyere priser har ikke kompensert for dette. På siste landbruksministermøte i EU 27. mai, var nok en gang krisetiltak i landbruket tema.

 EU har forlenget den tollfrie importen av landbruksvarer fra Ukraina, noe som har skapt betydelig press i markedet i nabolandene.

Matvaresikkerhet er høyt på dagsorden. EU-kommisjonen har opprettet en gruppe for å håndtere kriser og drøfte matvaresikkerhet i Europa, der også Norge er med.

De høye matvareprisene slår også inn på forbruket. EU-borgerne spiser mindre rødt kjøtt, som er bra for klima. Storfeproduksjonen gikk ned 3,9 prosent i 2023. Prognosen for 2024 er ytterligere 2,4 prosents reduksjon. Mye av dette er kutt i forbruket, men noe er også økt import fra Brasil. Derimot spises det mer kylling.

Forbruket av kylling økte med 3 prosent i 2023 og forventes å stige med 2 prosent i år.