200 uttalelser er kommet inn til Klima- og miljødepartementets høring om Norges nye klimamål for 2035. Fristen gikk ut 1. januar.

Energi og Klima har gått gjennom rundt 60 av uttalelsene. Vi har valgt ut organisasjoner fra nærings- og arbeidsliv, miljø- og klima, universiteter og forskningsinstitusjoner, kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere samt store bedrifter. Se oversikt nederst i artikkelen.

70-80 prosent i 2035

Regjeringen ba i høringsnotatet om innspill på et klimamål i et intervall fra 55 til 80 prosent utslippskutt i 2035 sammenlignet med nivået i 1990. Det store flertallet av uttalelsene vi har lest, går inn for at målet settes i den øvre delen av dette intervallet – altså 70 til 80 prosent.

Norge skal i år melde inn et mål for 2035 som del av de internasjonale forpliktelsene under Parisavtalen. Fra før har Norge meldt inn et mål om 55 prosent utslippskutt innen 2030, som skal oppfylles i samarbeid med EU. Les mer om Norges klimamål.

Svært mange av høringsinstansene følger Miljødirektoratets anbefaling om et mål på 80 prosent utslippskutt, der 60 prosent av kuttene skal tas innenlands. De resterende 20 prosent – en firedel – vil tas ved å bruke ulike internasjonale ordninger for samarbeid om utslippskutt, hovedsakelig gjennom klimasamarbeid med EU eller ved å kjøpe kvoter under Parisavtalens artikkel 6.

Enkelte mener det er mulig å ta en høyere andel av kuttene innenlands. Statsforvalteren i Rogaland og Bellona går inn for at 70 prosent kuttes hjemme og 10 prosent ved kvotekjøp ute. Oslo kommune mener at et mål på 60 prosent kutt innenlands er for lite ambisiøst.

«Utslippene bør i hovedsak tas nasjonalt, og vi anbefaler en målsetning om 70 % kutt i norske utslipp i 2035 sammenliknet med 1990. Rogalandssamfunnet er overmodent for klimaomstilling, og lave ambisjoner kan bidra til at omstillingen går tregere, noe som blant annet kan medføre tap av konkurransekraft til andre land og regioner», skriver statsforvalter Bent Høie i Rogaland i uttalelsen.

Det er noe varierende innspill til sammensetningen av et 2035-mål. NHO vil at målet skal nås i samarbeid med EU. Vi kan også ha mål for hvor mye som skal kutte innenlands, men dette trenger ikke Norge å melde inn under Parisavtalen, mener NHO. Aller helst vil NHO at Norge helt og fullt blir del av EUs klimaforpliktelser, slik at vi ikke lenger har en egen innmelding av klimamål til FN under Parisavtalen.

Statistisk sentralbyrå (SSB) vil også at hele målet skal nås i samarbeid med EU, uten et mål for kutt innenlands.

Hva slags ordninger som skal kunne brukes til å kutte utslipp utenfor Norge, er det også ulike syn på. Flere viser seg skeptiske til bruk av kvotekjøp og samarbeid gjennom for eksempel ordningene under Parisavtalen. Kvotekjøp bør i størst mulig grad skje fra EU-land, skriver Zero. Bellona og Naturvernforbundet ønsker kvotekjøp kun i EU.

Sintef og NTNU har selskap av flere når de advarer mot utstrakt bruk av kvotekjøp, fordi det kan svekke arbeidet med omstilling i Norge.

Videreføre EU-samarbeidet?

Norge har et omfattende samarbeid med EU om klimapolitikken. Klimaavtalen med EU løper imidlertid bare til 2030. I høringsnotatet ba regjeringen om synspunkter på en videreføring av avtalen. Regjeringens forslag er å avvente utviklingen av klimaregelverket i EU før en bestemmer seg for en videreføring.

Et betydelig antall av uttalelsene Energi og Klima har lest, går inn for at samarbeidet med EU videreføres. Noen eksempler: LO, NHO, Finans Norge, Fornybar Norge, Norsk Industri, Spekter, Tekna, Trondheim kommune, Cicero, SSB, Zero, Norsk klimastiftelse og WWF. Vi har ikke sett noen som går inn for å avvikle samarbeidet.

• Les også:LO og NHO er ikke på talefot for tiden, men de står samlet om en viktig beskjed til regjeringen: Norge må oppdatere klimaavtalen med EU nå, skriver korrespondent Alf Ole Ask.

Mange deler LO og NHOs standpunkt her. Flere av uttalelsene går inn for en rask avklaring av det videre samarbeidet med EU.

• «Siden EU er Norges viktigste handelspartner bør Norge snarest avklare at man ønsker å fortsette klimasamarbeidet med EU,» skriver Cicero Senter for klimaforskning.
• «Norge bør ikke vente på at ny klimalovgiving blir vedtatt i EU før Norge forbereder seg på videre klimasamarbeid», skriver Trondheim kommune.

Hva med opptak og utslipp fra skog og arealbruk?

I høringsnotatet foreslår regjeringen å behandle skog- og arealbrukssektoren slik som i dag, under klimamålet for 2030. Det vil si at sektoren regnes med i klimamålet, men bare såkalte addisjonelle opptak og utslipp av karbon – altså effekten av nye tiltak på opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren.

Et alternativ ville vært å gjøre som EU: At alle opptak og utslipp i sektoren regnes med i klimamålet. Et lite mindretall av høringsuttalelsene går inn for en slik endring, som Bergen og Stavanger kommuner og Motvind.

En annen mulighet for skog- og arealbrukssektoren er å opprette separate mål for utslipp og opptak av karbon. Klimautvalget 2050 og Miljødirektoratet har anbefalt at Norge gjør dette.

Dette forslaget, eller varianter av det, stiller mange av høringsuttalelsene seg bak. Eksempler er KS, Finans Norge, Bondelaget, Universitetet i Oslo, Norsk Industri, Framtiden i våre hender, NMBU, NIM og Naturvernforbundet.

• «Norge bør melde inn et separat mål for skog- og arealbrukssektoren som gir reduserte utslipp og økt opptak på både kort og lang sikt,» skriver Sintef og NTNU i en felles høringsuttalelse.
• «Egne klimamål for skog- og arealbrukssektoren kan bidra til å koble klimapolitikken med nasjonale mål for naturmangfold og internasjonale forpliktelser for bevaring av natur», skriver Finans Norge.