I spalten Fem på fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima hver uke de viktigste sakene på klima- og energifeltet. Her har vi valgt ut de største og viktigste sakene fra året som gikk.

Suksess i Paris: Det globale klimastrevet i regi av FN har i mange år beveget seg i sakte film. Paris-toppmøtet i desember 2015 ble et vendepunkt. Både prosessene foran møtet, selve gjennomføringen – og ikke minst signalene om retningen og veien videre fra Paris – bærer bud om at farten i energiomstillingen vil øke i tiden fremover. Det er ingen tvil om retningen, den fossile energiens epoke nærmer seg slutten. Vi anbefaler tre tekster som oppsummerer Paris-toppmøtet. Først professor Eystein Jansen ved Bjerknes-senteret, som mener det haster med mer ambisiøse tiltak enn det som ligger i de frivillige forpliktelsene. Så Michael Liebreich i Bloomberg New Energy Finance, som viser hvordan dramatiske prisfall på fornybar energi har gjort overgangen langt mer realistisk. Og Kjetil Lund som helt enkelt konkluderer: Do believe the hype: Klimaavtalen fra Paris er bedre enn selv de mest optimistiske av oss hadde forventet.

Dårlig år for kullet: 2015 har vært et dårlig år for klimaverstingen fremfor noen: kullet. Energi og Klima har bragt mange historier om kullets nedturer gjennom 2015. Aksjekursene i verdens kullselskaper har fortsatt å falle og en rekke investorer med Oljefondet i spissen har valgt å selge seg ut av kull. Ganske tidlig på året begynte det også å komme meldinger om at Kinas kullforbruk hadde falt i 2014, og at fallet fortsatte i 2015. Helt oppunder jul kom en ny rapport fra IEA som bekrefter at det er slutt på de gode tidene for kullet. Forklaringene er mange, kampen mot lokal forurensning i Kina og den kraftige veksten i fornybar energi og kjernekraft i Kina er kanskje de viktigste faktorene. Hva vil de neste årene bringe? I USA og EU er kullet på vei ned. Fornybar energi, særlig sol, vinner nye skanser og viser seg stadig mer konkurransedyktig mot fossil energi. Prisrekorder slås jevnlig. I det riktig store bildet vil hva som skjer i India og andre deler av Asia trolig være avgjørende.

Et viktig manifest fra Roma: I det gjennomsekulære Norge er det lett å undervurdere betydningen av religion og religiøse lederes innflytelse. Pave Frans presenterte i mai sin encyklika «Laudato Si», der han behandler klima, miljø og bærekraftspørsmål på en grundig og omfattende måte. Paven ønsker å mobilisere på tvers av trossamfunn og regionale forskjeller. Derfor er det sånn kraft i budskapet. Vi lar Terje Osmundsens kronikk, som opprinnelig sto i Aftenposten, og den amerikanske aktivisten Bill McKibbens artikkel i New York Review of Books representere et utall tekster som er skrevet med bakgrunn i Pavens encyklika. Også i Paris mobiliserte sivilsamfunnet, både gjennom tilstedeværelse og i aksjoner – der norske besteforeldre markerte seg sterkt. Samtidig skrev generalsekretæren i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit, om retten til håp. Han maner til samarbeid for å akselerere det grønne skiftet; politikere, sivilsamfunn, næringsliv – alle må trekke i samme retning.

Klimakamp i retten: Den nederlandske miljøorganisasjonen Urgenda vant i juni en sak mot nederlandske myndigheter for en domstol i Haag. Dommeren var enig i at nederlandske myndigheter ikke har gjort nok for å kutte klimautslipp. Saken er anket, men vil trolig bane vei for liknende saker verden over. Høsten 2015 opplevde den amerikanske fossilgiganten Exxon Mobil å bli utsatt både for kritisk journalistikk og for begynnelsen til noe som kan ende i et rettslig oppgjør. Inside Climate News og LA Times avslørte hvordan Exxon på åtti- og nittitallet var fullt på høyde med den ypperste vitenskapen når det gjelder fossil energibruks virkninger på klimaet, men valgte fortielse og fornektelse. Statsadvokaten i New York, Eric T. Schneiderman, har satt i gang etterforskning mot Exxon – kan selskapet ha ført sine aksjonærer bak lyset? En liknende trussel mot fossile energiselskaper ble løftet frem da den britiske sentralbanksjefen Mark Carney holdt sin meget omtalte tale i slutten av september. Carney pekte på risikoen ved mulige erstatningssøksmål knyttet til klima som en potensiell trussel – og dermed rettes søkelyset mot ledere og styremedlemmer som har ansvaret. I denne kronikken i DN forklarer Pål W. Lorentzen hva dette betyr.

Truende tall og «freaky weather»: 2015 har bragt mange nyheter om økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren og temperaturrekorder. Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren passerte en ny topp i mars i år. For første gang ble det målt et månedlig globalt gjennomsnitt på over 400 parts per million. Dette er tall fra amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Ved Mauna Loa-observatoriet på Hawaii ble 400-grensen observert brutt i 2013, men dette er første gang det globale gjennomsnittet passerer denne grensen. Før den industrielle revolusjon var konsentrasjonen 280 parts per million. Halvparten av økningen har skjedd siden 1980.

I sin rapport State of the Climate i 2014 viste NOAA at 2014 var det varmeste året noensinne. Rekorden blir imidlertid slått i 2015, viser tallene fra januar-november, Temperaturen over land og havoverflater var 0,87 grader celsius over gjennomsnittet i det 20. århundre, og 0,14 grader over 2014. Ni av de første elleve månedene i 2015 har vært rekordvarme.

Med en sterk El Niño ebber 2015 ut med meldinger om ekstremvær fra nær sagt hele verden. Det er flommer i Sør-Amerika, ukontrollerte branner i Australia, sterke tornadoer i USA, ekstremregn og flommer i Storbritannia. Det blir varmere og våtere.