Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Nye og oppløftende tall fra IEA

Det internasjonale energibyrået (IEA) har denne uken presentert sin Renewables 2023-rapport som viser hvor mye som er bygd ut det siste året og hva som er ventet i årene vi har foran oss. Ifølge IEA skjer det en massiv vekst som faktisk gjør det mulig å tredoble den installerte kapasiteten til 2030, slik COP28-møtet før jul satte som mål. Gjeldende politikk og planer betyr at kapasiteten øker to og en halv gang. Den siste delen må dekkes ved at det blir mer fart i fattige land, og dette henger igjen på tilgangen til finansiering, ifølge IEA-sjef Fatih Birol.

Noen hovedpunkter fra rapporten:

• Det ble i 2023 installert 50 prosent mer fornybar energi enn i 2022, til sammen 510 GW.

• Solenergi sto for to-tredeler av utbyggingen globalt.
• Veksten var sterkest i Kina, som i 2023 installerte like mye solenergi alene som hele verden gjorde i 2022.

• Det var «all time high» i utbygging også i EU, USA og Brasil.

Her er omtalen av IEA-rapporten i The Guardian og Financial Times.

Fornybar energi vil overta for kull som den største kilden til global kraftproduksjon i 2025. Sol- og vindkraft utgjør 95 prosent av nybyggingen. Prisen på solenergimoduler falt i 2023 med nesten 50 prosent og kostnadsreduksjonene er ventet å fortsette. Den globale produksjonskapasiteten vil nå 1100 GW innen utgangen av 2024, noe som er betydelig mer enn etterspørselen. Når det gjelder kostnadene for vindkraft, er bildet utenfor Kina ifølge IEA noe mer dystert, både på grunn av lange saksbehandlingstider ved utbygging og utfordringer i produksjonskjedene.

IEA peker også på at det går sakte med utrullingen av grønn hydrogenproduksjon, men i sum er altså budskapet oppløftende. Det er mulig å bygge ut svært mye fornybar energi raskt – og slik bidra til at utslippene fra kraftproduksjonen kuttes.

For energinerder er det som vanlig i IEA-rapporter masse tall og data å dykke ned i. For eksempel er forventningene til vekst i den kommende femårs-perioden revidert vesentlig opp det siste året, og det er særlig veksten i Kina, først og fremst i sol, som løfter tallene. Når det gjelder vindkraft utenfor Kina, ser det dårligere ut nå enn det gjorde for et år siden.

• Les også den store oversiktssaken over hva som skjedde på COP 28 som Olav Anders Øvrebø og Lars Ursin har skrevet. Dette er «referanseverket» som kan plukkes frem hver gang du lurer på hva som egentlig ble besluttet i Dubai.

USAs utslipp litt ned i 2023

Klimagassutslippene i USA falt med 1,9 prosent i 2023, ifølge estimater fra Rhodium Group, gjengitt i New York Times. Utslippene i USA er nå 17,2 prosent lavere enn i 2005, som er amerikanernes referanseår. President Joe Bidens mål er at utslippene skal halveres fra 2005-nivå til 2030, og da må hastigheten i omstillingen vesentlig opp.

Fordelt på sektorer viser tallene at elektrisitetsproduksjonen i USA gradvis blir renere. Mer fornybar energi kommer på nett og amerikanernes kullforbruk har ikke vært lavere siden 1969. Derimot økte utslippene litt både innen transport og industri og dette gjør at en nedgang på 8 prosent i utslippene fra kraftsektoren langt på vei utliknes. Amerikanerne kjører fortsatt store og ineffektive fossilbiler og i industrien økte utslippene blant annet fordi olje- og gassproduksjonen nådde rekordhøyder.

Positive effekter fra investeringer knyttet til amerikanernes store klima- og energisatsinger gjennom IRA, vil først komme til syne om noen år. I mellomtiden er det som kjent store muligheter for at Donald Trump kommer tilbake som president – med løfter om å kutte ut alt som er av politikk til støtte for klimakutt og energiomstilling.

LNG-boom i vente

Det investeres friskt i bygging av nye LNG-fabrikker, først og fremst i USA og Qatar. I en omfattende og god reportasje går Bloomberg dypt inn i alt som er av planer og prosjekter i LNG-markedet – og forteller også om hvilken potensiell klimabombe dette er. Utslippene knyttet til produksjon, transport og forbruk er store. Det samlede avtrykket fra verdens LNG-produksjon og -forbruk er ifølge artikkelen nå 1,5 milliarder tonn CO₂e i året. Frem til 2030 kan 200 millioner tonn ny LNG komme i produksjon. Det er en økning på 70 prosent fra dagens nivå – og med samme avtrykk tilføre atmosfæren ytterligere 1,2 milliarder tonn CO₂e i årlige utslipp.

På etterspørselssiden er den største veksten ventet i Asia. EUs etterspørsel etter LNG har vokst de siste par årene på grunn av Russlands krig mot Ukraina og at det er slutt på importen av rørgass fra Russland.

Det er som kjent store metanutslipp knyttet til utvinning av gass. Produksjon og mottak av LNG er også energiintensiv virksomhet som forårsaker store utslipp. Det er i USA det er størst planer for bygging av LNG-fabrikker for eksport. Nye tillatelser møter protester fra miljøvernere som Bill McKibben – som mener de nye fabrikkene er i strid med COP28-løftet om at verden skal omstille seg bort fra fossil energi.

Studie om Gaza-krigens utslipp

Israels krigføring på Gaza påfører sivilbefolkningen enorme lidelser og har gitt store materielle skader. Titusenvis av bygninger er sprengt i fillebiter. En gruppe forskere har nå publisert en studie som viser klimaeffekten av krigføringen. Den er omtalt i The Guardian og viser at utslippene de første 60 dagene av krigen var på snaut 300.000 tonn CO₂, mens gjenoppbyggingen er beregnet til å kreve minst 30 millioner tonn CO₂.

En studie gjort av klimaeffektene av Russlands krig mot Ukraina som ble gjort i fjor sommer, viser at det første årets krigføring vil gi en utslippsøkning på omkring 120 millioner tonn CO₂.

Utslipp knyttet til militær aktivitet og krigføring rapporteres i svært liten grad. Nato har i Jens Stoltenbergs periode som generalsekretær satt spørsmålet på dagsordenen, men det er – for å si det svært forsiktig – langt igjen til nullutslipp.

Mest siterte forskningsartikler i 2023

Det er sesong for oppsummeringer av 2023 og Carbon Brief har gjort en analyse som forteller hvilke forskningsartikler om klima- og energifeltet som er mest sitert i media i året vi har bak oss. På første plass er en studie om endringer i isdekket i Antarktis, som nummer to kommer en artikkel som analyserer oljeselskapet Exxons klimafremskrivninger og nummer tre er en studie om dødeligheten i Europa under hetebølgen i 2022.