Fornybar energi – vann, vind, sol og bio – utgjorde i 2023 samlet drøyt 30 prosent av den globale produksjonen av elektrisk kraft, ifølge statistikk fra tankesmien Ember. Bare kull var en større kraftkilde med 35 prosent. Gasskraft sto i 2023 for 23 prosent, atomkraft for 9 prosent og annen fossil energi som olje 3 prosent.

Vannkraft sto fortsatt for mest av den fornybare kraften med 14,3 prosent av total kraftproduksjon. Sol og vind til sammen sørget i 2023 for 13,3 prosent av global kraft, mens andre fornybarteknologier (bl.a. bioenergi) sto for snaut 3 prosent.

Har fossil kraftproduksjon nådd toppen?

Etterspørselen etter elektrisk kraft steg på nytt i 2023 til totalt 29 471 TWh. Produksjonen av kullkraft økte med 1,4 prosent, og nådde dermed et nytt toppnivå. Selv om den globale kraftproduksjonen er renere enn noen gang, øker utslippene fordi totalforbruket går opp.

I 2024 vil trolig produksjonen av kraft fra kull, gass og olje gå ned for første gang, ifølge Ember. Det kan innvarsle en ny æra med nedgang i fossil kraftproduksjon, og dermed fallende utslipp fra kraftsektoren. Kraftsektoren står for rundt en fjerdedel av de globale klimagassutslippene.

Ifølge en prognose fra Det internasjonale energibyrået (IEA) vil fornybar i 2025 for første gang stå for en større andel av global kraftproduksjon enn kullkraft. Lavkarbon kraft – fornybar og kjernekraft – vil dekke all vekst i etterspørsel etter kraft fra 2024 til og med 2026.

Over halvparten av veksten i etterspørsel etter kraft i 2023 kom fra fem teknologier i sterk vekst, skriver Ember: Elektriske kjøretøy, varmepumper, elektrolysører for produksjon av grønt hydrogen, datasentre og luftkjøling. Effektiv strømbruk i disse sektorene er avgjørende for at energiomstillingen lykkes. Kraftforbruket i datasentre har økt med nær 17 prosent per år siden 2019.

Stor dynamikk i sol og vind

Det er stor dynamikk i utbyggingen av sol- og vindkraft. I 2023 økte produksjonen av solkraft med 23 prosent og vind med 10 prosent. Veksten i sol og vind alene dekket 82 prosent av den globale forbruksøkningen i 2023.

Det er nå 33 land som får over 10 prosent av strømforbruket sitt dekket av solkraft. I 2024 vil økning i produksjon av solkraft være minst 32 prosent sammenlignet med 2023, ifølge Embers prognose.

Flere analysemiljøer venter sterk vekst i sol og vind utover 2020-tallet. I 2023 ble det installert rundt 510 GW med ny fornybar kraft i verden, ifølge IEA. Det var ny rekord og hele 50 prosent mer enn i 2022. Solceller sto alene for tre firedeler av den nye kapasiteten.

Under klimatoppmøtet COP28 i desember 2023 ble landene enige om å bidra til en tredobling av den globale kapasiteten for fornybar energi innen 2030. Hvis dette målet nås, vil verden få 60 prosent av strømmen fra fornybar energi i 2030, skriver Ember. En slik utvikling vil halvere utslippene fra kraftsektoren. IEA følger hvor langt verden er kommet mot dette målet på en egen nettside.

      Kina: I tet på sol og vind, men fortsatt kullavhengig

      Kina har lenge stått for en stor andel av investeringene i fornybar kraftproduksjon.

      Ember trekker frem Kina som ett av tre land som går foran i omstillingen av kraftsektoren. De andre er Brasil og Nederland. Kina har i mange år installert mest ny vind- og solkraft. I 2023 installerte landet mer solceller enn hele verden gjorde i 2022. 37 prosent av verdens produksjon av sol- og vindkraft i 2023 skjedde i Kina.

      Årlig ny produksjon av kraft fra vind og sol i Kina sammenlignet med resten av verden. (Kilde: Ember)

      Samtidig er landet fortsatt sterkt avhengig av kullkraft. Kull sto alene for 60 prosent av kraftproduksjonen i 2023, og produksjonen økte med 5,9 prosent. Sol og vind sto for 16 prosent og vannkraft 13 prosent.

      Netto null i 2050: Elektrifisering og utfasing av fossil kraft

      I en fremtid i tråd med målene fra Parisavtalen skal global oppvarming holdes godt under 2 grader, og landene skal anstrenge seg for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Skal verden klare dette, må den fossile andelen av kraftproduksjonen falle dramatisk i de kommende tiårene.

      IEA har i studier, sist oppdatert i 2023, pekt på én mulig vei mot netto nullutslipp i 2050. Kraftsektoren tildeles her en sentral rolle. Elektrifisering av alle sektorer i økonomien betyr sterk økning i etterspørselen etter elektrisk kraft – fra 29000 TWh i 2022 til nær 77000 TWh i 2050. Samtidig må kraftproduksjonen stilles om fundamentalt. Scenarioet har disse hovedpunktene om kraftsektoren:

      • Global kraftproduksjon fra fornybar nær tredobles fra 2022 til 2030 og er åtte ganger så stor i 2050. Kraftsektoren er den første til å bli utslippsfri.
      • Sol- og vindkraft blir største kraftkilder allerede før 2030. Vannkraftproduksjonen dobles innen 2050.
      • Kjernekraft tildeles også en viktig rolle med dobling til 2040.
      • Kullkraft uten karbonfangst halveres innen 2030.
      • Gasskraft uten karbonfangst øker i begynnelsen av perioden for å erstatte kullkraft, men begynner å falle igjen fra 2030, og i 2040 er produksjonen av gasskraft bare 17 prosent av nivået i 2022.