Økende motstand mot havvind – mønsteret fra vind på land gjentar seg
Forskningsprosjektet Norsk medborgerpanel har over flere år spurt nordmenn om hva de mener om utbygging av landbasert vind og havvind.
De siste to årene har det vært store svingninger i holdningene. Fra 2024 til 2025 økte motstanden sterkt, særlig mot utbygging av havvind. Fra 2025 til i år økte så støtten til vindkraft både på land og til havs noe igjen.
I spørreundersøkelsen som ble gjennomført i mars i år, er dette hovedtallene:
- Havvind: 33 prosent er uenig i utbygging, mens 52 prosent er for. Også her er 14 prosent ubestemt.
- Landbasert vind: 49 prosent er uenig i utbygging. 37 prosent er for, mens 14 prosent er verken enig eller uenig.
Over tid er trenden klar: Støtten til både landbasert vind og havvind faller, konkluderer professor Endre Tvinnereim ved Universitetet i Bergen (UiB). At det var noe økning i støtte fra 2025 til 2026, forandrer ikke på det.
– Det er en tydelig nedadgående trend, sier Tvinnereim til Energi og Klima.
Helt siden forskerne begynte med undersøkelsene i 2014 har støtten til utbygging av havvind vært større enn til landbasert vind. For få år siden var havvindstøtten svært høy. I 2014 var 79 prosent for å bygge ut havvind.
– Det var nesten en konsensus om at dette skulle vi gjøre. Bare 10 prosent var uenig, noe som er veldig lite, sier Tvinnereim.
Så sent som i 2022 var nesten 70 prosent for havvind. Men de siste årene har støtten falt. Særlig fra 2024 til 2025 var nedgangen stor. I 2025 var for første gang under halvparten av befolkningen, 44 prosent, enig i å bygge ut havvind. Det siste året har støtten krøpet oppover igjen til 52 prosent.
I 2022 sa 52 prosent seg enig i at det bør bygges ut vindkraft på land. Støtten falt helt ned til 32 prosent i 2025, før den økte litt igjen til 37 prosent i år.
Holdningene til landbasert vind og havvind begynner å ligne på hverandre, fremholder Tvinnereim.
– Det er veldig interessant at mønsteret gjentar seg med at de som er mot, er veldig mot, mens de som er for, er sjelden veldig for. Du har en mye større intensitet på motstandersiden. Det ser vi spesielt når det gjelder landbasert vind, men det har smittet. Nå er det også riktig når det gjelder havvind, sier han.
Flertallet for havvind minker – økt motstand mot landbasert vindkraft
Energi og Klima omtaler tallene samtidig som det foregår en debatt i stortinget etter at Høyre har initiert omkamp om de 35 milliardene regjeringen har satt av til havvindprosjektene Utsira Nord i Rogaland.
Torsdag blir det klart at Krf vil gjennomgå kostnadene til havvindutbyggingen. Det gjør at Frp vil avgjøre flertallet. De har sagt at de ikke utelukker å stemme på Høyres forslag, men ønsker først å fremst å skrote hele havvindsatsingen.
Kostnadsdiskusjon og kraftbehov
Den store økningen i motstand fra 2024 til 2025, særlig når det gjelder havvind, kan henge sammen med diskusjonene om kostnadssiden ved utbygging, tror professor Mikaela Vasstrøm ved Universitetet i Agder.
– Det ble snakket om at havvind krever store økonomiske investeringer. Prisene har gått opp, det er blitt dyrere å bygge ut denne typen teknologi. Det har dels gjort at noen av utbyggerne nøler mer, men det har også gjort at man ser på krav om økt statlig støtte. Noen kan tenke at da finnes det bedre alternativer enn å investere i havvind, sier Vasstrøm til Energi og Klima.
At stemningen har snudd noe igjen til fordel for havvind fra 2025 til 2026, tror hun henger sammen med flere kriger i verden, en ny diskusjon om beredskap og bevissthet om behov for mer kraft. Det er en økende forståelse for at Norge kanskje ikke flommer over av fornybar kraft likevel.
– Veldig mange industriaktører vil nok se at havvind vil være et enormt boost, ikke minst i regionen Agder og Rogaland hvor prisnivået på strøm er høyest. Så havvind vil være med på å utjevne noen av de prisendringene vi ser, særlig i dette området, og særlig for industrien, sier Vasstrøm.
