Norge og Sverige truer med kabelnekt: – En veldig dårlig idé, sier dansk EU-parlamentariker
Problemene er åpenbare. EU er avhengig av fossil energi, og det skader økonomien. Samtidig krever overgangen til fornybar energi ikke bare investeringer i vindturbiner og solcellepaneler, men også lagring og nettkapasitet, for å ta høyde for variasjonene i produksjon.
– Løsningen er å bygge et sterkt strømnett som binder landene sammen. For når solen skinner og vinden blåser et sted, så kan man spare på vannkraften et annet sted. Fornybar energi krever integrasjon, slår danske Niels Fuglsang fast.
Han sitter i Europaparlamentet for den sosialdemokratiske gruppen S&D. I energikomitéen sitter han som saksordfører for den delen av den nye nettpakken som handler om konsesjonsbehandling.
I forbindelse med arbeidet har han lagt merke til den sterke motstanden i både Sverige og Norge mot kommisjonens forslag om nettpakken.
– Jeg tror at det er viktig at vi finner løsninger sammen med svenskene og nordmennene, slik at vi kan fortsette å ha et felles energimarked, og at vi ikke bryter av koblingene oss imellom, sier Fuglsang til Energi og Klima.
Mener felles energimarked er en fordel
Både Norges energiminister Terje Aasland og hans svenske kollega Ebba Busch vurderer nå å sette foten ned for fornyelsen av kablene Skagerrak 1 og 2, og KontiScan, til Danmark. Det vil i så fall bety en reduksjon i utvekslingskapasitet på totalt 1050 MW mellom den skandinaviske halvøy og resten av kontinentet.
For danske og tyske bedrifter betyr det jevnt over høyere strømpriser. Men hele regnestykket går i minus, også for Norge og Sverige, dersom kablene ikke fornyes, mener Fuglsang.
– Det er en veldig dårlig idé, fordi det er en stor fordel å ha et felles energimarked. Det betyr at Sverige og Norge kan levere mye energi gjennom vannkraft og biomasse, og samtidig få tilgang på vindkraft fra danske turbiner i Nordsjøen. Kraften gjøres til enhver tid tilgjengelig for alle, sier han.
Parlamentarikeren mener det på lang sikt vil lønne seg at prisene har gått opp i Norge.
– Det er noen problemer nå, med at kraften blir dyrere på grunn av måten pris smitter over fra Tyskland. Men det betyr også at norske selskaper tjener penger, og kan selge kraften til en høyere pris. Dermed skapes det et insentiv for å bygge ut ny kraft, slik at prisene går ned igjen. Og det tror jeg vi kommer til å se i både Norge, Sverige, Danmark og Tyskland fremover.
Sverige vurderer færre strømprisområder
Lar seg inspirere av norske kommuner
Nettopp for å legge til rette for en slik hurtig utbygging, jobber sosialdemokraten med å kutte ned på byråkratiet som sakker ned utbyggingene. Et stort solkraftprosjekt må i gjennomsnitt vente mellom to og fire år på å få konsesjon i EU. For vindkraft er det snakk om fem til ni år.
– Vi arbeider for at det skal innføres et begrep om overveiende offentlig interesse, som vil gjøre at behovet for energiinfrastruktur kan veie tyngre når domstolene og embetsverket gjør vurderinger om konsesjon, sier Fuglsang, som også støtter kommisjonens forslag om at det skal være stilltiende aksept dersom konsesjonsbehandlingen overskrider tidsfristene.
Han mener det er spesielt aktuelt å forenkle regelverket der det er snakk om mindre solkraftprosjekter, eller eksisterende kraftverk eller nettforbindelser som skal fornyes.
– I Norge har vi en svært polarisert debatt om kraftutbygging og offentlig interesser skal trumfe lokale hensyn og natur. Er det en fare for at disse endringene vil øke problemene?
– I mitt arbeid har jeg faktisk sett på eksempler fra Norge, der det er kommuner som får støtte til å sette opp vindkraft, og får en del av fortjenesten. Dette er noe jeg har foreslått å legge inn i EU-lovverket. Jeg tror det er viktig at lokalsamfunnene også tjener på dette.
Hva skjer med EUs nettpakke fremover?
Vil ikke sette klimakrise opp mot naturkrise
Ifølge det europeiske miljøbyrået EEA står det svært dårlig til med europeisk natur. Et av de mest akutte forholdene er nedbyggingen av natur gjennom arealbruk. På toppen av det kommer kjemisk forurensing, jorderosjon og klimaendringer.
– Det kan sikres lokal aksept gjennom en bedre fordeling av gevinster. Men naturen vil jo fortsatt bli bygget ned?
– Vi har en stor naturkrise i Europa, og vi må gjøre mer for å beskytte det biologiske mangfoldet, naturen og vannet vårt. Men utbyggingen av mer energi er ikke den primære årsaken bak naturkrisen. Vi bør se på landbruket vårt, kjemikalieindustrien og mange andre ting. Det er klart, det er et vanskelig dilemma. Men hvis vi ikke løser klimakrisen, og kutter CO₂-utslippene, så vil vi se store endringer som vil påvirke våre naturområder og det biologiske mangfoldet.
Arbeidet med nettpakken og endringene i konsesjonsregelverket er nå i sluttfasen i parlamentet. Der har det blant annet møtt på hard motstand fra de høyreradikale partiene, som har foreslått å vanne ut kommisjonens forslag og beholde mer makt hos de nasjonale nettoperatørene.
Samtidig pågår forhandlingene i EU-rådet for fullt, og det kypriotiske formannskapet legger opp til en enighet i løpet av juni. Kilder tett på saken opplyser til Energi og Klima at en enighet i løpet av høsten er mer sannsynlig.