Hver uke presenterer Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

USA vil tape stort på Trumps politikk

Donald Trumps løfter om å bli kvitt det han kaller «green new scam» vil koste USA 80 milliarder dollar i tapte investeringer og 50 milliarder i tapte eksportinntekter, viser ny analyse fra Johns Hopkins-universitetet, som er omtalt i The Guardian.

Energiomstillingen er uunngåelig, fremtidig velstand avhenger av om man blir en del av verdikjedene innen ren energi, mener Bentley Allan, en av forfatterne bak studien.

En rekke prosjekter i USA er nå satt på hold, på grunn av usikkerheten Trumps seier har skapt.

Trumps tilbakekomst sterkt preg både på klimaforhandlingene i Baku og det meste som sies og skrives om klimapolitikk og energiomstilling verden over:

• I Baku har Barbados statsminister Mia Mottley sagt at hun gjerne vil ha et møte med Trump, ansikt til ansikt, for å forsøke å finne felles grunn. Mottley er en viktig stemme for global klimafinansiering.  

• Det er ikke så ofte vi i denne spalten fremholder Exxon som en fremskrittets røst, men oljegigantens toppsjef advarer nå USA mot å trekke seg fra Parisavtalen.

I lys av både analysen fra Johns Hopkins-universitetet og Exxons støtte til Parisavtalen: Kan Trumps anti-fornybar agenda vinne mot markedskreftene? Kan han stoppe elbiler, vindkraft og billig solenergi?

Sol- og vindenergi har vokst raskt i USA de siste par tiårene, særlig i republikanske stater. Både Trump og hans visepresident JD Vance sier mye stygt om vindkraft, men hva med solenergien, kan den bidra til å gjøre den amerikanske landsbygda «great again»?

Den australske energieksperten Saul Griffith, med mye erfaring fra Silicon Valley og der omkring, mener at nettopp lokal solenergi og elektrifisering av «alt» treffer JD Vance sitt ønske om å løfte levekår og økonomisk aktivitet på bygdene, og hjelpe folk til å spare tusenvis av dollar i året. Med egenprodusert solkraft på elbil-tanken trengs ikke kostbar bensin.

Elon Musk pleide å være for slikt. Både batteripakkene og elbilene Tesla selger støtter opp om et grønt skifte der folk dekker sine behov for energitjenester uten olje og gass.

Nå kan for alt vi vet Musk ha snudd i klimasaken for å tekkes Trump, men han har i alle fall business knyttet til energiskiftet.

• Les Energi og Klimas nyhetsbrev COP29 som dekker de viktigste hendelsene i klimaforhandlingene.
• Få også med dere Svein Tveitdals kommentarer fra Baku.
• Fra Baku meldes det også at EU-kommisjonen har inngått et partnerskap med Beyond Oil and Gas Alliance, for å akselerere «transisjonen vekk fra fossil Energi i Europa og globalt». Norge er ikke med i denne alliansen, som Danmark lanserte sammen med Costa Rica.

Hva bør være kravene til klimamål for 2035?

I henhold til Parisavtalen skal alle land melde inn nye mål for 2035 neste vår. Storbritannia og Brasil er blant de få som har meldt sine mål. Climate Action Tracker har i Baku lansert en rapport som viser hvilke nivå ulike land bør ligge på for å være i tråd med Parisavtalens mål. Det må skjerping til, vi er på vei mot 2,7 grader, ifølge analysen.

Som et lite land er Norge ikke med på listen, men det er ikke tvil om at «gulvet» på 55 prosent utslippskutt i 2035 som antydes i Støre/Vedum-regjeringens høringsnotat ikke er i nærheten av det nødvendige.

Shell vant, men bare en halv seier?

Shell vant i klimasøksmålet som denne uken var til behandling i en ankedomstol i Nederland, men dommen setter strenge krav til hvordan selskaper kan opptre. Også selskaper, ikke bare land, har ansvar for å kutte utslipp i tråd med Parisavtalen, heter det. Les mer om dommen i The Guardian og Reuters.

Carbon Tracker Initiative slapp denne uken en ny rapport om at oljeselskaper ligger etter når det handler om å sette utslippsmål i tråd med Parisavtalen.

Styrtregn og stormflo blir dyrt for Danmark

Styrtregn og stormflo på grunn av klimaendringer vil de neste hundre årene gi skader for over 400 milliarder danske kroner, ifølge en ny beregning fra Danmarks Tekniske Universitet som DR omtaler. Beregningene bygger på scenarioer med en global oppvarming på tre grader.

Å forebygge ved hjelp av ulike tiltak som kan gi bedre kontroll med vannmasser vil gi 1,6 kroner tilbake for hver krone som investeres i forebygging, heter det.

Kina bygger og bygger

Kina er som vi har skrevet hundrevis av ganger den største utslippsnasjonen i verden, men også det landet som raskest bygger ut fornybar energi. Omfanget på utbyggingen er ofte vanskelig å fatte, men her har australske Reneweconomy en sak som viser skalaen.  I Indre Mongolia det nå åpnet et solkraftverk på 3 GW i en gammel kullgruve, samtidig som Kinas første flytende solkraftverket i gigawattskala åpnet nå i november.