– Støtten gikk ned fordi man så hvor dyrt det er, og støtten går nå opp fordi man ser at det er et økende behov, og man ser at det kan dempe presset på priser i særlig Agder og Rogaland, hvor strømmen fra havvind skal føres i land, oppsummerer hun.
Konsortiet Ventyr fikk i 2024 tilslaget på den første store havvindutbyggingen i Norge, området Sørlige Nordsjø II sørvest for Agder og Rogaland. Ventyr har frist til oktober med å levere søknad om konsesjon.
Nytt beredskapsperspektiv
Diskusjoner om den fornybare energiens rolle i å styrke beredskapen, føres i mange europeiske land nå. Vasstrøm tror dette har spilt en rolle også for økningen i støtte til landbasert vind fra 2025 til i år.
– Med tanke på sikkerhet og beredskap så er plutselig det å produsere fornybar energi kanskje også blitt mer akseptert, fordi det ses i et større beredskapsperspektiv.
– Jeg tror at når folk skal svare på en sånn undersøkelse, så ligger beredskapsmentaliteten mye lenger fremme i pannebrasken enn den gjorde tidligere, sier hun.
Sterkt mot, ikke så sterkt for
I spørreundersøkelsene kan deltakerne velge mellom sju alternativer: Svært enig, enig, noe enig, verken enig eller uenig, noe uenig, uenig og svært uenig.
Over tid har andelen som sier seg «svært enig» og «enig» i utbygging, falt både for havvind og landbasert vind. Samtidig har andelen som sier seg «svært uenig» og «uenig», økt.
I undersøkelsen som ble gjort i mars i år, er 9,3 prosent svært enig i utbygging av havvind, mens 14,9 prosent er svært uenig. Støtten har bare holdt seg oppe for det mest moderate alternativet, «noe enig».
At intensiteten er større blant motstandere enn tilhengere, er noe man ser i holdningene til flere typer teknologier, påpeker Endre Tvinnereim.
– Det er noen som er veldig sterkt mot, og så er det ikke så mange som er veldig sterkt for. Det ser du også på restriksjoner på kjøttforbruk, for eksempel, og for så vidt bompenger. Det er noen saker der motstanden blir veldig intens. Kanskje blir den mer organisert, eller kanskje det bare er fordi det er et mer emosjonelt tema. Det kan være at det rokker mer ved folks identitet, sier han.
Når det gjelder landbasert vind, er forskjellen i intensitet i holdningene enda større enn for havvind. I undersøkelsen fra mars i år er 20,5 prosent – en femdel av befolkningen – svært uenig i utbygging. 5,3 prosent er svært enig.
Sørlendingene mest imot, Oslo-folk mest for
Det kan kanskje overraske at holdningene til havvind begynner å følge samme mønster som landbasert vind. Tross alt ser en sjelden selve havvindparkene. Men det finnes andre mulige årsaker, fremholder Mikaela Vasstrøm.
– I noen av regionene hvor dette skal lokaliseres, for eksempel på Agder, har det reist seg ganske massiv motstand mot havvind fordi den også får konsekvenser på land. Vi vil ikke se turbinene fra land, men det skal bygges ut nye havneområder, det skal trekkes kabler, det er ilandføring av kabler, og dette er med på å påvirke i hvert fall den lokale motstanden mot havvind, sier Vasstrøm.
Når holdningene til vindkraft fordeles på landsdeler, peker sørlendingene seg ut som de mest negative.
På Sørlandet er 20 prosent svært uenig i at det bør bygges ut havvind, den høyeste andelen i landet. Oslo-folk er mest positive – her er 13 prosent svært enig i at det bør bygges ut.
Ser en på svaralternativene svært enig, enig og noe enig under ett, vil 62 prosent av Oslo-folk ha havvind. Trønderne er nest mest positive, med 57 prosent for havvind samlet sett.
Fordelingen på landsdeler følger omtrent samme mønster for landbasert vindkraft. Her er 30 prosent av sørlendingene svært uenig at det bør bygges ut. Deretter følger Nord-Norge og Vestlandet med 23 prosent.
Igjen er Oslo-folk mest positive, men andelen som er svært enig, er ikke høyere enn 9 prosent. Oslo er den eneste landsdelen hvor det er flere som er positive enn negative til utbygging av vindkraft på land.