Hver fredag presenterer Energi og Klima fem internasjonale nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine fem utvalgte – pluss en liten bonussak om den nye paven.

Vil punge ut og samle inn for å stenge 60 kullkraftverk

Også i 2024 økte produksjonen av kraft basert på klimaverstingen kull. Nå vil Rockefellers nye filantropiske «arm» Rockefeller Foundations Coal to Clean Credits Initiative (CCCI) bidra med store midler og mobilisere til et spleiselag – med private og offentlige midler. Målet er å bruke 110 milliarder dollar til å stenge ned 60 kullkraftverk før de er «oppbrukte», og innen 2030. Kullet skal erstattes med ny fornybar energi. Det skriver Reuters. Arbeidet skal foregå ved hjelp av karbonkreditter og en ny metodikk som gjør det mulig å verifisere og organisere omleggingen. Metodikken er utarbeidet av den Washington-baserte NGO-en Verra. (Verra eier Verified Carbon Standard (VCS) Program og har lenge arbeidet med pålitelige systemer for karbonkreditter.)

Joseph Curtin i Rockefeller sier til Reuters at teamet hans har identifisert rundt 1000 aktuelle kullkraftverk i utviklingsland som er kvalifisert til å komme inn under karbonkredittordningen.

Det er oppløftende at det filantropiske USA trapper opp når landets 47. president Donald Trump går helt motsatt vei. Eller – «gjenoppliver USAs vakre rene kullindustri» – som det blant annet het i en presidentordre av 8. april.

Du kan lese mer på The Rockefeller Foundation.

Dyster metan-rekord i 2024, ifølge IEA

Metan er en kortlevd, men svært kraftig klimagass som må kuttes på linje med CO₂-utslippene om verden skal nå klimamålene. Men foreløpig ser det skralt ut for utfasingen. Rapporten Global Methane Tracker 2025 fra Det internasjonale energibyrået (IEA) kom denne uken. Den viser at mer enn 120 millioner tonn metangass lekket ut i 2024 i forbindelse med produksjon og frakt av fossil energi, inkludert planlagte utslipp under vedlikehold av infrastruktur.

Tre hovedpoenger i rapporten:

• Energirelaterte metanutslipp har fortsatt ikke nådd en endelig topp.
• Metanutslipp er i høy grad underrapportert.
• Selv om dataene for metanutslipp har mangler og det også skorter på forståelsen av problemet, er det fullt mulig å kutte i disse utslippene.

Du kan lese Global Methane Tracker 2025 her.

20 milliarder for å forhindre stormflo i og rundt København

Fremskrittspartiet og Senterpartiet har den siste tiden gjort det til en slags paradegren å angripe klimapolitikk ved å løselig stemple den som «uansvarlig dyr symbolpolitikk» som inneholder «for mange dyre grep». Det er mye mindre bekymring å spore for kostnadene knyttet til klimaendringene – klimaendringer klimapolitikken jo skal bidra til å begrense. Denne uken får vi et godt eksempel på at klimaendringer koster. Mellom 12 og 13 milliarder danske kroner – opp mot 20 milliarder norske kroner – er den foreløpige prislappen på å sikre 60 kilometer kystlinje rundt København og tre nabokommuner mot stormflo. Slik reglene er i dag, er det grunneierne som må punge ut, skriver DR (Danmarks Radio). Men det lar seg jo ikke gjøre, sier ordførerne i de fire kommunene. Her må det spleiselag til.

Det danske Transportministeriet har nå lagt fram en forundersøkelse om saken – inkludert en animasjon som viser hvor store områder som vil ligge under vann når isen har smeltet og havet har steget – og ekstreme stormfloer skyller innover danskenes hovedstad anno 2075.

CO₂-utslipp krever liv i USA

Vi vet at klimaendringene jevnlig krever menneskeliv, noe The Guardian belyser denne uken. I april opplevde den sentrale Mississippi-dalen i USA at en historisk kraftig storm førte til store ødeleggelser. Under stormen falt det så mye regn at en flom krevde 15 menneskeliv. Stormen la også avlinger under vann og raserte folks hus og hjem – mens hundretusener av husstander mistet strømmen. Ledende klimaforskere viser i en studie fra World Weather Attribution (WWA) at utslipp av CO₂ fra fossile brensler gjorde april-stormen mer alvorlig enn den ellers ville vært.

I en annen artikkel skriver The Guardian at røyk fra klimadrevne branner de siste 15 årene til sammen har bidratt til 15 000 dødsfall. Det er de små partiklene som oppstår under brannene, som skader amerikanernes helse så dramatisk. Dette kommer fram i en studie publisert i Nature Communications Earth & Environment. USA hjemsøkes stadig av klimarelaterte skogbranner. Flest liv har gått tapt i Oregon og California.

Australia etter Arbeiderpartiets seier: Store muligheter for grønn omstilling

Tilbake der vi startet, til kullet. Arbeiderpartiet vant overraskende valget i Australia denne uken. Dermed beholder statsminister Anthony Albanese makten. Kommentatorer mener at også denne valgseieren kan være en motreaksjon mot Donald Trumps tollkrav mot et vennligsinnet land som Australia – og sjokkartede angrep på internasjonal orden og samarbeid. I Australia har kullet omtrent samme funksjon som oljen har for Norge, og industrien står foran store omstillinger. (Vi husker utsagnene om verdens reneste kull – Australias variant av den norske oljen som verdens reneste, servert av blant andre ressursminister Keith Pitt.)

I en kommentar i Renew Economy skriver redaktør Giles Parkinson at valgseieren innebærer at regjeringen har fått et klart mandat til å gjøre noe stort: Akselerere overgangen til fornybar energi og bli skikkelig seriøs når det gjelder egne klimamål. Parkinson mener valget også er en seier for blant annet vitenskap, og at australierne nå har avvist landets rikeste person – kullaktøren Gina Rinehart – og det hun og deler av befolkningen står for når det gjelder «klimafornektelse og evig frykt». De dominerende stemmene i Arbeiderpartiet kommer ikke lengre fra fossilindustrien, men fra dem som ønsker å sikte høyere og jobbe hardere i grønn retning.

Bonus-sak: Ny pave, på linje med pave Frans i klimaspørsmålet

Den katolske kirke har fått ny pave, for første gang en amerikaner. Pave Leo XIV sies å være ideologisk nær avdøde pave Frans, spesielt i engasjementet for klimasaken og migranters situasjon, skriver Euractiv. I 2015 skrev kollega Anders Bjartnes her i Fem på fredag om Pave Frans sitt svært mye omtalte lærebrev – encyklika – «Laudato Si».  Der skrev paven om klima, miljø og bærekraft så omfattende, grundig og inderlig at han mobiliserte trossamfunn verden over – på tvers av det som ellers måtte finnes av forskjeller. Om Pave Leo XIV viser seg å være like genuint interessert i spørsmålet, har klimasaken fått en ny alliert.