9 prosent av Norges areal defineres som myr, ulikt fordelt i fylkene. I lovforslag om forbud mot nedbygging av myr – som nå er ute på høring – foreslår regjeringen å verne hele dette arealet mot nedbygging, uavhengig av kvalitet eller størrelse på myrområdene. Begrunnelsen er enkelt forklart todelt:

• Forbudet skal hindre utslipp av CO_2.
• Forbudet skal bidra til å ta vare på natur som har mange viktige funksjoner.

Kampsak for SV

Til sammen har landets 357 kommuner per i dag satt av store myrområder til utbyggingsformål i sine arealplaner. Ja, så mye som 164 kvadratkilometer, ifølge Norsk institutt for naturforvaltning.

Under budsjettforhandlingene med regjeringen Støre høsten 2022 valgte SV å kjempe for strengere vern av myrene. Partiet fikk igjennom at regjeringen skulle «legge fram et forslag for forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023».

Men lovforslaget har latt vente på seg. Stadige utsettelser har vært til stor frustrasjon for SV som selvsagt gjerne ville ha forbudet vedtatt i den stortingsperioden som nå straks er over. Høringsfristen er lagt til november da et nytt storting for lengst er på plass.

Det er Miljødirektoratet som i sommer sendte ut lovforslaget og høringsdokumentet på vegne av Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. 

I dokumentet som nå er på høring, understreker Miljødirektoratet myras betydning for klimaregulering og klimatilpasning:

• De norske myrene lagrer rundt 950 mill. tonn karbon. Om karbonet slippes ut til atmosfæren, tilsvarer det omtrent 3,5 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter.
• I forbindelse med bruk av myra har vi i Norge, fra 1990 til 2021, hatt et gjennomsnittlig årlig utslipp av klimagasser fra bruk av myr på rundt 480 000 tonn CO₂-ekvivalenter, og aller mest etter 2010. Dette tilsvarer grovt regnet 1 prosent av de samlede norske klimagassutslippene.
• Bevaring og restaurering av myr er en anerkjent naturbasert løsning for klimatilpasning. For eksempel har myrer stor evne til å holde på vann, og kan dermed ha en flomdempende effekt. I tillegg kan myra fungere som en viktig barriere som forhindrer at skogbranner sprer seg.

Også myras betydning for naturmangfold beskrives, som for eksempel:

• Over 600 arter på den norske rødlista for arter (Artsdatabanken 2021) har våtmark som hovedhabitat.
• Av disse er 332 arter regnet som truede. Tap av areal er hovedårsaken til at de er oppført på denne lista. 

Dispensasjoner er mulig

Regjeringen foreslår at forbudet mot nedbygging av myr skal plasseres i plan- og bygningsloven etter modell fra byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen. Praksis viser at forbudet mot bygging i strandsonen ikke har vært et totalforbud, i årenes løp er det gitt utallige dispensasjoner.

Myras forkjempere i SV er derfor fremdeles ikke fornøyde. Partiets miljøpolitiske talsperson, stortingsrepresentant Lars Haltbrekken, sa til NTB i sommer at regjeringens forslag ikke vil berge myra blant annet fordi regjeringen vil gi kommunene mulighet til å gi dispensasjon fra forbudet.

– Sånn er det i strandsonen, og vi vet hvilken massiv nedbygging av strandsonen det har ført til. Vi mener det må være Statsforvalteren som har denne dispensasjonsretten, slik Miljødirektoratet opprinnelig foreslo, sa Haltbrekken.

Som det heter i høringsnotatet:

– Dersom en klar overvekt av interesser taler for det, kan kommunen likevel åpne for nedbygging av myr gjennom reguleringsplan. Forslaget innebærer dermed at arealavklaringer i kommuneplanens arealdel ikke er tilstrekkelig for å kunne bygge ned myr.

Forslaget om forbud som nå ligger på bordet, har ikke tilbakevirkende kraft dersom utbygging allerede er vedtatt i reguleringsplan:

– Forbudet mot nedbygging av myr gjelder ikke der det er vedtatt en rettslig bindende reguleringsplan. Slik plan kan bare vedtas dersom en klar overvekt av interesser taler for det.

Frp: – Veldig negative konsekvenser

Forslaget om nedbygging av myr engasjerer. Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen fra Frp uttalte følgende til TV2 i sommer:

– Dette er bare nok et mulig forbud som vil stå i veien for utbygging av boliger, veier, infrastruktur og all menneskelig aktivitet. Det er ganske dramatiske ting vi snakker om, som kan få veldig negative konsekvenser.

I et innlegg i Nationen i slutten av august skrev forsker Trond Simensen ved Norsk institutt for naturforskning og professor Anders Bryn ved Universitetet i Oslo at et forbud mot å bygge ned myr kan virke mot sin hensikt fordi det kan føre til tap av annen viktig natur:

– Vi foreslår heller å styrke kapasiteten i kommunal og regional arealplanlegging, basert på solid kunnskap og bedre kartgrunnlag (bl.a. over myr). Dette bør kombineres med tydelige statlige signaler og økonomiske insentiver som reduserer samlet nedbyggingstakt, samt tillit til et opplyst lokaldemokrati som kan balansere ulike hensyn i krevende plansaker.

Her kan du laste ned Forslag om endring av plan- og bygningsloven – forbud mot nedbygging av myr.

Her kan du sende inn høringssvar innen 1. november 2025.