Hver uke fredag presenterer Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Klimarapporten 2024: Det beste vi kan håpe på er å begrense skadeomfanget

Dystert er et dekkende ord for The 2024 state of the climate report: Perilous times on planet Earth som ble lagt fram denne uka. Flere anerkjente forskere står bak rapporten, blant andre Johan Rockström, professor ved Universitetet i Potsdam og William J. Ripple, professor ved Oregon State University og også direktør for The The Alliance of World Scientists. Også en av de mest kjente klimaforskerne internasjonalt har bidratt; Michael Mann fra The University of Pennsylvania.

Her er noen av forskernes konklusjoner:

• Dagens politikk tar oss i retning av en oppvarming på ca. 2,7 grader celsius innen 2100.

• Utslippene fra fossile brensler har nå økt til et rekordhøyt nivå.
• Vi står på randen av en irreversibel klimakatastrofe, en global nødsituasjon hevet over enhver tvil.
• Den brå klimaomveltningen vi nå befinner oss i, er en uforutsigbar og forferdelig situasjon vi aldri før har støtt på i historien om menneskenes eksistens.

• Mye av selve livsgrunnlaget vårt på jorden er nå i fare.
• Eskaleringen av oppvarmingen kan gi uante katastrofer rundt om i verden, med påfølgende lidelser for mennesker og dyr.
• Vi har ikke lengre mulighet til å unngå alvorlige konsekvenser av temperaturstigningen, nå kan vi bare håpe på å begrenseskadeomfanget.

Klarere kan det knapt sies.

• Rockström og Ripple har kommentert funnene slik: We are near tipping points that will make the climate crisis worse.
• Her kan du laste ned selve rapporten.

Danskenes rør for frakt av grønt hydrogen utsettes med flere år

Den danske regjeringen rekker ikke å levere hydrogenrøret fra Jylland til Tyskland innen avtalt tid. Den første fasen av prosjektet utsettes fra 2028 til 2031. Det skriver Politiken. Røret skal frakte grønt hydrogen til det tyske markedet og bidra til at industrien og transportsektoren kan bli utslippsfrie. Skipsfarten, luftfarten og stålproduksjonen er potensielle brukere av det grønne hydrogenet som skal framstilles av energien først og fremst fra planlagte havvindparker. Tyskland vil også trenge hydrogen til kraftproduksjon.

Forsinkelsen skyldes utfordringer knyttet til miljø og sikkerhet, og kan gi store problemer i verdikjeden. Særlig gjelder dette muligheten til å skaffe nok og rimelig finansiering til havvindparkene som skal lage strømmen som trengs til produksjonen av det grønne hydrogenet.

- Europeiske politikere ikke forberedt på hvor dyrt det grønne skiftet er

I det hele tatt er det grønne skiftet på mange vis komplekst - og ofte også dyrt, hvis vi da ikke setter det opp mot de kolossale kostnadene det vil medføre å ikke kutte utslipp. Richard Milne i Financial Times har denne uka publisert kommentaren: Costs of the green transition loom large for European companies. Han skriver at europeiske politikere - ifølge næringslivsledere - er dårlig forberedt på hvor dyr omstillingen kan bli.

Milne nevner særlig to store utfordringer for Europa:

• Konkurransen fra sterkt subsidierte kinesiske elbiler.
• Subsidiekrigen mot USAs klima- og energiprogram Inflation Reduction Act (IRA).

Den kriserammede svenske batteri-giganten Northvolt trekkes fram som et praktisk eksempel, likeså mangelen på tilgang til nok kapital.

Mens EU i 2015-19 sto for to tredjedeler av tidlig venturekapital for hydrogen, har tallet sunket til ti prosent i 2020-22, skriver Milne og viser til Draghi-rapporten om EUs manglende konkurransekraft.

Billigere offentlig transport ga store utslippskutt i Tyskland

Men ikke all klimapolitikk trenger å være vanskelig eller dyr. Det viser en sak fra Clean Energy Wire. I 2024 innførte Tyskland fastprisbilletter for lokal og regional offentlig transport, for 49 euro kan tyskerne reise så mye de vil i en måned. Nå viser en ny analyse fra forskningsprosjektet Ariadne at Tyskland slik kuttet 6,7 millioner tonn CO₂ fra mai 2023 til april 2024 – nær fem prosent av Tysklands årlige utslipp fra transportsektoren. Av det totale antallet reiser på over 30 kilometer har andelen som reiser med tog økt fra rundt 10 prosent til 12 prosent.

Men det er fort gjort å rive ned det som er bygget opp: En planlagt prisøkning fra 1. januar 2025, fra dagens 49 euro til 58 euro per måned, kan komme til å halvere utslippsreduksjonene som er oppnådd for privatbilene, viser rapporten.

Provoserer med utstrakt bruk av privatfly

Jeg tar med enda en sak om det som bør kunne karakteriseres som enkle klimatiltak: At særs bemidlede begrenser bruken av privatfly. Denne uka har DR (Danmarks Radio) publisert flere artikler om hangen mange velstående har til å reise med egne fly.   

En av utfordringene ved privatfly er at utslippene per tur er rundt 17 ganger høyere enn en tur med rutefly, forklarer Morten Winther, seniorrådgiver ved Aarhus Universitet. DR skriver at det selges privatfly for milliarder hvert å, i 2023 omkring 700 fly globalt. Her kan du lese mer:

• Midt i klimakrisen flyver den danske topelites privatfly rundt og sviner 17 gange mere end en tur i et rutefly.
• ANALYSE Privatfly er et godt eksempel på uligheden i verdens klimapolitik.

Sjefredaktøren i mediet Finans kritiserer DR og mener artiklene bidrar til forvrenge klimadebatten, og at det finnes langt viktigere klimasaker å skrive om:

• 'Proportionsløst' og 'leflen for allerlaveste fællesnævner'.