Viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO og Tomasgard var blant innlederne på Klimafrokost om Norges klimamål for 2035 i regi av Norsk klimastiftelse tirsdag.

Klima- og miljødepartementet (KLD) er i sluttfasen av arbeidet med to sentrale styringsdokumenter i norsk klimapolitikk: Nytt klimamål for 2035 og en stortingsmelding om klimapolitikken for perioden frem til 2035. Regjeringen må legge frem dette senest 10. april – rett før påske – hvis Stortinget skal rekke å behandle sakene i vårsesjonen.

Statssekretær Astrid Hoem i KLD lovet på møtet at regjeringen vil legge frem et ambisiøst klimamål som er i tråd med Parisavtalen.

Norge er allerede sent ute med å melde inn et oppdatert klimamål og -plan (NDC) til FN under Parisavtalen. Målet gjelder perioden frem til 2035. Fristen var egentlig 10. februar, men bare et fåtall land overholdt den. Lederen for FNs klimakonvensjon sa nylig at landene må levere NDC innen september.

Klimamålet var ute på bred høring før nyttår. Regjeringen ba i høringen om synspunkter på et mål med et stort spenn fra 55 til 80 prosent utslippskutt i 2035, målt mot nivået i 1990. Mange av høringsinstansene ønsket et mål i den øvre delen av intervallet – 70–80 prosent.

• Fakta om Norges klimamål og utslipp på tilnull.no

Trygghet i omstillingen

LO gikk i sin høringsuttalelse inn for et mål på 80 prosent utslippskutt i 2035, eller som minimum 70-75 prosent, som er 2035-målet det antas at EU lander på.

NHO ønsker et mål på 70-75 prosent, likt EUs forventede mål.

Det er avgjørende å skape trygghet for folk i endringsprosessene som vil komme når økonomien skal omstilles, fremholdt Tomasgard på debattmøtet. Polarisering vil gjøre det vanskeligere å lykkes med omstillingen.

– Hvis du ikke klarer å skape trygghet, vil folk stille seg imot. Det handler om å få med folk på å forstå at arbeidsplassene blir mer utrygge dersom vi ikke gjennomfører de teknologiløftene som tilhører det grønne skiftet, sa Tomasgard.

Europas reaksjon på de ekstremt høye energiprisene i 2021-23 var syretesten på at en virkelig mener alvor med det grønne skiftet, fremholdt han: Selv i den situasjonen holdt Europa fast ved høye CO₂-kostnader gjennom kvotemarkedet.

Tomasgard og Hauglie fra NHO var samstemte i at Norge trenger mer fornybar kraft for å klare omstillingen i industrien.

– Det viktigste for oss er at man får opp mer produksjon av fornybar kraft, sa Hauglie.

Tomasgard pekte på at industrien er den sektoren som er mest sensitiv for energiprisene. Uten mer kraft og mer energieffektivisering vil vi styre mot nedleggelse av industri i Norge, fremholdt han.

– Det vi er redd for, er at vi skal saldere klimaregnskapet og energibalansen med nedlagt industri, sa Tomasgard.

Sp vil ha ny elektrifiseringsdebatt

Parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet mener Norges mål for 2035 skal være mer ambisiøst enn 2030-målet, slik Parisavtalen krever. Men Sp har ennå ikke tatt stilling til hvor ambisiøst målet bør være.

I dag har Norge både et 2030-mål som er meldt inn under Parisavtalen, og et nasjonalt «omstillingsmål». Sp er veldig skeptisk til å ha et omstillingsmål også for 2035, sa Arnstad. Partiet vil ikke innskrenke muligheten til å bruke fleksible mekanismer til å ta kutt i utlandet.

Arnstad trakk spesielt frem elektrifisering av olje- og gassinstallasjonene på sokkelen som et tiltak som bør diskuteres på nytt.

– Målet med elektrifisering av sokkelen er nullutslipp, men andre nullutslippsalternativer enn elektrifisering med kraft fra land kommer ikke i betraktning, sa Arnstad.

Det er allerede en anstrengt kraftsituasjon i fastlandsindustrien, sa hun.

– Det reserveres så mye kraft til oljeindustri og elektrifisering at jeg tror dagens fastlandsindustri allerede føler på det problemet. Hvis det er sånn at fastlandsindustrien taper på at oljeindustrien blir elektrifisert, da har vi en klimapolitisk utfordring. Det minste vi bør bidra til, er at vi vurderer andre nullutslippsalternativ enn ren elektrifisering av kraft fra land, sa Arnstad.

Hun håper et slikt tiltak kan samle flertall i Stortinget.