Fornybar energi sto i 2023 for drøyt 30 prosent av global kraftproduksjon, viser rapporten Global Electricity Review 2024 fra tankesmien Ember. Sol og vind leverte til sammen 13,4 prosent av strømmen globalt, en ny rekord. Men kullkraft var fortsatt største kraftkilde med 35 prosent, og fossil gass leverte 23 prosent. Kjernekraft sto for 9 prosent og bioenergi for 3 prosent.

I 2024 venter Ember at kraftproduksjonen fra fossil energi vil gå noe ned. Dermed vil også utslippene fra kraftsektoren falle. Årsaken er en forventning om sterkt økende vekst i sol- og vindkraft. Også forbruket vil gå opp, men sol- og vindøkningen vil mer enn kompensere for dette.

Ember tror 2024 vil innvarsle en ny æra med fallende utslipp fra kraftproduksjon.

Sol: Prisene stuper, mange land har knapt begynt å bygge ut

Siden 2010 har den globale kapasiteten for solenergi doblet seg hvert tredje år. Utbyggingen skjer fort nok til at økningen i sol-produksjon er i tråd med en utvikling mot netto nullutslipp slik Det internasjonale energibyrået har skissert. I 2024 venter Ember at det vil bli produsert minst 32 prosent mer strøm fra solenergi enn i 2023.

Også i Norge øker solenergi nå raskt, men veksten kommer fra et lavt nivå. Ved utgangen av 2023 var 600 MW solkraft koblet til strømnettet, en dobling i løpet av fjoråret, viser tall fra NVE. Produksjonen tilsvarer 0,7 prosent av norsk kraftproduksjon.

En viktig årsak er hurtig fallende priser. I 2023 falt prisene betydelig raskere enn den historiske trenden. Overkapasitet i Kinas fabrikker har nærmest ført til en priskollaps.

«Kinas behov for å finne nye eksportmarkeder er en fantastisk mulighet for land rundt om i verden til å dra fordel av hvor konkurransedyktig på pris og tilgjengelig solenergi er blitt sammenlignet med andre kilder til kraftproduksjon,» skriver Ember i rapporten.

33 land fikk mer enn 10 prosent av strømmen fra sol i 2023. Men det er mange regioner med store solressurser som knapt har begynt på utbyggingen av solenergi. Ember trekker frem land som Pakistan, Saudi-Arabia og Egypt som eksempler.

Under klimatoppmøtet COP28 i desember 2023 ble landene enige om å bidra til en tredobling av den globale kapasiteten for fornybar energi innen 2030. Hvis dette målet nås, vil verden få 60 prosent av strømmen fra fornybar energi i 2030, skriver Ember. En slik utvikling vil halvere utslippene fra kraftsektoren.

Samtidig er det nødvendig å ta tak i utfordringene stadig mer solenergi skaper. Nettkapasiteten er allerede for lav mange steder, noe som gjør det nødvendig å stenge solcelleanlegg i perioder med stor produksjon. Slik nedstenging vil det blir mer av i Kina og California i 2024 grunnet mangel på lagringskapasitet for strømmen som produseres.

Teknologiene som driver opp strømforbruket

Globalt strømforbruk økte med 2,2 prosent i 2023, men vil øke enda mer fremover etter hvert som elektrifisering av nye sektorer skyter fart.

Effektivt strømforbruk er viktig for ikke å sløse med knappe kraftressurser i den grønne omstillingen. Det er effektivitetsgevinster å hente i alle teknologier.

Fem hurtigvoksende teknologier sto for over halvparten av forbruksøkningen i 2023: Elektriske kjøretøy, varmepumper, elektrolysører for grønt hydrogen, datasentre og luftkjøling. Strømforbruket fra datasentre har økt med nesten 17 prosent årlig siden 2019. Dersom det ikke investeres i mer effektiv kjøling, kan strømforbruket fra sektoren nesten doble seg til 1050 TWh innen tre år, ifølge Det internasjonale energibyrået. De beste kjølesystemene kan forbedre energieffektiviteten i datasentre med minst 20 prosent, skriver Ember.

Tre land som går foran

Ember-rapporten trekker frem tre land som viser hvordan energiomstillingen kan drives frem hurtig: Kina, Brasil og Nederland.

• Kina er den globale lederen i utbygging av vind og sol, og veksten akselererer. Energiomstillingen har strategisk prioritet på høyeste nivå.
• Brasil har klart å dekke økende kraftforbruk med vind og sol de siste ti årene. Landet har den nest reneste kraftsektoren blant G20-landene.
• Nederland har økt andelen vind og sol fra 8 prosent i 2015 til 41 prosent i 2023. Klimagassutslippene er ned 46 prosent siden 2015.