Flertall for ny gjennomgang av havvindsatsing – prosjekter må settes på pause

Høyre, Frp, KrF og Rødt gikk i dag sammen om å sikre flertall for en ny kvalitetssikring av de 35 milliardene som er satt av til flytende havvind i Utsira Nord.
Det var Høyre som først fremmet forslaget.
– Hovedpoenget vårt er økonomisk ansvarlighet med skattebetalernes penger, sier Høyres Nikolai Astrup.
– Da skriver vi ikke blanke sjekker med skattebetalernes penger, særlig ikke når det er snakk om 35 milliarder kroner.
Dette er Høyres forslag:
Dette er Høyres forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en ekstern kvalitetssikring,
samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av teknologiutviklingspotensialet for
støtteprogrammet for flytende havvind, slik at Stortinget kan behandle saken før det inngås forpliktelser basert på vedtak nr. 385 (2024–2025) og med sikte på at kvalitetssikringen er gjennomført senest innen første halvdel av 2027.»
Setter aktivitet på vent
– Dette skaper risiko som er uheldig. Vi trenger forutsigbare rammevilkår.
Det sier daglig leder i Deep Wind Offshore, Knut Vassbotn.
Deep Wind Offshore inngår i Harald Hårfagre AS, og er en av to aktører som er i en prosess med å søke konsesjon i håp om å sikre seg 35 milliarder.
Deler av denne prosessen må nå settes på vent, forteller Vassbotn.
Blant annet avventer de å ferdigstille en prosjektspesifikk konsekvensutredning. Den må på plass før NVE kan innvilge endelig konsesjon.
Han øyner likevel håp om at de skal få tatt opp tråden igjen.
– Høyre har sagt at de er for havvind. Så da skal vi bistå regjeringen i en ny kvalitetssikring og gjøre det vi kan for at det fremdeles er flertall på Stortinget for havvind.
Utelukker ikke konsekvenser
Sammen med Vårgrønn utgjør Equinor den andre aktøren som konkurrerer om milliardpotten. Pressetalsperson i Equinor, Magnus Frantzen Eidsvold sier til Energi og Klima at de ikke tar noen beslutning i dag.
– Prosjektarbeidet går videre. Nå må vi sette oss ned sammen med vår partner for å se hva dette betyr.
Han vil imidlertid ikke utelukke at prosjektet får konsekvenser.
– Utsira Nord er allerede et krevende prosjekt, usikkerheten knyttet til rammevilkårene gjør det enda vanskeligere.
Ikke nok informasjon
Da forslaget om et støtteprogram for flytende havvind ved Utsira Nord ble vedtatt for to år siden stemte Høyre imot.
Det forelå, ifølge Høyre, ikke nok informasjon om hvor mye kraft den ville utløse, hvilken teknologiutvikling og kostnadsreduksjon som kunne forventes, samt hvilke samfunnsøkonomiske effekter støtten ville ha.
Det gjør det heller ikke i dag, ifølge Astrup.
– Arbeiderpartiet vet ikke nå om de 35 milliardene vil bli en god investering med sikre arbeidsplasser eller havarere. Det er ingen god løsning for næringslivet om prosjektet viser seg å ikke lykkes.
UTSIRA NORD:
UTSIRA NORD:
• Utsira Nord er et område på drøye 1000 kvadratkilometer utenfor kysten av Rogaland. I 2020 ble området åpnet for satsing på flytende havvind.
• I desember 2025 kunngjorde Energidepartementet at to grupperinger får tildelt hvert sitt prosjektområde i Utsira Nord: Utsira Nord Havvind DA (Equinor Utsira Nord AS og Vårgrønn Utsira Nord AS) og Harald Hårfagre AS (Deep Wind Offshore Norway AS og EDF Renouvelables International SAS).
• Hvert prosjektområde kan bygges ut med inntil 500 MW installert effekt.
• Selskapene skal nå gjennomføre konsekvensutredninger og søke konsesjon. Dersom begge sender inn konsesjonssøknad, blir det konkurranse om statlig støtte, der én aktør kan få inntil 35 milliarder kroner i støtte.
Energiminister Terje Aasland på sin side sier til E24 at han har problemer med å se hva Høyre vil oppnå med dette, «bortsett fra et ønske om å skape forstyrrelser og politisk usikkerhet i det som er et særdeles viktig prosjekt for tusenvis av arbeidsplasser».
– Skaper usikkerhet vi ikke trenger
Direktør i Norsk Industri, Harald Solberg, er skuffet over vedtaket som nå er gjort.
– Mange aktører har brukt millioner av kroner på å utvikle teknologi og løsninger for flytende havvind på Utsira Nord i tiltro til stabile rammevilkår fra myndighetenes side. Det er skuffende at flertallet på Stortinget nå iverksetter tiltak som skaper usikkerhet vi ikke trenger.
Nå som vedtaket likevel er fattet, forventer han at regjeringen følger opp en ny kvalitetsikring kommer gang raskt.
– Vi forventer at kvalitetssikringen gjennomføres slik at det skaper minst mulig usikkerhet for fremdriften i prosjektet, sier han.

For industriens konkurransekraft er det avgjørende at man lykkes i å bygge ny kraftproduksjon i Norge, ifølge Solberg. Dersom ubalansen i forholdet mellom etterspørsel og mangel på ny kraft fortsetter, er det ifølge ham, stor fare for at vi også vil se utflytting av kraftintensiv industri fra Norge.
– Det vil være svært alvorlig. For industrien er det vesentlig at vi har flertall på Stortinget som tør å satse på langsiktige og forutsigbare rammevilkår for utbygging av ny kraft, sier Solberg.