Naturvernforbundet positive til MDGs vindkraftgjennomslag: – Bra og ansvarlig
– Dette ble mindre ille enn jeg fryktet. Det endte heller konstruktivt. Det er veldig bra og ansvarlig av flertallet, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, til Energi og Klima.
Like før påske fremmet MDG en rekke forslag til hvordan Norge skal sikre mer kraft fra vind på land. Forslagene skulle også sikre at naturen ikke ofres på utbyggernes alter.
– Tiden for å si prinsipielt nei til vindkraftprosjekter uten å se på plassering, den må være over, sa MDGs Frøya Skjold Sjursæther den gang.
Til tross for at MDGs forslag var forsøk på et kompromiss, var både utbyggere og miljøvernorganisasjoner fremdeles skeptiske.
Utbyggere er skeptiske til MDGs vindkraftforslag
Nå har forslagene vært til behandling i Stortingets energi- og miljøkomite. Tirsdag kveld kom innstillingen og ni forslag har blitt til seks.
Dette er forslagene det er flertall for i komiteen:
- «Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt naturregnskap og økologisk kompensasjon kan bidra til bedre ivaretakelse av natur i forbindelse med kraftprosjekter.» Stemte for: MDG, AP, H, SV, og V
- «Stortinget ber regjeringen utrede om man bør øke eller fjerne antallsbegrensningen i energilovforskriften § 3-1 for vindturbiner, men beholde grensen på 1 MW». Stemte for: MDG, AP, H, SP, og V
- «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man best mulig kan sikre at kommunale beslutninger i vindkraft- og fornybarprosjekter bygger på et tilstrekkelig, relevant og nøytralt kunnskapsgrunnlag.» Stemte for: MDG, AP, H, SP og V.
- «Stortinget ber regjeringen utrede en ordning hvor kommunene får forskudd på produksjonsavgift på vindkraft, for eksempel fra investeringsbeslutning er tatt eller fra byggestart.» Stemte for: MDG, AP, H, og V
- «Stortinget ber regjeringen videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer.» Stemte for: MDG, AP, H, SV, SP, V og Rødt
- «Stortinget ber regjeringen om å gå i dialog med fylkeskommunene om å opprette og styrke regionale energiplaner.» Stemte for: MDG, AP, H, SP og V
Ingen utredningsplikt
Gulowsen mener, slik forslagene nå foreligger, at det ikke ligger an til flertall for en utredningsplikt. Det er han fornøyd med.
– En slik plikt går utover lokaldemokratiet og sivilsamfunnet og bidrar ikke til annet enn å gi kommunene mer arbeid og holde døren åpen for utbyggere som ikke tar vare på naturen.
Problemstillingen ble spesielt aktuell etter at ordføreren i Bygland kommune, Runar Granheim (Ap), fikk nasjonal oppmerksomhet etter at han fortalte om hvordan konfliktene rundt planer om ny vindkraftutbygging rev lokalsamfunnet fra hverandre.
Han mente at en utredningsplikt vil sikre at debatten om vindkraftutbygging vil foregå på et bedre faktagrunnlag. Granheim tok også til orde for å skrote hele vetoretten, men det har få andre vært positive til. Energiminister og Granheims partikollega, Terje Aasland, sa nylig til Energi og Klima at vetoretten ligger fast.
Flere har likevel vært negative til utredningsplikt, blant dem Naturvernforbundet.
De eneste partiene som stemte for utredningsplikt, der kommunene må innhente tilstrekkelig informasjon før de kan avslå en søknad, var Venstre og MDG.
Positiv til styrking av energiplanlegging
Gulowsen ser også lyst på at det nå er blitt flertall for å få regjeringen i dialog med fylkeskommuner om å opprette og styrke regionale energiplaner.
– Det som skjer nå, er at flere kommuner overlesses av urealistiske planinitiativer som konkurrerer med hverandre innbyrdes i kommuner og fylker uten en overordnet plan.
En rammeplan for vindkraftutbygging har vært testet før, men ble skrotet etter massiv motstand fra kommunene. Ifølge Gulowsen var denne også for bred til å få bukt med utfordringer knyttet til useriøse planinitiativer.
