Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige internasjonale nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Det går mot britisk letestans

Mens valget i EU dro mot høyre, vil valget i Storbritannia 4. juli dra mot venstre. Alt tyder på at Labour, som ligger godt over 20 prosentpoeng høyere enn de konservative på målingene, vil ta over regjeringsmakten.

Det britiske arbeiderpartiet lanserte sitt valgprogram («manifesto») 13. juni, og der står det at partiet ikke vil dele ut flere lisenser for leting etter olje og gass. 

«Nye letelisenser vil ikke gi oss en krone mer til å betale regninger, de vil ikke gi oss energisikkerhet og de vil bare akselerere klimakrisen», sier programmet.

Den tidligere toppsjefen i oljeselskapet BP –  Lord John Browne – har allerede uttrykt at Storbritannia bør slutte å lete etter mer olje og gass. I en kronikk i Financial Times 7. juni skrev han at eksisterende utvinning og allerede tildelte letelisenser bør gå som planlagt, men «utover dette bør vi stoppe virksomheten». 

«Et slikt grep vil forsterke vår intensjon om netto null utslipp, og vise lederskap i tide». 

Den britiske fagbevegelsen har ikke vært like åpen for ideen. En av de to største fagorganisasjonene, Unite, har nektet å støtte Labours valgprogram på grunn av den nye oljepolitikken. Men Unite ønsker uansett et regjeringsskifte. 

Labour legger for øvrig stor vekt på økonomisk vekst og profilerer seg som næringsvennlig i valgkampen. Grønne investeringer er en viktig del av dette bildet, og partiet vil blant annet opprette et nytt offentlig selskap for grønn energi, under navnet «Great British Energy». 

To av tre briter er bekymret for klimaendringene, og nesten like mange mener dagens regjering har gjort for lite for klimaet, ifølge en meningsmåling fra YouGov.

Gjenoppbygge Ukraina med fornybar energi?

Denne uka har den internasjonale konferansen for gjenoppbygging av Ukraina blitt arrangert i Berlin. En grønn gjenoppbygging var et sentralt tema i diskusjonene. Rett i forkant kom to interessante studier om temaet. 

Først ut var Greenpeace, med et forslag om en Marshallplan for solenergi (etter navnet på den amerikanske hjelpen til Europa etter andre verdenskrig). Miljøorganisasjonen har fått konsulentselskapet Berlin Economics til å gjennomføre en studie, og den viser at Ukraina kan installere fem ganger mer solenergikapasitet enn det regjeringen så langt har planlagt. 

«Solenergi er nøkkelen til å gjenoppbygge Ukrainas energiforsyning, fordi det er enkelt, billig og raskt å ta i bruk», sier energiekspert Andree Böhling i Greenpeace, og fortsetter: 

«Desentraliserte solenergianlegg er også mye mindre sårbare for russiske angrep, og de kan veldig raskt levere pålitelig energi til lokalsamfunn og husholdninger.»

Dernest har forskere ved University of Oxford fått publisert en fagfellevurdert rapport om en satsning på «grønt stål» i gjenoppbyggingen. Ukrainas stålindustri er i dag helt ødelagt, og forskerne har kommet fram til at en ny stålindustri med lave eller ingen utslipp vil kunne generere en ekstra verdiskapning på 164 milliarder dollar, sammenlignet med en løsning med kullbasert stålproduksjon. 

Forskerne mener Ukraina bør satse på fornybar kraft og grønt hydrogen. Studiens hovedforfatter, dr. Alli Devlin, sier at Ukraina har en unik mulighet til å gjenoppbygge en industri som kan være uavhengig av fossil energi. 

«Ukraina er godt posisjonert for å forsyne de europeiske markedene med grønt stål, noe som vil skape arbeidsplasser i hele verdikjeden og gi avkastning langt over de opprinnelige investeringene», sier hun. 

Sveitsiske politikere vil prøve å ignorere klimadom

I april avsa Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) en historisk dom. Kvinnene i foreningen KlimaSeniorinnen vant i saken mot Sveits, og landet ble pålagt å gjøre mer for å redusere klimagassutslipp. 

Nå har både Underhuset og Overhuset i det sveitsiske parlamentet stemt for å avvise dommen. Parlamentarikerne mener at myndighetene allerede gjør nok. 

En av politikerne, Michael Graber fra landets største parti, nasjonalkonservative Schweizerische Volkspartei (SVP), kritiserte på nedlatende vis kvinnene for å gå til sak “bare fordi det blir litt varmt for dem om sommeren”.  

Hans partikollega i regjering, miljøminister Albert Roesti, har tidligere sagt at det ikke burde være noen grunn til å bekymre seg over klimadommen. 

Det er ikke mulig for Sveits å anke dommen fra EMD. Oppfølgingen av dommen skal skje via regjeringen og mer spesifikt, Utenriksdepartementet, i Sveits – og ikke parlamentet. Så hva konsekvensene av at parlamentet avfeier dommen kan bli, er foreløpig uvisst. 

Swiss Human Rights Institution, søsterorganisasjonen til NIM her hjemme, uttrykker sterk bekymring i en pressemelding: “Parlamentet angriper selve hjertet av det europeiske systemet for menneskerettigheter”.

Arresterer journalister og aktivister før COP29 

I november skal Baku i Aserbajdsjan være vertskap for klimatoppmøtet COP29, og landet er ikke først og fremst kjent for å støtte oppunder frie diskusjoner og meningsutveksling. 

France 24 melder om angrep på journalister, opposisjonelle og aktivister i Aserbajdsjan. I et intervju på kanalen forteller Human Rights Watch om et hardt press også mot akademikere som forsker på korrupsjon og mangel på åpenhet i landets oljebransje. Både journalister og akademikere er blitt arrestert, og Human Rights Watch kjenner til minst 25 tilfeller. 

Rachel Denber, visedirektør for Europa og Sentral-Asia i Human Rights Watch, oppfordrer alle delegasjoner som skal til COP29 om å legge press på Aserbajdsjan for å få slutt på den antidemokratiske framferden.

• Denne uken pågikk det årlige klimaforhandlingsmøtet i Bonn, der et nytt finansmål var blant temaene: «Hvordan finne 1000 milliarder dollar – hvert år?»
• For å følge med på forhandlingene og diskusjonen opp mot klimatoppmøtet i Baku, kan du abonnere på vårt COP29-nyhetsbrev

Forbudet mot denne klimagassen ble en suksess

En fersk studie viser for første gang en nedgang i nivået av hydroklorfluorkarboner (HKFK) i atmosfæren. 

Å bruke HKFK-gasser er ikke lenger lov, men de ble tidligere brukt i for eksempel kjøleskap, varmepumper og air conditioning. HKFK kom blant annet inn som en mindre skadelig erstatning da verden forbød KFK-gassene som ødela ozonlaget.

Problemet har vært at også HKFK-gasser bryter ned ozon, og i tillegg bidrar til global oppvarming. Derfor har det vært viktig at verdenssamfunnet har gått sammen om krav som stopper bruken av disse gassene. Politikken har virket!