Trump signerte en bunke presidentordrer på energi- og klimafeltet på sin første dag i Det hvite hus. De spenner fra global klimapolitikk (ut av Parisavtalen, som ventet) til finkornede reguleringer (dusjhoder og lyspærer).

Trump begrunner mange av ordrene med at USA er i en nødsituasjon i energisektoren. Et viktig aspekt ved dette er det sterkt økende kraftforbruket fra datasentre, knyttet til veksten i kunstig intelligens.

Det er ikke sikkert at alle ordrene blir satt ut i livet. Mange av dem vil ta lang tid å gjennomføre, eller de kan stoppe opp underveis i den politiske behandlingen eller i rettsvesenet, skriver Bloomberg. Dette erfarte Trump i sin første presidentperiode.

Her er en oversikt over Trumps første beslutninger.

Parisavtalen og global klimapolitikk

Utmeldingen av Parisavtalen sendes FN umiddelbart. Det er ett års «oppsigelsestid» – altså vil USA være ute i januar 2026. Da blir USA et av fire land i verden som står utenfor avtalen. De andre er Iran, Libya og Jemen.

Trump beordret samtidig at alle økonomiske bidrag som USA yter under FNs klimakonvensjon, skal stanses.

All støtte som USA gir til klimatiltak i utviklingsland (klimafinansiering), stoppes umiddelbart.

Frislipp av olje og gass

Flere områder skal åpnes for leting etter olje og gass. Dette gjelder også offshore og i Alaska.

Trump opphevet Joe Bidens stans i tildeling av nye lisenser for eksport av flytende naturgass (LNG).

Trump lover å fylle opp USAs strategiske petroleumsreserver til randen.

Stoppe Bidens klimatiltak

Utbetalinger fra føderale organer under Bidens klimapakke «Inflation Reduction Act» (IRA) og en infrastrukturlov skal stoppes umiddelbart. Ifølge Financial Times (abo.) gjelder dette lån på over 300 milliarder dollar. Ordren sendte sjokkbølger gjennom fornybar-sektoren.

Subsidiene under IRA har blant annet gått til energi- og klimarelaterte prosjekter, inkludert mye etablering av ny, grønn industri. Mye av pengene er imidlertid allerede bevilget. Skattekreditter, den viktigste delen av IRA, skal ikke bli berørt av Trumps ordrer.

Bidens American Climate Corps avvikles. Dette prosjektet skulle skape arbeidsplasser knyttet til kampen mot klimaendringene.

Miljødirektoratet EPA skal vurdere å avvikle arbeidet med prising av kostnadene ved klimagassutslipp (social cost of carbon).

Vindkraft, elbiler, energieffektivisering

Vind: Trump stopper midlertidig tildeling av konsesjoner til havvind i føderale farvann. Konsesjoner og lån til både landbasert vindkraft og havvind settes på pause. Innenriksministeren skal vurdere miljøkonsekvenser av vindkraft.

Sjansene for flere havvindprosjekter i USA er nå lik null, skriver Rystad Energy i en analyse. USA har nå 2,4 gigawatt (GW) med havvind som er under bygging. Disse vil ikke bli berørt, men 25 GW med prosjekter som er i tidlig fase, vil trolig ikke komme videre under Trump-regjeringen.

Det er uklart hvor mye makt presidenten har over konsesjonsprosessen for vindprosjekter, særlig prosjekter som har føderal konsesjon, skriver AP. Presidentordren vil trolig bli utfordret i rettsvesenet.

Elbiler: Støtte til utbygging av ladestasjoner avvikles. Fjerner Bidens mål om at halvparten av nye biler skulle være elektriske innen 2030. Planlegger å instruere miljødirektoratet EPA om å revurdere regler for andel elbiler solgt av bilprodusenter. Går inn for å fjerne dispensasjon California og andre delstater har fått til å sette utslippskrav til biler med forbrenningsmotor. Vurdere å fjerne subsidier eller annen type støtte til elbiler.

Energieffektivisering: Reguleringer som skal gi mer effektiv energibruk blir opphevet. Dette gjelder for produkter som dusjhoder, toaletter, vaskemaskiner, komfyrer, lyspærer og
oppvaskmaskiner.