– Får man dette ned på fylkesnivå og lager planer som kan se forbruk, produksjon, energisparingstiltak og nett i ett, er nok mye løst.
Gulowsen vil også trekke frem forslaget om at det nå skal vurderes hvordan man best mulig kan sikre at kommunale beslutninger i vindkraft- og fornybarprosjekter bygger på et tilstrekkelig, relevant og nøytralt kunnskapsgrunnlag.
Dette gir regjeringen et tydelig mandat til å sikre uavhengige konsekvensutredninger som bryter båndene mellom utbygger og utreder, mener Gulowsen.
– Selv om det ikke skjer så ofte, finnes det tilfeller der utbyggere bestiller en ny utredning dersom de er misfornøyde med resultatene i den første. Da ender de ofte opp med en utreder som legger mindre vekt på miljøhensyn. Det går utover tilliten til systemet.
Utbyggere også optimistiske
Norges nest største utbygger av vindkraft, Aneo, fryktet at dersom MDG-forslagene gikk gjennom i sin helhet, ville det stenge ute det meste av kapitalen som har bygget ut norsk vindkraft hittil.
Norges største vindkraftutbygger, Statkraft, var kritisk til MDGs ønske om i størst mulig grad å begrense ny vindkraftutbygging til såkalte «grå arealer».
De mente dette verken ville være økonomisk lønnsomt eller redusere konfliktnivået, ettersom slike områder ofte ligger nær bebygde strøk.
Etter å ha lest innstillingen fra energi- og miljøkomiteen, er de derimot optimistiske.
– Vindkraft på land kan bygges ut raskest og til en pris industrien kan betale. Derfor er det veldig bra at et flertall i energi- og miljøkomiteen stiller seg bak forslag som kan bidra til forenkling og mer utbygging de neste årene.
Det skriver samfunnskontakt i Statkraft, Sandra Bruflot, på e-post til Energi og Klima.
Hun viser også til at komiteen nylig har blitt enig om flere forslag som skal bidra til bedre utnyttelse av strømnettet.
Høyre-seier for raskere nettutbygging
Aneo ser også positivt på forslagene som nå ligger an til å få flertall.
– Nå er det en bevegelse her. Det er positivt at et flertall på Stortinget nå ser ut til å gå i en retning av der det legges til rette for mer utbygging av vindkraft, sier kommunikasjonssjef i Aneo, Ragna Vorkinnslien, og legger til:
– Så er det jo mange detaljer her som kan løses på mange måter. Men overordnet er noe av det viktigste for oss som utbyggere at vi har forutsigbare og stabile rammevilkår.
– Et godt skritt i riktig retning
Selv om ikke alle av MDGs opprinnelige forslag gikk gjennom, er Sjursæther fornøyd.
– Man har ikke vært flinke nok til å balansere behovet for mer fornybarkraft med naturvern. Med de forslagene som nå mest sannsynlig får flertall, vil jeg si vi har tatt et godt skritt i riktig retning.
Det har ikke vært satt i drift ny vindkraft på land i Norge på tre år. Sjursæther mener det haster å komme i gang igjen.
– Skal vi løse klimakrisen, så må kull, olje og gass byttes ut med vind, vann og sol, sier hun, og legger til:
– Per nå viser samtlige analyser at det er mest å hente fra vind på land. Det er billigst og tar kortest tid.
Og selv om det foreløpig mangler flertall, mener Sjursæther slaget ikke er helt tapt for en form for utredningsplikt. Hun viser til forslag tre i innstillingen:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man best mulig kan sikre at kommunale beslutninger i vindkraft- og fornybarprosjekter bygger på et tilstrekkelig, relevant og nøytralt kunnskapsgrunnlag.»
Det har flertall med støtte fra MDG, AP, H, SP og V.
– En av hovedutfordringene i vindkraftutbyggingen har vært at det er for få utredninger. Forslaget som nå har fått flertall, binder oss ikke til en bestemt utredningsplikt. Når saken kommer tilbake etter utredning, er vi svært opptatt av å få på plass ordninger som hindrer useriøse utbyggere i å sende inn useriøse planforslag i hytt og pine.
Energiminister Terje Aasland har fra før varslet at en utredningsplikt vil komme. Hvilken form den tar er imidlertid ennå uvisst.